Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 18. april 2014 23:54

Krystall-klar beskjed fra Utdanningsforbundet til Byrådets arbeid med budsjett 2015:

"Skolebudsjettet for 2014 var det dårligste driftsbudsjettet for Osloskolen noen gang etter innføringen av reform -94 og reform -97. Siden 2010 frem til 2014 har budsjettkutt og 80 % demografikompensasjon medført ca. 300 millioner kroner mindre til Utdanningsetaten, samtidig som Osloskolen har mottatt ca. 6000 flere elever.

Samtidig står det i økonomiplanen at Osloskolens budsjetter ytterligere skal reduseres med ca. 330 millioner fra 2014 til 2017, selv om det er forventet ca. 4500 flere elever i perioden. Utdanningsetaten (konsekvensanalyse, 2014-budsjettet) har regnet ut at det vil kunne innebære inntil 641 færre lærerårsverk fram til 2017 (ut fra 2013-tall).

En av Osloskolens overordnede målsetninger er at 90 % skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2015. I 2007 var resultatet 74 % og i 2013 var det fortsatt 74 %."

Les hele henvendelsen nedenfor.

Til

Byrådsavdelingene for finans og kultur og utdanning.

Til Byrådets rammekonferanse i mars 2014.

Store utfordringer i barnehager og skoler

Utdanningsforbundet er i det store og hele enige i byrådets hovedmålsetninger for kommunens barnehager og skoler. Vi ønsker høy kvalitet i tilbudet, vi ønsker læring, vi ønsker et tilbud tilpasset barna og elevenes behov, vi ønsker kunnskapsutvikling, vi ønsker kvalitetssystemer og vi ønsker offensive mål.

For å få til dette trenger vi offensive politikere og offensive budsjetter. Dessverre står de senere års budsjettkutt i direkte motsetning til uttalte kvalitetsambisjoner.

Barnehage:

Byrådet har, gjennom prosjekt Oslobarnehagen og Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, store visjoner for barnehagene i Oslo kommune. Samtidig skal barnehagene innfri de kvalitetskrav som ligger til samfunnsmandatet gitt av lov om barnehager med forskrifter. Det er flott at byrådet ser viktigheten av kvaliteten i barnehagene. Slik vi ser det forplikter dette også politikerne til å se på rammevilkårene barnehagene har for å levere et tilbud av slik kvalitet. Det synes å være enighet om at kompetanse og bemanning er viktige kriterier for at barnehagene skal kunne gi barn og foreldre et godt barnehagetilbud. Utdanningsforbundet Oslo mener derfor at det å rekruttere og beholde førskolelærere i Oslos barnehager er et område som til nå har hatt for liten prioritet fra byrådet. Det at grunnbemanningsavtalen nå anerkjennes som en tariffavtale mener vi er et viktig ledd for å sikre barnehagenes rammevilkår.

Slik de økonomiske rammene er i Oslo kommunes bydeler, vil budsjettbehandlingene i bydelene først og fremst dreie seg om hvor man skal kutte. Da vil barnehagene bli satt opp mot andre viktige områder. Vi registrerte etter budsjettforhandlingene i fjor, som tidligere år, at dette får konsekvenser for bemanningen i barnehagene og dermed også en reduksjon i kvaliteten barnehagene kan tilby barn og foreldre.

Med rammefinansieringen av barnehagene gis det ikke tydelig signal på hva bydelen må prioritere innenfor feltet. 90 prosent av driftsutgiftene i Oslo kommunes barnehager er personalkostnader. Når bydelen, med sine økonomiske forutsetninger, må redusere i tilbudet vil det få betydning for bemanningen. Dette får spesielt konsekvenser for fagsentrene, ledelsesressurs og muligheten til å sette inn vikar ved sykdom.

Utdanningsforbundet Oslo ønsker at byrådet utreder muligheten for å opprette en egen barnehageetat.

Skole:

Skolebudsjettet for 2014 var det dårligste driftsbudsjettet for osloskolen noen gang etter innføringen av reform -94 og reform -97. Siden 2010 frem til 2014 har budsjettkutt og 80 % demografikompensasjon medført ca. 300 millioner kroner mindre til Utdanningsetaten, samtidig som osloskolen har mottatt ca. 6000 flere elever.

