Barn og Unge

Oslo-barnevernet: FO bekymret for nedbygging av det offentlige tilbudet

Oslo-barnevernet: FO bekymret for nedbygging av det offentlige tilbudet

Kommersielle aktører nå utgjør cirka 60% av barnevernmarkedet i Oslo.

FO i Oslo påpeker at utviklingen fører til at Barne- og familieetaten ikke lenger er en offentlig toneangivende aktør og kompetanseutvikler. Med unntak av avdeling Belgen i Grepperød barnevernsenter har ikke Barne- og familieetaten etablert nye tiltak de siste 10 år. I stedet har Barne- og familieetaten avviklet tiltak eksempelvis Juno institusjon for unge jenter, Røa korttidsinstitusjon, Ballangrud barnevernsenter, MultifunC, Biermannsgate akuttinstitusjon, Lindern akuttinstitusjon, Tonsen barnebolig, MST og Stovner barnebolig.

FO Oslo påpeker i en henvendelse til bystyret at de kommersielle aktørene i barnevernmarkedet er store internasjonale konsern som eksempelvis Aleris og Aberia. Disse aktører har ikke forpliktelser og ansvar for utvikling av kompetanse og helhetlig praksis i barneverntjenesten. Det er bedre for tjenestene at driftsmidler holdes i Oslo kommune og ikke overføres til aktører med uklare eierforhold.

Les hele uttalelsen fra FO i Oslo nedenfor.

Kommentarer   

-1 #1 Bjørn Bjøro 17-05-2015 07:05
Jeg begynte å jobbe på den nå nedlagte Biermannsgate akutt- og utredningsinsti tusjon 1. januar 2000, og har etter nedleggelsen fortsatt i samme etat, men med sterkt utviklingshemmede.

Jeg har dermed kunnet følge utviklingen.

Private tjenester innen barnevern har i betydelig utstrekning vært der hele tiden, og det har vært nødvendig med private tjenester. FO har imidlertid rett i at det private innslaget har økt til en andel som ikke er bra, og burde helst ligge rundt 50 %.

At Belgen ble opprettet i BFE skyldes en drivende dyktig senterleder på Grepperød, som har ungdommene i fokus, og som samarbeider meget bra med fagforeningene og vernetjenesten.

Netto en rekke nedlegginger for øvrig og stor mangel på nyskaping skyldes etter min oppfatning i stor grad dårlig toppledelse som i tillegg er blitt støttet ovenfra, kombinert med at Høyre-byrådet over tid har sett seg tjent med at det har blitt slik og har tilrettelagt for det.

For øvrig har det vært og er altfor lite vektlegging av kulturell brobygging med konfliktdemping og bruk av familieråd. Her vil et seriøst arbeid gi færre tunge barnevernssaker , og færre omsorgsovertake lser.

I tillegg bør den reelle kompetansen på barnevernskonto rene økes, og andelen saksbehandlere (egentlig kundekonsulente r) med lang livserfaring bør økes.

Videre bør kjøp av "barnevernsloja le" psykologer stoppes, og erstattes av helt andre ordninger. Disse brukes i stor grad mot foreldrene, og skriver i betydelig grad det de tror at betalerne - barnevernskonto rene - liker. Dermed blir de et maktapparat mot foreldre, og i mindre grad til hjelp. Det er også tendens til at samme psykologer sitter som fagkyndig nemndsmedlemmer i Fylkesnemnda og som sakkyndig dommer i tingretten og lagmannsretten. Den reelle rettssikkerhete n er langt på vei fjernet.

En langsiktig utfordring er dessuten kombinasjonen av barnevernet som hjelpeinstans, som kontrollinstans og som reelt maktapparat for opplegg til omsorgsovertake lser og tvang. Jeg skriver "reelt" fordi utelatelser, omskrivinger og manipulasjoner er viktige elementer for å få medhold i Fylkesnemnda og deretter i tingretten, - og benyttes i stor utstrekning.

Barnevernet burde omgjøres til bare å ha frivillige tiltak, hjelpetiltak. All maktbruk og opplegg for det burde overføres til en særskilt påtalemakt, for utredning. bevisbedømmelse og opplegg for rettssak dersom påtalemakten ville fremme sak, slik det nå for øvrig er i straffesaker.

