Barn og Unge

Byrådet legger fram barnevernsmelding

Byrådet legger fram barnevernsmelding

Utmerket med en barnevernsmelding, men treffer den i forhold til de utfordringer Oslo-barnevernet står overfor?

Byrådet legger torsdag (link nedenfor) fram en barnevernsmelding hvor det redegjøres for hvordan barneverntjenesten i Oslo fungerer, og hvor det pekes ut noen konkrete satsingsområder med tilhørende tiltak.

Et av områdene byrådet foreslår å forsterke innsatsen på er utdanning. For å sikre at barn som har barnevern tiltak får en god skolegang, er det nødvendig med godt samarbeid mellom barnevern og skole. Her kan Oslo bli enda bedre. Utdanning er den enkeltfaktoren som har mest å si for levekår og helse senere i livet. For utsatte barn blir det derfor ekstra viktig at oppfølgingen fungerer godt. Elever skal få utfordringer, og de skal oppleve like høye forventninger til skolegangen, uavhengig av om de har barn everntiltak eller ikke.

Et annet satsingsområde er å redusere antall flyttinger per barn. Det å ta over omsorgen for et barn er et av de største inngrepene myndighetene kan gjøre i barnets liv. Det vil likevel noen ganger være nødvendig. Myndighetene tar derved på seg et stort ansvar for å gi god omsorg og en bedre tilværelse. Mange barnevernsbarn får en oppvekst preget av stadige flyttinger, ustabilitet og manglende tilknytning til voksne. Dette skaper en ytterligere belastning for allerede utsatte barn og unge. Derfor er det blant annet viktig at fosterhjemmene får nødvendige støtte og oppfølging, og at fosterhjemmet er godt tilpasset det enkelte barn. Oslo har et godt barnevern, men utsatte barn og unge i byen vår fortjener at det blir enda bedre.

Meldingen skal nå behandles i bystyret. Jeg utfordrer fagmiljøer, barnevernsbarn og alle som har innspill til å bidra ved å ytre seg. Bare gjennom de mange innspill kan bystyrebehandlingen gjøre meldingen enda bedre. Skriv gjerne innspill i kommentarfeltet nedenfor.

 

Sammendrag av meldingen

Bystyremeldingens hoveddel inneholder beskrivelser av rammevilkår og av noen sentrale utviklingstrekk i barnevernet i Oslo. Et av formålene med meldingen er å skape et felles kunnskapsgrunnlag om hvilke organisatoriske, juridiske og verdimessige rammer som gir begrensninger, men også muligheter, for barneverntjenesten. Det har også vært viktig i arbeidet med meldingen å samle, og presentere, tilgjengelig statistikk på området.

Omkring 6 000 barn og unge får årlig tiltak fra barneverntjenesten i Oslo. Det vil si litt under fem prosent av alle barn under 18 år. De aller fleste får hjelpetiltak. Barnevernet overtar omsorgen for ca 0,6 prosent av barn i Oslo. Hovedregelen er altså at barnevernet er en frivillig tjeneste, som samarbeider med barn og foreldre. Samtidig har barnevernet alltid en plikt til å vurdere om barns omsorgsbetingelser er gode nok.

Bystyremeldingen beskriver et barnevern som har utstrakt samarbeid med andre tjenester, i og utenfor Oslo kommune. Bydelene utarbeider blant annet samordnende handlingsplaner, som skal være med på å sikre hjelp til utsatte barn og unge. I tillegg er det etablert standarder for samarbeid mellom barnehager og barnevern og mellom skole og barnevern. Frivillige organisasjoner er også bidragsytere i å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge.

Barnevernet i Oslo søker hele tiden å forbedre seg. Det er lagt til rette for at ansatte kan delta i fagutvikling på mange områder og tjenestene har vist en grunnleggende positiv holdning til utviklingsarbeid. Alle Oslos 15 bydeler og Barne- og familieetaten er med i ett eller flere utviklingsprosjekt som har som mål å gi barn og unge et bedre barnevern. I 2015 vil alle barneverntjenestene jobbe spesielt med å sikre barns egen innflytelse. De skal blant annet prøve ut nye arbeidsmåter, som barn og unge selv har vært med på å utforme. På barneverninstitusjonene skal tiltak bygge på oppdatert og anerkjent teori, metoder og praksis.

SaLTo – Sammen lager vi et trygt Oslo – er et spesielt viktig samarbeidsnettverk for barneverntjenesten. De lokale tiltakene som er bygget opp i samarbeid mellom barnevern, politi, skole og flere betyr at de aller fleste unge kan følges opp i eget nærmiljø. For å videreutvikle tiltakene for unge med rus-/psykiske problemer er det nødvendig å styrke samarbeidet med spesialisthelsetjenesten.

Bystyremeldingen om barnevern inneholder også en strategisk plan for utviklingen av Oslobarnevernet.