Samtidig står det i økonomiplanen at Osloskolens budsjetter ytterligere skal reduseres med ca. 330 millioner fra 2014 til 2017, selv om det er forventet ca. 4500 flere elever i perioden. Utdanningsetaten (konsekvensanalyse, 2014-budsjettet) har regnet ut at det vil kunne innebære inntil 641 færre lærerårsverk fram til 2017 (ut fra 2013-tall).

En av Osloskolens overordnede målsetninger er at 90 % skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2015. I 2007 var resultatet 74 % og i 2013 var det fortsatt 74 %.

På neste side skriver vi litt mere utfyllende om de fem hovedpunktene vi mener må adresseres.

1. Styrerressurs, barnehage

I byrådets budsjettforslag blir det uttalt at god ledelse er viktig for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vi er enige i dette. Barnehageloven sier at hver barnehage skal ha en daglig leder hvis oppgaver blir beskrevet i de generelle merknadene til loven. I ot.prp. nr. 72 (forarbeidet til loven)fremsettes det at det som er sagt om styrers oppgaver tilsier at styreren daglig bør være mest mulig tilstede i barnehagen. Departementet sier at ved samordning av ledelse i barnehagene så er det en forutsetning at det ikke medfører en svekkelse av styrerressursen. Vi har en situasjon i Oslo kommune hvor Utdanningsforbundet Oslo vanskelig kan se at intensjonen i barnehageloven overholdes. Flere bydeler har i denne budsjettrunden kuttet styrertillinger, og mange har også gjort ved tidligere år. Bydel Sagene vedtok for kort tid siden å kutte to styrerstillinger og i skrivende stund er bydel Grünerløkka i en prosess hvor det vurderes å kutte fra 27,7 til 20 styrere. Altså en reduksjon på 28 %.

Byrådets tiltak for god ledelse er å innføre et kommunalt lederprogram for styrere i oslobarnehagen. Utdanningsforbundet Oslo mener Oslo kommune først må sikre at styrerressursen er slik at styrers mandat gitt av barnehageloven blir ivaretatt.

2. Fagsentrene, barnehage

Barnehagelovens § 2 presiserer i merknadene at alle barn skal kunne nyttiggjøre seg det tilbudet som blir gitt og at barn med særskilte behov kan trenge et spesielt tilrettelagt barnehagetilbud for å sikres et fullverdig tilbud. Opplæringsloven § 5-7 sier at barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp.

Fagsentrene bistår barnehagene med kompetanse og ressurser for å ivareta barns rett beskrevet i ovennevnte lovparagrafer. Barnehagene søker fagsentrene om bistand til barn som kommer inn under § 2 i barnehageloven. Tidligere lå det en tildeling til bydelene, «tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne». Disse midlene er, fra og med 2013, innlemmet i den ordinære kriteriefordelingen og bydelene vedtar i sine budsjetter hvordan den tildelte rammen fordeles i den enkelte bydel. Vedtak knyttet til opplæringsloven fattes etter en sakkyndig vurdering av PPT. En slik sakkyndig vurdering kan anbefale et timeantall, minimum-maksimum. Særskilte tildelinger og sentrale avsetninger til tiltak i henhold til opplæringsloven § 5-7 er den samme summen i 2014 som det var budsjettert med i 2011.

Utdanningsforbundet Oslo ser at bydeler kutter i ressurser til fagsentrene i sine budsjetter. Vi får tilbakemeldinger om at det ytterst sjelden gis ressurser til barn etter Barnehageloven § 2 og at vedtak etter Opplæringsloven § 5-7 legges på minimum timeantall og at vedtak til flere barn slås sammen. Søndre Nordstrand vedtok, i budsjettbehandlingen for 2014, å kutte en konsulent på fagsenteret og å holde en stilling vakant under en fødselspermisjon. Bydel Søndre Nordstrand sier i et svar til oss, før årets budsjettvedtak, at «Bydelen har i 2013 flere vedtak på noe lavere antall timer enn i 2012. Vedtakene som fattes forholder seg til sakkyndig vurdering til det enkelte barn og i all hovedsak ligger våre vedtak på det laveste angitte timetall i vurderingen fra PPT. Bydelen erkjenner at å sikre et optimalt tilbud innen eksisterende budsjettrammer er utfordrende. Imidlertid gjøres det kvalitetsmessig grundige faglige vurderinger for alle barn med innmeldt behov, og bydelen opplever at lovkravet knyttet til spesialpedagogisk oppfølging dekkes.