For de som vil fordype seg i ulike aspekter anbefales jeg boken til psykolog Joar Tranøy og Nina Langfeldt "Kampen om barnets beste. Er rettssikkerhet i barnevernssaker mer enn en illusjon?"
-2 #2 Nina Langfeldt 17-05-2015 09:35
Jeg er enig med Bjørn Bjøro i at omfanget av det stadig økende andel av private aktører i barnevernsindus trien er skremmende. Private aktører er sjelden mer opptatt av barnas beste ,enn av egen profitt.Barna blir brukt som melkekuer for å skaffe seg tilskudd fra stat og kommuner. I distriktene der mangelen på arbeidsplasser er stor, blir stadig flere småbruk nedlagt og fosterbarn blir "den nye buskapen". Når en fosterfamilie kan tjene opptil en million per fosterbarn, og kanskje anskaffer seg 3-4 stykker, er det vel for de fleste lett å forstå at det blir lønnsomt å legge ned småbrukene på bygde. Eller oppfylle drømmen om å la egne barn få vokse opp på et idyllisk småbruk med hesthold, ved å skaffe seg noen fosterbarn i tillegg, som kan sørge for tilstrekkelig inntekt til driften? Så som dere forstår har distrikts-Norge behov for at fosterhjemsindu strien ekspanderer ,slik at bygdefolket kan opprettholde sin eksistens gjennom trygge ,faste inntekter fra fosterhjemsindu strien. uten fosterhjemsindu strien, vil bygde- Norge antagelig snart gå konkurs . Dette tror jeg politikeren har forstått for lenge siden, men prøver å holde skjult for folk flest. Det er liksom ikke helt stuerent å ta barna fra slitne alenemødre eller invandrerfamili er med svak økonomi for på den måten å sikre distrikt-Norge flere arbeidsplasser og overlevelsesmul igheter. Men jeg antar det er minst like vanskelig å få endret stoppet denne fosterhjemsindu strien som det er å få stoppet adopsjonsindust rien. Markedet med både offentlige og private aktører styrer begge deler. Barn brukes som råvarer i både fosterhjemsindu strien og adopsjonsindust rien. Dette er vanskelig å stoppe, så lenge markedet etterspør disse barna eller pengene og arbeidsplassene som er knyttet til å motta dem og fostre dem opp. Men det finnes kanskje alternativer, som ikke gjør det nødvendig å skille barna fra sine biologiske foreldre og nærmeste familiemedlemme r, for å skape inntektskilder og arbeidsplasser i distrikts- Norge. Kanskje vil det være en bedre ide å tvangsplassere foreldre sammen med sine barn eller tvangsplassere hele barnevernsfamil ier rundt om i småkommuner og tettsteder i distrikts- Norge, som et alternativ til å skille barn og foreldre og tvangsplassere bare barna rundt om i distrikts. Norge? Tenk hvordan steder som Akkarfjord antagelig ville hylt av gleder for å ta imot 3-4 barnevernsfamil ier? Tenk hvor mye penger slike tiltak kunne gi i kommunekassene, og samtidig hvor mye bedre kontroll barnevernet ville få med disse familiene hvis det fattes vedtak om at foreldrene har valget mellom å bli tvangsplassert sammen med sine barn på et slikt lite sted i Himmelblå Norge- eller fratatt omsorgen for barna sine. Og dette lille Himmelblå-lokal samfunnet har valget mellom å ta seg godt av disse barnevernsfamil iene og integrere dem i lokalsamfunnet på alle mulige måter, eller gå glipp av betydelige tilskudd til kommekassa. Dette kan jo også utvides til å omfattes tvangsplasserin g av andre kategorier mennesker, som straffedømte, trygdede og ikke minst pensjonister. Ikke særlig populært blant urbaninster som får valget mellom å dø av sult i byene eller tilbringe et visst antall år eller resten av livet sitt på Himmelblå. Men noen vil utvilsomt foretrekke Himmelblå-tilvæ relsen, som et bedre alternativ enn å bli skilt fra sine nære og kjære eller å dø. Så hvorfor ikke tenke grundig gjennom slike alternative løsninger av distrikts-Norge s næringslivs grunnlag og mer humane alternativ for barnevernsfamil ier, straffedømte og andre grupper i samfunnet som myndighetene ønsker å kontrollere.?
+1 #3 Judith Kvernes 19-05-2015 04:18
Dette er jo en villet politikk gjennom flere år, offentlige tiltak er bygget ned.
Husker Haktor Helleand som sa at svaret var MST og fosterhjem. De aller fleste barn skal få hjelp i familien, men desverre er det ikke alle familier som er egnet for barn.
Desverre er det slik at det er mange barn innen barnevernet som trenger helt andre ting.
Selv om vi mener at forebyggende arbeid er bra-også innen barnevern- er det slik at det handler om penger.
Foreldre- barn avdelinger (tidligere mødrehjem) er det blitt færre av. Og virkeligheten er den at det er mange barn som bor i familien sin der barneverntjenes ten er bekymret for barnets omsorg eller er usikker på hvordan det er, allikevel får barnevernet ikke gjort noe om foreldrene takker nei til tiltak, dersom bekymringen ikke er så stor at barnet bør tas ut av hjemmet. Barn blir også sendt ut av landet og plassert hos tilfeldige kjente eller slektninger fordi at barnevernet arbeider med omsosrgsovertak else. Foreldrene selv kommer tilbake til Norge.

