Barn og Unge
Oslo-barnevernet: FO bekymret for nedbygging av det offentlige tilbudet
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert søndag 17. mai 2015 03:58
Kommersielle aktører nå utgjør cirka 60% av barnevernmarkedet i Oslo.
FO i Oslo påpeker at utviklingen fører til at Barne- og familieetaten ikke lenger er en offentlig toneangivende aktør og kompetanseutvikler. Med unntak av avdeling Belgen i Grepperød barnevernsenter har ikke Barne- og familieetaten etablert nye tiltak de siste 10 år. I stedet har Barne- og familieetaten avviklet tiltak eksempelvis Juno institusjon for unge jenter, Røa korttidsinstitusjon, Ballangrud barnevernsenter, MultifunC, Biermannsgate akuttinstitusjon, Lindern akuttinstitusjon, Tonsen barnebolig, MST og Stovner barnebolig.
FO Oslo påpeker i en henvendelse til bystyret at de kommersielle aktørene i barnevernmarkedet er store internasjonale konsern som eksempelvis Aleris og Aberia. Disse aktører har ikke forpliktelser og ansvar for utvikling av kompetanse og helhetlig praksis i barneverntjenesten. Det er bedre for tjenestene at driftsmidler holdes i Oslo kommune og ikke overføres til aktører med uklare eierforhold.
Les hele uttalelsen fra FO i Oslo nedenfor.
Kommentarer
Jeg har dermed kunnet følge utviklingen.
Private tjenester innen barnevern har i betydelig utstrekning vært der hele tiden, og det har vært nødvendig med private tjenester. FO har imidlertid rett i at det private innslaget har økt til en andel som ikke er bra, og burde helst ligge rundt 50 %.
At Belgen ble opprettet i BFE skyldes en drivende dyktig senterleder på Grepperød, som har ungdommene i fokus, og som samarbeider meget bra med fagforeningene og vernetjenesten.
Netto en rekke nedlegginger for øvrig og stor mangel på nyskaping skyldes etter min oppfatning i stor grad dårlig toppledelse som i tillegg er blitt støttet ovenfra, kombinert med at Høyre-byrådet over tid har sett seg tjent med at det har blitt slik og har tilrettelagt for det.
For øvrig har det vært og er altfor lite vektlegging av kulturell brobygging med konfliktdemping og bruk av familieråd. Her vil et seriøst arbeid gi færre tunge barnevernssaker , og færre omsorgsovertake lser.
I tillegg bør den reelle kompetansen på barnevernskonto rene økes, og andelen saksbehandlere (egentlig kundekonsulente r) med lang livserfaring bør økes.
Videre bør kjøp av "barnevernsloja le" psykologer stoppes, og erstattes av helt andre ordninger. Disse brukes i stor grad mot foreldrene, og skriver i betydelig grad det de tror at betalerne - barnevernskonto rene - liker. Dermed blir de et maktapparat mot foreldre, og i mindre grad til hjelp. Det er også tendens til at samme psykologer sitter som fagkyndig nemndsmedlemmer i Fylkesnemnda og som sakkyndig dommer i tingretten og lagmannsretten. Den reelle rettssikkerhete n er langt på vei fjernet.
En langsiktig utfordring er dessuten kombinasjonen av barnevernet som hjelpeinstans, som kontrollinstans og som reelt maktapparat for opplegg til omsorgsovertake lser og tvang. Jeg skriver "reelt" fordi utelatelser, omskrivinger og manipulasjoner er viktige elementer for å få medhold i Fylkesnemnda og deretter i tingretten, - og benyttes i stor utstrekning.
Barnevernet burde omgjøres til bare å ha frivillige tiltak, hjelpetiltak. All maktbruk og opplegg for det burde overføres til en særskilt påtalemakt, for utredning. bevisbedømmelse og opplegg for rettssak dersom påtalemakten ville fremme sak, slik det nå for øvrig er i straffesaker.
For de som vil fordype seg i ulike aspekter anbefales jeg boken til psykolog Joar Tranøy og Nina Langfeldt "Kampen om barnets beste. Er rettssikkerhet i barnevernssaker mer enn en illusjon?"
Husker Haktor Helleand som sa at svaret var MST og fosterhjem. De aller fleste barn skal få hjelp i familien, men desverre er det ikke alle familier som er egnet for barn.
Desverre er det slik at det er mange barn innen barnevernet som trenger helt andre ting.
Selv om vi mener at forebyggende arbeid er bra-også innen barnevern- er det slik at det handler om penger.
Foreldre- barn avdelinger (tidligere mødrehjem) er det blitt færre av. Og virkeligheten er den at det er mange barn som bor i familien sin der barneverntjenes ten er bekymret for barnets omsorg eller er usikker på hvordan det er, allikevel får barnevernet ikke gjort noe om foreldrene takker nei til tiltak, dersom bekymringen ikke er så stor at barnet bør tas ut av hjemmet. Barn blir også sendt ut av landet og plassert hos tilfeldige kjente eller slektninger fordi at barnevernet arbeider med omsosrgsovertak else. Foreldrene selv kommer tilbake til Norge.
Barneverntjenes ten står overfor alvorlige dilemma hver dag og det er for få ressurser, tjenester må kjøpes fra de komersielle aktørene desverre.
For øvrig er jeg helt enig med Judith i at det er for lite av foreldre- barn-avdelinger . jeg tenker da ogaå på det mer avanserte enn mødrehjem.
