Barn og Unge

Groruddalen: Innvandrerandel liten betydning for skolebytte

Groruddalen: Innvandrerandel liten betydning for skolebytte

"Vi er kjent med diskusjonen om skolebytte i Groruddalen. En av de påståtte forklaringene på skolebytte viser til innvandrerandel, fremmedfrykt og til og med hudfarge som årsak til at en del foreldre velger å søke sine barn til en annen grunnskole enn nærskolen. Men stemmer det at foreldre som søker om skolebytte er spesielt opptatt av innvandrerandelen ved den lokale nærskolen?" spør førsteamanuensis Ivar Morken ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Og han bidrar med svar:

"Fem av de seks faktorene foreldrene legger mest vekt, dreier seg om sosiale forhold og nærmiljø. Dette kan tolkes slik at mange av dem som velger å søke sine barn vekk fra nærskolen, gjør det til tross for at de er opptatt av nærmiljøet og lokalsamfunnet. Den viktigste enkeltfaktoren i min undersøkelse dreier seg derimot om elevenes egne meninger. Dette er ikke uventet: Moderne foreldre har egne barn som prosjekt og følger barna sine også når det gjelder valg av ungdomsskole.

To andre forhold dukker stadig vekk opp i diskusjoner om skolebytte: betydningen av karakternivået ved den enkelte skole og betydningen av antall elever med norsk som morsmål. Opplysninger om karakternivå kommer først på åttendeplass (midt på lista). Karakternivået er altså ikke uvesentlig, men heller ikke blant de viktigste forholdene når det gjelder valg av ungdomsskole. Betydningen av antallet elever med norsk som morsmål kommer først på tiendeplass. Ut fra prioriteringene til foreldre til elever i 7. og 8. klasse er det lite som tyder på at minoritetsandel kan isoleres som en avgjørende grunn til at foreldre søker skolebytte," skriver Ivar Morken.

Les hele artikkelen nedenfor.

 

 

Hurtig nedskrevet variant av innledning på avslutningskonferanse for Alna-prosjektet

Litteraturhuset 24.11.2014

Ivar Morken, førsteamanuensis

Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo

Valg av ungdomskole i Groruddalen

Vi er kjent med diskusjonen om skolebytte i Groruddalen. En av de påståtte forklaringene på skolebytte viser til innvandrerandel, fremmedfrykt og til og med hudfarge som årsak til at en del foreldre velger å søke sine barn til en annen grunnskole enn nærskolen. Men stemmer det at foreldre som søker om skolebytte er spesielt opptatt av innvandrerandelen ved den lokale nærskolen?

Først vil jeg trekke fram noen bakgrunnsmomenter når det gjelder skolebytte, basert mer på erfaring og generell kjennskap til situasjonen i Groruddalen enn forskning.

-          Både minoritetsforelde og majoritetforelde søker om skolebytte for barna sine.

-          «Lokalpatrioter» opptatt av stedsidentitet og omdømmebygging søker også om skolebytte.

-          Relativt mange bytter til naboskoler med litt mindre minoritetsandel enn nærskolen, men like fullt til skoler med høy minoritetsandel selv i Oslo-sammenheng

-          Det foregår særlig mye skolebytte i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen.

Jeg har tidligere gjort en liten intervjuundersøkelse (Morken 2008) der en av konklusjonene var at foreldre og barn som har negative erfaringer med nærskolen søker om skolebytte og at skolebytte er snakk om erfaringsbaserte valg. Det er derfor verdt å poengtere at mangfold innebærer et mangfold av opplevelser og erfaringer, og at det miljøet og den skolen som noen opplever som positivt vil andre kunne oppleve som negativt. Skal vi bygge fellesskap mellom mennesker med ulike opplevelser, må vi derfor avstå fra å diskutere hvem som har rett og hvem sitt virkelighetsbilde vi mener er mest dekkende, og heller ta inn over oss at folk uttaler seg ut fra ulike lokale erfaringer og posisjoner: Det fins mange lokale sannheter, særlig blant foreldre, som opplever lokalsamfunnet gjennom sine egne barn!