Barneverntjenes ten står overfor alvorlige dilemma hver dag og det er for få ressurser, tjenester må kjøpes fra de komersielle aktørene desverre.
-1 #4 Bjørn Bjøro 19-05-2015 05:53
Det må legges langt større vekt på forebygging og tiltak med effektiv kulturbrobyggin g og bruk av eksisterende nettverk.

For øvrig er jeg helt enig med Judith i at det er for lite av foreldre- barn-avdelinger . jeg tenker da ogaå på det mer avanserte enn mødrehjem.

I stedet for at barnevernet kjøpte inn psykologer reelt sett i opplegg for å ta barn fra foreldre, burde det være offentlige institusjoner der hele familien kom til utredning og der det var fast ansatte, inklusive familieterapeut er og psykologer. Da kunne samspill utredes og ikke minst mulighet til opptrening og trygging komme, slik det er i Danmark. Resultatet ville trolig blitt færre omsorgsovertake lser, og ville vært rimeligere på sikt. Danmark gjør det, men de har ikke oljepenger å flyte på. Vi gjør det ikke, foreløpig i vår oljerikdom. Men vår metode er neppe bærekraftig på sikt.

Dette dreier seg om mye mer enn hvor mye penger vi bruker nå. Det dreier seg om langsiktighet.

Men slike institusjoner bør ikke være basert på kjøp/salg for å få inntekter til driften. Da får de ansatte et avhengighetsfor hold til kjøperen, dvs. barneverntjenes tene og vi kan være like langt.

Jeg har gått gjennom saker der jeg gremmes over den inkompetanse og uklokskap lokalt barnevernskonto r har lagt for dagen, og hvor barnevernet har opptrådt til skade for barnet. I tillegg har det medført et gedigent sløseri av penger for samfunnet. Vi er ikke tjent med at det er slik, men maktsystemet også ved kjøp av makt på det private markedet - ikke minst gjennom psykologer - og dobbeltroller så det holder, gjør at det er vanskelig å få korrigert.