I stedet for at barnevernet kjøpte inn psykologer reelt sett i opplegg for å ta barn fra foreldre, burde det være offentlige institusjoner der hele familien kom til utredning og der det var fast ansatte, inklusive familieterapeut er og psykologer. Da kunne samspill utredes og ikke minst mulighet til opptrening og trygging komme, slik det er i Danmark. Resultatet ville trolig blitt færre omsorgsovertake lser, og ville vært rimeligere på sikt. Danmark gjør det, men de har ikke oljepenger å flyte på. Vi gjør det ikke, foreløpig i vår oljerikdom. Men vår metode er neppe bærekraftig på sikt.
Dette dreier seg om mye mer enn hvor mye penger vi bruker nå. Det dreier seg om langsiktighet.
Men slike institusjoner bør ikke være basert på kjøp/salg for å få inntekter til driften. Da får de ansatte et avhengighetsfor hold til kjøperen, dvs. barneverntjenes tene og vi kan være like langt.
Jeg har gått gjennom saker der jeg gremmes over den inkompetanse og uklokskap lokalt barnevernskonto r har lagt for dagen, og hvor barnevernet har opptrådt til skade for barnet. I tillegg har det medført et gedigent sløseri av penger for samfunnet. Vi er ikke tjent med at det er slik, men maktsystemet også ved kjøp av makt på det private markedet - ikke minst gjennom psykologer - og dobbeltroller så det holder, gjør at det er vanskelig å få korrigert.
I mellomtiden kan vi beskue den dessverre til en betydelig grad av berettigede kritikk som kommer fra myndigheter i land som Russland, Polen, Litauen og Nigeria kommer med når det rammer deres borgere.
Jeg har i flere år foreslått at sakkyndige utredninger kan innlemmes i skolepsykologen es arbeidsoppgaver , og innkluderes i fastlønn og innenfor normal arbeidstid.Men Bjøros forslag om innføring av den danske modellen, er også et alternativ som bør utredes.
Det er ihvertfall helt sikkert at nåværende sakkyndigordnin g i banrevernsutred ninger, utelukkende er en god ordning for de sakkyndige psykologene som har betydelige økonomiske egeninteresser i å opprettholde nåværende ordning. FOSAP- forening for sakkyndige psykologer er en instressegruppe med stor makt og innflytelse i psykologmiljøet .De fleste medlemmene av FOSAP har tatt det såkalte "sakkyndighetsk urset". Der lærer de blant annet en del om sin rolle i ulike barnevernssaker og den taktikken barnevernet har utviklet for å ved hjelp av sakkyndige psykologe å vinne saker om omsorgsovertake lse i Fylkesnemnder og rettsinnstanser . Jeg skal ikke utdype taktikken her, men nøye meg med å framsette den påstand at psykologer som har står på lista over sakkyndige psykolger er opplært til å forstå og hjelpe barnevernet med å omgå rettsreglene, for å vinne sakene. I praksis er det min påstand at barnevernet ved hjelp av sakkyndige psykologeres godt betalte lojalitet, så har de utviklet nesten vanntette taktikk for å få tatt alle de barna de mener har foreldre som kanskje ikke er gode nok. Problemet er bare at omsorgsovertake lser er svært traumatiske opplevelser for både barna og foreldrene og hele barnets øvrige familie og nettverk-og at barnevernet sjelden har undersøkt sakene grundig nok før vedtak om omsorgsovertake lse fattes. På denne måten skapes mange familietragedie r og mange barn blir traumatisert for livet ved å bli utsatt for et unødvendig såkalt hastevedtak. Barna blir også sjelden tilbakeført til foreldrenes omsorg igjen, selvom barnevernet finner ut at mistankene hastevedtaket bygget på var grunnløse. Istedenfor tilbakeføring, pleier barnevernet å velge å trenere sakene så lenge (2 år) at de kan få rettens medhold i å hevde at barnet nå har knyttet seg til fosterfamilien de er plassert i. Som regel er ikke dette tilfellet, Men barna blir lokket, manipulert eller presset til å ikke gjøre åpen motstand mot barnevernets ønsker . foreldrene blir truet med blant annet at de ikke får samvær med barna sine eller får kontaktforbud, og evt. fengsel hvis de ikke gjør som barnevernet ønsker. På denne måten kontrollerer barnevernet kontakten mellom barn og foreldre og prøver å skape konflikter istedenfor å løse dem. dette gjør barnevernet taktisk for å vinne sakene i rettssystemet og kunne tvangsplassere barna i fosterhjem for resten av oppveksten, eller adoptere bort babier og små barn- til fosterfamilier som står i kø og venter på bli de utvalgte. Fosterforeldre kan som kjent tjene opptil en million per fosterbarn i året . Men denne inntekten taper de foreløpig hvis de velger å adoptere barnet. derfor er det mange som ikke ønsker å adoptere fosterbarna fordi de da ikke lenger vil tjene penger på dem. Derfor foreslåes det nå at fosterforeldre som adopterer barna, skal få samme inntekter og rettigheter som de hadde som fosterforeldre. ..Med tanke på at svært mange av barna som tas på hastevedtak, absolutt ikke har behov for omsorgsovertake lse i det hele tatt og all den skade som påføres barn og familier gjennom feilaktige og unødvendige hastevedtak og omsorgsovertake lser, er det som foregår i barneverns-norg e anno 2015 svært bekymringsfullt med tanke på at barnevernsloven sier at barnas beste skal settes i fokus
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.