For å kunne gjøre en del sammenligninger og kanskje se noen sammenhenger har jeg foretatt en spørreskjemaundersøkelse ved fem forskjellige Groruddalsskoler. 301 foreldre til elever i 7. og 8. klasse besvarte 15 spørsmål om forhold av betydning for valg av ungdoms­skole. Følgende seks forhold ble rangert som viktigst (i prioritert rekkefølge):

-          Elevenes egne meninger

-          Gå på skole i nærmiljøet

-          Det sosiale miljøet

-          Gangavstand

-          Klassekamerater fra barneskolen

-          Omgivelsene rundt skolen

Jeg selv bor selv på Furuset, er oppvokst i et lite lokalsamfunn på Østlandet og har jobbet fire år som lærer i et fiskevær i Øst-Finnmark. Det er mye jeg er kritisk til i Groruddalen, men det at nærmiljøet mitt på Furuset ikke ligner på hjemmbygda mi eller fiskeværet jeg var lærer i, er ikke utgangspunkt for noen kritikk. Det er en grunn til at jeg har valgt å bosette meg i Osloområdet og ikke i en liten bygd. En viktig grunn er at jeg vil ha frihet til å velge blant alt det nærheten til en stor by kan tilby. Jeg har derfor ingen idylliske forestillinger om små, tette samfunn og lar meg i liten grad fenge av kommunitaristiske idealer. Derfor har jeg også lett for å tenke at nærmiljøet har liten betydning for urbane mennesker, at urbane mennesker er translokale mennesker som «shopper» på tvers av lokaliteter. Resultatene mine når det gjelder valg av ungdomsskole, bekrefter imidlertid ikke disse forestillingene. Fem av de seks faktorene foreldrene legger mest vekt, dreier seg om sosiale forhold og nærmiljø. Dette kan tolkes slik at mange av dem som velger å søke sine barn vekk fra nærskolen, gjør det til tross for at de er opptatt av nærmiljøet og lokalsamfunnet. Den viktigste enkeltfaktoren i min undersøkelse dreier seg derimot om elevenes egne meninger. Dette er ikke uventet: Moderne foreldre har egne barn som prosjekt og følger barna sine også når det gjelder valg av ungdomsskole.

Ser vi på hvilke faktorer som har minst betydning for valg av ungdomsskole, er det tre faktorer som skiller seg ut. Påvirkning fra massemedia tillegges desidert minst vekt (femtende plass), skolens inernettsider tillegges heller ikke særlig stor vekt og heller ikke informasjon fra andre foreldre. Dette kan oppsummeres som at informasjonskildene ikke er særlig viktige. Min tolkning er at egne erfaringer tross alt er det viktigste.

To andre forhold dukker stadig vekk opp i diskusjoner om skolebytte: betydningen av karakternivået ved den enkelte skole og betydningen av antall elever med norsk som morsmål. Opplysninger om karakternivå kommer først på åttendeplass (midt på lista). Karakternivået er altså ikke uvesentlig, men heller ikke blant de viktigste forholdene når det gjelder valg av ungdomsskole. Betydningen av antallet elever med norsk som morsmål kommer først på tiendeplass. Ut fra prioriteringene til foreldre til elever i 7. og 8. klasse er det lite som tyder på at minoritetsandel kan isoleres som en avgjørende grunn til at foreldre søker skolebytte.

I materialet mitt opplyste ca 20 % å ha søkt om skolebytte. Det er derfor verdt å spørre om de som har søkt skolebytte har andre prioriteringer enn de som ikke har søkt. Her viser det seg å være signifikante sammenhenger når det gjelder tre av de femten faktorene. De som har søkt om skolebytte legger mindre vekt på betydningen av gangavstand til skolen, større vekt på karakternivå og større vekt på betydningen av fritt skolevalg. Det en slik under­søkelse imidlertid ikke sier noe om, er om disse funnene peker på grunnen til at de har søkt skolebytte elller om funnene er et resultat av skolebyttet. Det er også verdt å poengtere at undersøkelsen ikke fanger opp dem som har søkt skolebytte til andre skoler enn de fem som omfattes av undersøkelsen.

