Barn og Unge

Oslo Krisesenter: Utilstrekkelig hjelpetilbud til ungdom som utsettes for æresrelatert vold/utstøtelse/tvangsekteskap

Oslo Krisesenter: Utilstrekkelig hjelpetilbud til ungdom som utsettes for æresrelatert vold/utstøtelse/tvangsekteskap

Oslo Krisesenter med et alvorlig varsko:"Ungdom som utsettes for æresrelatert vold/utstøtelse/tvangsekteskap er ofte i en spesielt sårbar situasjon, noe vi opplever at systemet rundt ungdommene ikke alltid fanger opp. Noen er spesielt sårbare fordi de utsettes for press og tvang om ekteskap og et liv de selv ikke ønsker å leve. Mange har allerede opplevd omsorgssvikt og vold fra tidlig alder. Når de så bryter med familien for å slippe kontroll eller tvangsekteskap, blir alle bånd til familien og storfamilien kuttet. Dette betyr at ungdommene i praksis blir stående uten nettverk og familie, og blir svært ensomme. I denne prosessen skjer mye bearbeiding av reaksjoner på vold og traumer etter vold, og mange har problemer med å følge opp avtaler, studier og jobb.

Det er viktig at NAV og andre instanser har kunnskap om denne gruppen og ser det helhetlige behovet. Mange av disse ungdommene har i stor grad vært kontrollert og har liten kunnskap om eksempelvis økonomi og om det norske systemet. De havner ofte i økonomiske problemer og trenger mye veiledning.

Vi ser imidlertid at sosialtjenesten i NAV iblant stiller altfor høye krav til ungdommer som ikke på det aktuelle tidspunktet er i stand til for eksempel å jobbe. Saksbehandlerne i NAV har ofte så mange brukere å forholde seg til at de vanskelig kan bli kjent med/se den enkeltes behov, på tross av alle flotte intensjoner som denne, som står i Oslo kommunes handlingsplan for psykisk helsearbeid : «Brukerorientering og brukerperspektiv skal stå sentralt i Oslo kommunes psykiske helsearbeid. Brukeren og brukerens erfaringer og mål anerkjennes som en del av kunnskapsgrunnlaget når tilbud og tiltak skal utformes.»

Etter å ha vært i kontakt med NAV Intro, som har en grundigere gjennomgang av ungdommenes situasjon, bakgrunn og kunnskap, ser vi at NAV Intros konklusjon i flere tilfeller er motsatt av sosialtjenestens vilkår. Disse vilkårene samsvarer ofte ikke med enkeltmenneskers situasjon, og tyder tvert i mot på at saksbehandlerne ikke har hatt tid til å sette seg inn i disse menneskenes behov, evne og øvrig livssituasjon," skriver Oslo Krisesenter blant annet i en henvendelse til Oslo kommune.

Innspill til Oslo kommunes handlingsplan for psykisk helsearbeid 2015-2018

I Bokollektivet, som er tilknyttet Oslo Krisesenter, har vi merket oss at handlingsplanen, selv om den så vidt tar for seg mennesker med minoritetsbakgrunn, ikke inneholder noe spesifikt om vår brukergruppe og deres spesielle behov. Vi vil derfor bidra med innspill.

Bokollektivet er et tilbud til minoritetskvinner og -menn som er på flukt fra familien grunnet tvang, trusler eller vold, herunder tvangsekteskap enten før eller etter inngått ekteskap. Målgruppen er kvinner og menn som trenger mer oppfølging og over noe lenger tid enn det krisesenteret normalt er ment å skulle tilby. Bokollektivet gir beskyttelse og oppfølging i et kollektiv med 5 plasser for kvinner, samt 11 plasser i leiligheter på hemmelig adresse for kvinner, menn og par.

Ungdom som utsettes for æresrelatert vold/utstøtelse/tvangsekteskap er ofte i en spesielt sårbar situasjon, noe vi opplever at systemet rundt ungdommene ikke alltid fanger opp. Noen er spesielt sårbare fordi de utsettes for press og tvang om ekteskap og et liv de selv ikke ønsker å leve. Mange har allerede opplevd omsorgssvikt og vold fra tidlig alder. Når de så bryter med familien for å slippe kontroll eller tvangsekteskap, blir alle bånd til familien og storfamilien kuttet. Dette betyr at ungdommene i praksis blir stående uten nettverk og familie, og blir svært ensomme. I denne prosessen skjer mye bearbeiding av reaksjoner på vold og traumer etter vold, og mange har problemer med å følge opp avtaler, studier og jobb. Det er viktig at NAV og andre instanser har kunnskap om denne gruppen og ser det helhetlige behovet. Mange av disse ungdommene har i stor grad vært kontrollert og har liten kunnskap om eksempelvis økonomi og om det norske systemet. De havner ofte i økonomiske problemer og trenger mye veiledning.