I mellomtiden kan vi beskue den dessverre til en betydelig grad av berettigede kritikk som kommer fra myndigheter i land som Russland, Polen, Litauen og Nigeria kommer med når det rammer deres borgere.
#5 Nina Langfeldt 20-05-2015 21:57
Kommentar til Bjørn Bjøro.
Jeg har i flere år foreslått at sakkyndige utredninger kan innlemmes i skolepsykologen es arbeidsoppgaver , og innkluderes i fastlønn og innenfor normal arbeidstid.Men Bjøros forslag om innføring av den danske modellen, er også et alternativ som bør utredes.
Det er ihvertfall helt sikkert at nåværende sakkyndigordnin g i banrevernsutred ninger, utelukkende er en god ordning for de sakkyndige psykologene som har betydelige økonomiske egeninteresser i å opprettholde nåværende ordning. FOSAP- forening for sakkyndige psykologer er en instressegruppe med stor makt og innflytelse i psykologmiljøet .De fleste medlemmene av FOSAP har tatt det såkalte "sakkyndighetsk urset". Der lærer de blant annet en del om sin rolle i ulike barnevernssaker og den taktikken barnevernet har utviklet for å ved hjelp av sakkyndige psykologe å vinne saker om omsorgsovertake lse i Fylkesnemnder og rettsinnstanser . Jeg skal ikke utdype taktikken her, men nøye meg med å framsette den påstand at psykologer som har står på lista over sakkyndige psykolger er opplært til å forstå og hjelpe barnevernet med å omgå rettsreglene, for å vinne sakene. I praksis er det min påstand at barnevernet ved hjelp av sakkyndige psykologeres godt betalte lojalitet, så har de utviklet nesten vanntette taktikk for å få tatt alle de barna de mener har foreldre som kanskje ikke er gode nok. Problemet er bare at omsorgsovertake lser er svært traumatiske opplevelser for både barna og foreldrene og hele barnets øvrige familie og nettverk-og at barnevernet sjelden har undersøkt sakene grundig nok før vedtak om omsorgsovertake lse fattes. På denne måten skapes mange familietragedie r og mange barn blir traumatisert for livet ved å bli utsatt for et unødvendig såkalt hastevedtak. Barna blir også sjelden tilbakeført til foreldrenes omsorg igjen, selvom barnevernet finner ut at mistankene hastevedtaket bygget på var grunnløse. Istedenfor tilbakeføring, pleier barnevernet å velge å trenere sakene så lenge (2 år) at de kan få rettens medhold i å hevde at barnet nå har knyttet seg til fosterfamilien de er plassert i. Som regel er ikke dette tilfellet, Men barna blir lokket, manipulert eller presset til å ikke gjøre åpen motstand mot barnevernets ønsker . foreldrene blir truet med blant annet at de ikke får samvær med barna sine eller får kontaktforbud, og evt. fengsel hvis de ikke gjør som barnevernet ønsker. På denne måten kontrollerer barnevernet kontakten mellom barn og foreldre og prøver å skape konflikter istedenfor å løse dem. dette gjør barnevernet taktisk for å vinne sakene i rettssystemet og kunne tvangsplassere barna i fosterhjem for resten av oppveksten, eller adoptere bort babier og små barn- til fosterfamilier som står i kø og venter på bli de utvalgte. Fosterforeldre kan som kjent tjene opptil en million per fosterbarn i året . Men denne inntekten taper de foreløpig hvis de velger å adoptere barnet. derfor er det mange som ikke ønsker å adoptere fosterbarna fordi de da ikke lenger vil tjene penger på dem. Derfor foreslåes det nå at fosterforeldre som adopterer barna, skal få samme inntekter og rettigheter som de hadde som fosterforeldre. ..Med tanke på at svært mange av barna som tas på hastevedtak, absolutt ikke har behov for omsorgsovertake lse i det hele tatt og all den skade som påføres barn og familier gjennom feilaktige og unødvendige hastevedtak og omsorgsovertake lser, er det som foregår i barneverns-norg e anno 2015 svært bekymringsfullt med tanke på at barnevernsloven sier at barnas beste skal settes i fokus
#6 Nina Langfeldt 20-05-2015 21:59
fortsettelse:. At Judith Kvernes framsetter det som en unnskylding for den barnevernspolit kk som føres, at foreldre takker nei til tiltak- og at barnevernet derfor ikke får gjort noe, er i nær sagt alle saker jeg kjenner til direkte løgn. Mitt inntrykk er at det som regel er slik at foreldre er veldig samarbeidsvilli ge og glade for hjelpetiltak som de oppfatter som reellle og bra for sine barn, for eksempel støtte til barnehageplass eller fritidsaktivite ter. Men så oppstår det en del situasjoner der barnevernet tror de forstår og kjenner barna bedre enn foreldrene deres gjør, og tilbyr tiltak som foreldrene ikke mener barna er tjent med. Da oppstår det lett konflikter mellom foreldre og barnevern og i slike situasjoner er det utvilsomt barnevernet som har makta. Når barnevrnet opplever samarbeidsvansk er med foreldrene, har de som regel lett for å løse dette problemet ved å påtvinge foreldrene hjelpetiltak som i realiteten ikke fungerer som hjelpetiltak,me n kun som en måte å framskaffe dokumentasjon som kan brukes til å frata foreldrene omsorgen for barnet. Dette kan f.kes. være å tilby foreldrene såkalt "veiledning", som går ut på at miljøarbeider skal komme hjem til dem og "veilede" dem Ofte er dette folk med lite utdanning og som får i oppgave å bare notere ned alt foreldrene gjør feil, og som regel blir faktum forvrengt og foreldrene barne beskrevet på en negativ måte i disse rapportene. Så legges rapportene fram i rettsinstansene som dokumentasjon på at foreldrene har mottatt hjelpetiltak, men at disse tiltakene ikke har ført til bedring av situasjonen for barna eller at foreldrene ikke klarer å ta til seg "veiledning". dette begrunner så i suin tur barnevernets forhåndsbeslutn ing om å gå inn for en omsorgsoverteke lse. Jeg kan fortsette å gå i deltajer. hvis noen er interessert- bare ta kontakt: Nina Langfeldt: , mob. 47259929. Jeg vil også gjerne ha kontakt med folk som jobber i barnevernet, politiet, lærere, barnevernsansat te, psykologer som kan hjelpe oss med mer detaljerte beskrivelser av barnevernets metoder. Dere kan selvsagt kontakte meg anonymt.
#7 Sissel Hell 11-06-2015 19:13
Erna ønsker å privatisere det meste av offentlig velferd. Private aktører innen velferd er nettopp en flott tilrettelegging for Tisa og Ttip - som igjen betyr "Salg av norske interesser". I denne gruppa finner jeg til stadighet mennesker som bruker tiden sin til å kritisere innlegg - istedenfor å begynne og lese seg opp! Her inne er det noen som mangler kunnskap om hva som virkelig skjer. Jeg melder meg ut her.

You have no rights to post comments