Materialet mitt gir også anledning til å sammenligne resultatene ved den skolen som har høyest andel minoritetselever (ca 95 %) med den skolen som har lavest (ca 20 %). Det mest overraskende funnet ved en slik sammenligning er veldig ulik vektlegging av skolens tilbud utenom skoletid. Ved den skolen som hadde høyest minoritetsandel svarte nesten 90 % at tilbudet utenom skoletid hadde stor betydning for valg av ungdomsskole, mot drøyt 36 % ved skolen med lavest minoritetsandel. Jeg regner med at foreldrene ved skolen med høyest minoritesandel var opptatt av å ha et godt utbygd tilbud etter skoletid, med f. eks leksehjelp. Et interessant spørsmål er om det kan finnes foreldre som ikke ønsker at skolen skal ha et slikt tilbud utenom skoltid. Jeg kan selvsagt bare spekulere, men erfaringsmessig er foreldre opptatt av friitid og vennerrelasjoner utenom skoletid også når de snakker om skolen. Alt som påvirker barns fritid, hvem de er sammen med etter skoletid og deltakelse i aktiviteter utenom skoletid, vil derfor kunne vurderes svært forskjellig av ulike foreldre.

Videre var det slik at foreldrene ved skolen med høyest minortetsandel la langt større vekt på karakternivå enn foreldrene ved skolen med lavest. Foreldrene ved skolen med lavest minoritetsandel la derimot mer vekt på antallet elever med norsk som morsmål, betydningen av å gå på skole i nærmiljøet og det å ha gangavstand til skolen. Her er det verdt å merke seg at ved denne skolen innebærer det å gå på skole i nærmiljøet det samme somå gå på en skole med relativt lav andel minoritetselever.

Samlet sett kan kanskje sammenligningen mellom disse to skolene oppsummeres som at vi har å gjøre med en «minoritetsskole» preget av det som omtales som innvandrerdriv (Birkelund og Mastekaasa red. 2009) til forskjell fra en «majoritetsskole» preget av trivselsorientering?

Jeg har tidligere registrert at en og samme foreldreinformant kan ha svært ulike vurderinger av medias dekning av generelle forhold i lokalsamfunnet og medias omtale av nærskolen. Foreldre kan for eksempel mene at media bare skriver om det som er negarivt i nærmiljøet, samtidig som de mener at media bare skryter av den lokale nærskolen (Morken 2008).  Svarene på spørsmålene i undersøkelsen fanger ikke opp slike vurderinger, men noen informanter skrev på eget initiativ utfyllende kommentarer på skjemaet. En informant skrev følgende om omtalen av nærmiljøet: «…det er så mye fokus rundt det negative på… det at media framstiller så negativt, selvfølgelig det påvirker og folk blir irritert». Samme informant formulerer seg imidlertid helt annerledes om medias framstilling av nærskolen: «media framstiller det som veldig positivt og nå har det blitt en forandring og… men det er faktisk ikke tilfellet, dessverre».

Avslutningsvis vil jeg bare vise til to ungdomsuttalelser som på hver sin måte illustrerer mitt poeng om at mangfold er mangfold av opplevelser og tilpasninger og følgelig også et mangfold av vurderinger av forhold i lokalmiljøet. En student oppvokst på Furuset kom opp på kontoret mitt etter en forelesning på SV-fakultetet der det ble gjort et poeng av det aktive organisasjonslivet på Furuset, og uttalte: «Til flere organisasjoner det er uten at noen av dem passer meg, til mer fremmedgjort føler jeg meg,» En tenåring på veg hjem fra et politisk ungdomsmøte kommenterte hjemstedet i Groruddalen med følgende uttalelse: «Det fine her er at det ikke finnes noe spesielt sted der ungdom møtes, for du skjønner det som er positivt for noen er akkurat det samme som fungerer negativt for andre.»

Inkludering innebærer målsettinger som skal gjelde for alle. Hvis alle faktisk betyr alle, må vi ikke ekskludere noen, heller ikke de to jeg har sitert her. Poenget er ikke om andre kjenner seg igjen i erfaringene deres eller ikke, men at dette er deres egne erfaringsbaserte opplevelser. Tilsvarende er det nødvendig å ta inn over seg at lokalbefolkningen gjør ulike erfaringer i den lokale nærskolen og at skolebytte kan være basert på egne erfaringer.

Referanser

Birkelund, G. E. og A Mastekaasa red. (2009): Integrert. Oslo: Abstrakt Forlag

Morken, I. (2008): Skolebytte i et et urbant lokalmiljø. I C.W. Beck og S. E. Vestre red.: Skolen i aftenlandet? Oslo: Didakta Norsk Forlag

Noen av resultatene fra den omtalte undersøkelsen er publisert i en artikkel i Den globale drabantbyen (Algashi, Eide og Eriksen red. 2012) og noen publiseres snart i en artikkel i Norsk pedagogisk tidsskrift.

You have no rights to post comments