Vi ser imidlertid at sosialtjenesten i NAV iblant stiller altfor høye krav til ungdommer som ikke på det aktuelle tidspunktet er i stand til for eksempel å jobbe. Saksbehandlerne i NAV har ofte så mange brukere å forholde seg til at de vanskelig kan bli kjent med/se den enkeltes behov, på tross av alle flotte intensjoner som denne, som står i handlingsplanen: «Brukerorientering og brukerperspektiv skal stå sentralt i Oslo kommunes psykiske helsearbeid. Brukeren og brukerens erfaringer og mål anerkjennes som en del av kunnskapsgrunnlaget når tilbud og tiltak skal utformes.»

Etter å ha vært i kontakt med NAV Intro, som har en grundigere gjennomgang av ungdommenes situasjon, bakgrunn og kunnskap, ser vi at NAV Intros konklusjon i flere tilfeller er motsatt av sosialtjenestens vilkår. Disse vilkårene samsvarer ofte ikke med enkeltmenneskers situasjon, og tyder tvert i mot på at saksbehandlerne ikke har hatt tid til å sette seg inn i disse menneskenes behov, evne og øvrig livssituasjon.

I tillegg til for høye krav ser vi også manglende tiltak som kunne hjulpet ungdommene til å klare å oppfylle vilkårene, at det ikke tas eget hensyn til deres sikkerhet (noen har et høyt trusselbilde), og at det er svært vanskelig å få en individuell plan- forsøk på å få til dette har blitt avvist med begrunnelse om at dette er langvarige tjenester som våre brukere ikke faller inn under. Vi mener en individuell plan vil være svært hensiktsmessig, og støtter således kommunens anbefaling om at alle som har behov for koordinerte tjenester over tid, får tilbud om individuell plan og koordinator.

Noen brukere hos oss har også fått avslag fra DPS etter henvisning fra fastlege. Vi ser dessuten at noen lar være å gå fordi det er dyrt å gå i behandling når en kun lever på sosialhjelp, og at noen føler de får det verre av å gå i behandling. Vi har fått tilbakemeldinger på at noen først og fremst trenger stabiliserende behandling framfor å gå for dypt inn i fortid, da dette ofte kan føre til retraumatisering.

Egen merknad fra Oslo Krisesenters Bosenter:

Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner av 2014 er tydelig om hvor store ettervirkninger og reaksjoner er som følge av vold fra en nær relasjon. Oslo krisesenteret sitt Bosenter har gjennomsnittlig ca. 350 kvinner, 300 barn og 13 menn i året boende grunnet behov for beskyttelse mot vold. Mellom 86 og 90 % av disse har annen etnisitet enn norsk. Bosenteret stiller seg noe undrende til at vold i nære relasjoner ikke er nevnt mer enn sporadisk i handlingsplanen for psykisk helsearbeid 2015 – 2018.

Anbefalinger:

-Ungdom utsatt for æresrelatert vold/tvangsekteskap bør få en mer helhetlig vurdering fra sosialtjenesten av deres situasjon (psykisk helse i form av for eksempel reaksjoner, manglende nettverk, ensomhet, søvnproblemer). De kan ha bruk for eksempelvis økonomisk veiledning og forståelse for at stabiliserende aktiviteter i krise er mer hensiktsmessig enn vilkår om å søke mange jobber. Det må også tas hensyn til deres sikkerhet. Alle bør ha tilbud om en individuell plan.

-I tillegg til individuell plan, vil våre brukere ofte ha behov for en koordinator som tar kontakt, gjerne ene psykisk helsearbeider som kan hjelpe både med det praktiske, men også den psykososiale biten. Vi har erfart at våre brukere ofte ikke klarer å dra nytte av det hjelpetilbudet som finnes pr. i dag. De trenger også noen i helger og på kveldstid, noen som tar kontakt også når det offentlige tilbudet er utilgjengelig. Eventuelt anbefaler vi at Oslo Kommune har en øremerket person til å ta seg av vår(e) gruppe(r) - dvs. fra både Bokollektivet og Bosenteret-  og deres psykiske helse.

-Vi har gode erfaringer med egne ungdomskonsulenter i NAV. Flere i Bokollektivets brukergruppe bør få egen ungdomskonsulent, også når de overstiger aldersgrensen som er satt.

-DPS i bydelene bør være ekstra oppmerksomme på denne gruppen, og bør ikke avvise de som ønsker hjelp. Som det står i handlingsplanen: «Mennesker med minoritetsbakgrunn har en betydelig høyere risiko for å utvikle psykiske helseproblemer, enn den øvrige befolkningen. I tillegg har de dårligere forutsetninger for å få hjelp og behandling.»

Med vennlig hilsen

Inger-Lise Walmsness Larsen, Daglig leder ved Oslo Krisesenter

Kristin Mettenes, Seksjonsleder i Bokollektivet                                           

Guri Waalen Borch, sosialkonsulent/miljøterapeut i Bokollektivet

You have no rights to post comments