Barn og Unge

Oslobarnehagen – landets beste?

Oslobarnehagen – landets beste?

"For tre år siden vedtok bystyret en visjon om at Oslos barnehager skulle bli landets beste. En storslagen visjon man skulle tro innebar en viss prioritering av byens barnehager. Likevel mener Utdanningsforbundet Oslo at det er det motsatte som har skjedd, " skriver Hanne Brunvoll og Halvor Kolsrud på vegne av Utdanningsforbundet i Oslo i et gjesteblogginlegg.

Og som et eksempel nevner de:

"Gjennom Prosjekt Oslobarnehagen har vi fått en rekke standarder som regulerer hverdagen. Hver for seg er noen av standardene gode, men til sammen er de med på å innsnevre pedagogenes frihet og detaljregulere arbeidet. Resultatet er at barnehagelærerne må bruke mer tid på å administrere og fylle ut skjemaer, og mindre tid til pedagogisk arbeid sammen med barna. Er det slik vi skal få landets beste barnehager?"

Les hele innlegget nedenfor.

 

Oslobarnehagen – landets beste?

Av Hanne Brunvoll og Halvor Kolsrud, Utdanningsforbundet i Oslo

 

For tre år siden vedtok bystyret en visjon om at Oslos barnehager skulle bli landets beste. En storslagen visjon man skulle tro innebar en viss prioritering av byens barnehager. Likevel mener Utdanningsforbundet Oslo at det er det motsatte som har skjedd. I løpet av de siste tre årene har Oslo kommune sørget for:

-          Kutt i støttepersonell for barn med nedsatt funksjonsevne

-          Salg og konkurranseutsetting av velfungerende barnehager

-          Kutt i ledelse i barnehager

-          Reduksjon av pedagogstillinger til fordel for ufaglærte stillinger

-          Reduksjon i vikarmidler

-          Detaljstyring av barnehagens innhold

-          Forslag om en brutal endring av samfunnsmandatet ved å innføre læringsmål i barnehagen

Vi klarer ikke å forstå hvordan dette skal gi landets beste barnehager.  

En av de mest dramatiske utviklingstrekkene er kuttene til de barna som trenger oss mest. For fem år siden var det 686 barn som fikk innvilget ekstra ressurser i barnehagen. Ressurser som skulle bistå atferdsproblematikk, språkutvikling, fysiske handicap og annet. I fjor var det kun 502 barn som fikk innvilget slike ressurser, på tross av at det da var 3000 flere barn i Oslos barnehager. Og ikke bare er det færre som får innvilget hjelp, de som fortsatt får hjelp får mindre. Hva skjedde med mantraet om tidlig innsats? Er det slik vi skal få landets beste barnehager?

Gjennom salg og konkurranseutsetting av barnehager har noen av kommunens mest velfungerende barnehager blitt pulverisert. Barnehagene ble valgt ut fordi de var dyrest i drift, noe som i praksis betydde at de hadde det mest stabile og erfarne personalet, og dermed høye lønnsutgifter. Resultatet har blitt at en rekke ansatte har sluttet, og de sterke fagmiljøene har smuldret opp. Er det slik vi skal få landets beste barnehager?

Ledelse i barnehagene er et annet område hvor vi opplever store kutt. Styrerressursen blir redusert og samlet i team med ansvar for flere barnehager. Dermed blir det mindre tilstedeværelse av leder i den enkelte barnehage, som igjen fører til mindre oppfølging av ansatte. I Oslos barnehager er mer enn hver femte pedagogiske ledere på dispensasjon fra utdanningskravet, og disse får nå mindre oppfølging enn noen gang. Flere konfliktsaker i barnehagene skyldes fraværende ledelse. I tillegg delegeres stadig flere styreroppgaver til pedagogisk leder, noe som tar pedagogene vekk fra det direkte arbeidet med barna. Er det slik vi skal få landets beste barnehager?

En ny tendens det siste året har vært å erstatte pedagoger med assistenter for å spare penger. Der flere kommunale barnehager før hadde høyere pedagogdekning enn lovens minstekrav, er det snart ingen igjen. Fagmiljøene bygges ned, noe vi vet er en av de viktigste årsakene til at barnehagelærere slutter i barnehagen. Er det slik vi skal få landets beste barnehager?

Som om ikke det var nok, ser vi stadig større reduksjoner i vikarmidlene. Det blir stadig vanligere å ikke sette inn vikarer før det har gått 16 dager eller mer. På tross av en grunnbemanningsavtale som skal sikre tre voksne på en avdeling med 18 barn, er det større deler av året kun er to voksne til stede. Sykefraværet i barnehager er høyt, og selv om det finnes gode tiltak for å redusere fraværet, er det et arbeidssted som vil ha høyere sykefravær enn mange andre plasser i samfunnet. Omsorg og nærhet er en viktig del av barnehagen, men også en smitterisiko. Hyppige løft og mange bøy øker sjansene for belastningsskader. Når det ikke settes inn vikar svekker det kvaliteten på tilbudet. Barna får mindre tett oppfølging, og dagene handler mer om å få ting til å gå rundt, enn til å fylle dem med pedagogisk innhold. Er det slik vi skal få landets beste barnehager?

Gjennom Prosjekt Oslobarnehagen har vi fått en rekke standarder som regulerer hverdagen. Hver for seg er noen av standardene gode, men til sammen er de med på å innsnevre pedagogenes frihet og detaljregulere arbeidet. Resultatet er at barnehagelærerne må bruke mer tid på å administrere og fylle ut skjemaer, og mindre tid til pedagogisk arbeid sammen med barna. Er det slik vi skal få landets beste barnehager?

I fjor kom byrådet med en melding om sosial mobilitet. Den hadde mange gode intensjoner, men også noen punkter som kan føre til dramatiske endringer for barnehagene. Blant annet var et av de foreslåtte tiltakene «Ta initiativ til endringer i Barnehageloven slik at det blir mulig å sette opp tydelige mål for hva barn skal lære i barnehagen». Nyere forskning viser at barn lærer mer i egeninitiert lek, og at læring kan svekkes ved formell skolepreget aktivitet i denne alderen.  Å innføre læringsmål i barnehagen er å gå på tvers av den nordiske barnehagetradisjonen som er vel anerkjent i resten av verden. Er det slik vi skal få landets beste barnehager?

Totalt utgjør dette en svært krevende situasjon for Oslos barnehager. Store visjoner er flott, men faktisk handling er likevel mye viktigere.  Dårlig bydelsøkonomi er  en viktig årsak til ressursproblemene for sektoren. De har opplevd kutt hvert år de siste ti årene, og nye kutt er varslet i flere år framover. I tillegg ser Utdanningsforbundet Oslo at vi er på konfronterende kurs med sittende byråd. Mål og visjoner er ikke i tråd med prioriteringene av sektoren, og vi ser en stadig økende politisk innblanding i barnehagens innhold. Fagmiljøene blir i liten grad lyttet til.

I denne situasjonen er politiske påvirkning viktigere enn noen gang. Det er disse endringene våre medlemmer er mest opptatte av. Lønn og arbeidsvilkår er viktig for mange, og barnehagelærere er en gruppe som ligger helt på bunnen når det gjelder livslønn. Likevel er engasjementet blant våre medlemmer aller størst når det gjelder hvilket tilbud de får lov til å gi barna i barnehagen. Vi brenner for arbeidet vårt og vil kjempe sammen til det beste for byens barnehager.

Legg til kommentar