Utdanningsforbundet Oslo er bekymret for tilbudet til de barna som trenger ekstra oppfølging i barnehagen. Antall barnehageplasser øker i Oslo, og det er ingen utsikter til at denne utviklingen vil reversere. Fagsentrene i bydelene bør derfor få styrket sine ressurser i takt med barnetallet og ikke bli utsatt for budsjettkutt slik vi ser i dag.

3. Vikarsituasjon i både barnehage og skole

Skole: Våren 2011 utførte Utdanningsforbundet Oslo en vikarundersøkelse[1] blant grunnskolene. 94 skoler svarte og i løpet av en uke var det over 7000 undervisningstimer med vikarbehov. Kun 17 % av disse undervisningstimene ble dekket av kvalifisert vikar. Utdanningsforbundet har over 6000 medlemmer som arbeider i osloskolen og tilbakemeldingene vi får tilsier at situasjonen ikke har bedret seg.

Barnehage: Mange bydeler har som hovedregel at det ikke settes inn vikar før 16 dager fravær. Barnehagene må løse sykefravær med å organisere personalet og barn i barnehagen som helhet og planlagte pedagogiske aktiviteter utgår. I Kommunerevisjonens forvaltningsrevisjonsprosjekt om kvalitet i Jettegryta barnehage (rapport 11/2013) anbefaler de at det i større grad bør benyttes vikar ved korttidsfravær. Bydel Søndre Nordstrand uttaler til denne anbefalingen at dette er et budsjettspørsmål. Dette er et signal om at barns beste ikke blir vurdert fra et overordnet nivå, men at bydelens budsjettsituasjon er styrende når vikarsituasjonen i barnehagene vurderes. Når bydelsbudsjettene reduseres ser vi at bydeler legger inn inntjening på sykelønnsrefusjonen fra NAV, også kalt lønnskrap.

4. 80 % demografikompensasjon, skole

Oslo er i en vekstperiode og det innebærer at Osloskolen vil tape ca. 105 millioner i inneværende økonomiplanperiode. Årsaken er at det er estimert ca. 6000 flere elever til 2017 og de blir ikke fullfinansiert.

5. Gruppestørrelse og resultatutvikling, skole

Antall elever pr. lærer ved vanlig undervisning i grunnskolen (gruppestørrelse 2) er høyest i Oslo sammenlignet med de ti andre største byene i Norge. I videregående skole ser vi det samme og antall elever per årsverk har der økt med over 11 % bare i perioden fra 2010 til 2012. Mange elever pr. lærer betyr mindre tilpasning til hver enkelt elev og Oslo har store utfordringer med å nå målet om 90 % fullført og bestått i 2015. Resultatutviklingen (2013) har dessverre vært nøytral siden 2007 (74 %). Oslo kommune har også fått pålegg fra Fylkesmannen i enkelte tilfeller, fordi gruppestørrelsene har vært for store.

Det er viktig å gi elevene som er definert etter Opplæringsloven §2.8 og §5.1, faglærere som er kvalifisert for denne gruppen elever. (§2.8 – språklige minoriteter og  §5.1 – rett til spesialundervisning).

All leksehjelp må gis av kvalifisert pedagogisk personale.

Disse punktene og flere er grundigere beskrevet i Utdanningsforbundet Oslos «Budsjettuttalelse for 2014». Ta gjerne kontakt med oss på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller tlf. 23 13 81 00.

Med vennlig hilsen

Terje Vilno (Leder)

Stine Sund (Hovedtillitsvalgt barnehage)

Ole Otterstad (Fylkesstyremedlem grunnskole)

Rune Chr Lang (Hovedtillitsvalgt videregående skole).

[1] Utdanningsforbundet Oslo er ikke et forskningsinstitutt og således må undersøkelsen tolkes veiledende.