Hovedsatsingsområdene er:

Tidlig innsats og koordinerte tjenester

Skole og overgang til voksenlivet

Barn og unges innflytelse

Kultursensitivitet

Fosterhjem

Fag- og tjenesteutvikling

Kommentarer   

+1 #1 Marianne Hauan 03-03-2015 14:30
Viktig med tiltak nr 2, å hindre at barn som er i fosterhjem må flytte mye på seg. Enig med at det krever at fosterhjemmet blir fulgt godt opp fra barnevernets side. Da det kom fram i et tv program (brennpunkt?), at en barnevernsansat t ansatt i det private fulgte opp 5 fosterhjem, mens en som var ansatt i det kommunale systemet fulgte opp i gjennomsnitt 12-17 fosterhjem så er det veldig leit at forskjellene kan være så store. Forslag nr 1 tilretteleggels e av oppfølging av utdannelsesløp for barnehjemsbarn er nok og viktig, men jeg tenker at enda viktigere er det å styrke det forebyggende arbeid på alle plan. Da kan man kanskje oppdage problemene før det blir omsorgssvikt. Eller hindre at omsorgssvikten foregår over år uten at barnet blir sett.
-1 #2 Jane-Mette Kile 03-03-2015 19:56
Det bør være en stor systemendring i hele dette systemet.

At hvert 5. barn som kommer i kontakt med barnevernet flyttes er neppe en pekepinn på at det er så mye galt med foreldrene, men med kompetansen til de som skal hjelpe og de rammebetingelse ne de har til å gi rett barn rett hjelp.

Og hvor kommer familien inn i bildet? Forandringsfabr ikken og fosterbarna har etterlyst kjærlighet.

Hvem er det som virkelig elsker disse barna?
-2 #3 Bjørn Bjøro 04-03-2015 07:45
Jeg er enig i de to foregående kommentarene.

Etter å ha lest byrådsmeldingen , slår det meg hvor svakt vektlagt kultursensitivt barnevern er, selv om det heter at det skal satses mer på dialog og samhandling, og at tilliten skal styrkes. Tiltakene som listes opp er for svake og for få. Blant annet burde det satses på og vektlegges langt sterkere linkarbeidere og kulturelle brobyggere, og betaling for slike. Men mest sannsynlig ikke for mye fra det enkelte barnevernskonto r selv, for å hindre "kjøp av lojalitet". Slik det drives i dag, med unødvendige konflikter, misforståelser og for mange omsorgsovertake lser, er det et dyrt og lite framtidsrettet barnevern.
+1 #4 Håvard Pedersen 07-03-2015 15:37
Hei!
Jeg savner med fokus på støttekontaktor dningen. Selv om fosterhjem og andre "tunge" saker er de langt viktigste, tror jeg mye kan forebygges ved gode støttekontaktor dninger. Min erfaring som støttekontakt, er at ordningen som sådan fungerer dårlig, og er nedprioritert av ressurshensyn innen dagens barnevern. Selv har jeg vært godkjent som støttekontakt i mange år, og det i tre bydeler, men får omtrent ikke oppdrag. BV skyldte først på økonomi og liten saksbehandlings kapasitet, og Etter at det ble innført en regel om at de ikke skulle bruke folk med 100% stilling i Oslo Kommune som støttekontakter , er det ikke mulig for meg å få oppgaver.
En gutt på da 11, nå snart 14, og hans alenemor hadde vedtak på støttekontakt. Den unggutten de hadde fungerte ikke, og trakk seg. Moren fikk høre om meg, og jeg hadde litt samvær med gutten og det fungerte kjempebra, og alle tre var dermed innstilt på at jeg burde bli hans nye kontakt. Da moren så søkte om meg, omgjorde BV vedtaket om støttekontakt, og avslo. Moren holdt så på i 1 1/2 år med anking hvor de endelig fikk nytt vedtak om støttekontakt. (Jeg var aldri i tvil om at gutten trengte det.) Men jeg ble ikke godtatt grunnet 100 % stillingen, og gutten gikk i 3/4 år uten støttekontakt, da en student så fikk oppgaven. Han trakk seg rett før han og gutten skulle møtes første gang. Etter en stund fikk gutten en ny unggutt, men gutten forteller meg at det fungerer ikke.
Men det eneste bydelen vektlegger er prisen på støttekontakten hvor en student er litt billigere en en heltidsansatt. Hvordan det så fungerer i praksis er uvesentlig.
Den største forskjellen på meg og en student er jo ikke timesprisen, - den er uansett lav. Forskjellen er at jeg som godt voksen mann ønsker å bli støttekontakt av idealisme og det å kunne gjøre et utsatt barn tryggere og mer lykkelig. Jeg har erfaring både fra å ha oppdratt egne tre barn, og hvert både off. og frivillig støttekontakt for andre. Samtidig er jeg innstilt på å følge opp barnet så lenge behovet er der. En student har sjelden særlig erfaring med barn, og tar gjerne en slik jobb bare inntil et annet bedre betalt tilbud dukker opp.
Jeg bruker denne historien som et eksempel fordi jeg frykter at denne guttens historie ikke er enestående. Og tenk hvordan et barn må føle når prisen på støttekontakten (eller rettes sagt mangel på en sådan) er helt overordnet hans ønsker og behov.

You have no rights to post comments