Barn og Unge

Lærerstreiken: Løsningen ble i den retning jeg foreslo i februar

Lærerstreiken: Løsningen ble i den retning jeg foreslo

Den enighet som mandag ble etablert mellom KS og lærerorganisasjonene - og som gjorde at streiken kunne avblåses - er i samsvar med retningen på det forslag jeg fremmet i KS sitt hovedstyre allerede i februar. Mye av kjernen i konflikten har vært et ønske om å etablere arbeidsgivers ensidige – lokale -  styringsrett. Rett nok skulle rektor drøfte arbeidstid og organisering med ansattes tillitsvalgte, men dernest ønsket flertallet i KS sitt hovedstyre at skoleeier/rektor ensidig skulle beslutte.

Jeg foreslo i KS sitt hovedstyre i februar en annen retning: at dagens arbeidstidsavtale opprettholdes, og eventuelle endringer av denne skal skje med basis i drøftinger og enighet med de ansattes organisasjoner. Kjernen her er siste del av setningen: Endringer skal skje med basis i en tillits- og enighetskultur.

I den avtale man nå har framforhandlet ivaretar nettopp kjernen i det jeg foreslo. Nå heter det: «Arbeidstid på skolen fastsettes ved partsenighet ved den enkelte skole.» Og i realiteten har de ansatte, ved deres tillitsvalgte, fått vetorett: «Ved uenighet om hvilken løsning som skal velges, sendes tvisten inn til de lokale parter i kommunen/fylkeskommunen. Hvis partene på kommune/fylkeskommunenivå ikke blir enige, gjelder det forslaget med minst omfang av arbeidstid på skolen. Resultatet må ikke ligge under tabellens rammer for det aktuelle skoleslag.»

Forhandlingsresultatet på dette punktet er klokt. Skal man bygge opp en tillitskultur må ansatte og ledelse være på samme lag. Dette har jeg beskrevet nærmere i min kronikk i Dagbladet for et par uker siden. Nå må vi få fokus på alle tidstyvene og kontroll- og rapporteringsregimene som gjør at lærerne i stadig mindre grad får tid til det de er utdannet for og motivert til: undervisningen.

Når jeg allikevel ved den avsluttende behandling i KS sitt hovedstyre opprettholdt mitt forslag om en nasjonal arbeidstidsavtale, og stemte i mot det framforhandlede resultat, er dette ut fra behovet for en nasjonal og overordnet styring på utdanningspolitikken.