Barn og Unge

Sitere deg på dette? - Nei, må avklare det med min overordnete først

Sitere deg på dette? - Nei, må avklare det med min overordnete først

Ytringskultur er fraværende i Oslo-skolen.

"Det en klar opplevelse hos mange av våre medlemmer at det beste er og ikke ytre seg, og at man ved «å stikke hodet fram» kan risikere å bli kalt inn på teppet av sin overordnete eller av Utdanningsetaten sentralt. Et interessant spørsmål i så måte er; - hvor kommer denne frykten fra? Jeg vil våge påstanden at noe nok skyldes episoder som ligger langt tilbake i tid, men kanskje aller mest en fraværende ytringskultur," skriver påtroppende leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, i dette gjesteblogginnlegget.

Og hun gir denne utfordringen til skolebyråd og utdanningsdirektør: "I 2011 gjennomførte Utdanningsforbundet en undersøkelse blant skoleledere, hvor flere rektorer utrykte at de føler seg presset til taushet. For å bekrefte eller avkrefte at dette fortsatt er et problem, burde det være i skoleeiers interesse å gjennomføre en undersøkelse blant lærere og ledere om ytringsfrihet og ytringskultur i Osloskolen. Jeg er spent på om de tar den utfordringen."

Les hennes innlegg under "les mer."

 

Kan jeg sitere deg på dette?, - Nei, det må jeg avklare med min overordnete først.

Av Aina Skjefstad Andersen,1. nestleder Utdanningsforbundet Oslo

Den pågående debatten om ansatte i Utdanningsetaten har ytringsfrihet, eller snarere blir straffet hvis de benytter seg av sin ytringsfrihet, er stadig tilbakevendende. Det er hevet over en hver tvil at man som borger har ytringsfrihet etter Grunnloven. Sspørsmålet blir derfor om det er slik at enkelte virksomheter går for langt i å forsøke å innskrenke denne retten, eller om det er lærere og ledere som selv pålegger seg «munnkurv» av usikkerhet og frykt for represalier.

Utdanningsforbundet Oslo har de siste 10 årene ikke dokumenterte saker der ledere eller lærere i Utdanningsetaten har blitt utsatt for sanksjoner på grunn av deltagelse i den offentlige debatten. Imidlertid er det en klar opplevelse hos mange av våre medlemmer at det beste er og ikke ytre seg, og at man ved «å stikke hodet fram» kan risikere å bli kalt inn på teppet av sin overordnete eller av Utdanningsetaten sentralt. Et interessant spørsmål i så måte er; - hvor kommer denne frykten fra? Jeg vil våge påstanden at noe nok skyldes episoder som ligger langt tilbake i tid, men kanskje aller mest en fraværende ytringskultur.

For oss profesjonsutøvere står lojalitet sterkt. Vår lojalitet skal og bør ligge hos elevene. Det blir således relevant å trekke begrepet ytringsplikt inn i denne debatten. Dersom politikere eller andre gjør vedtak som går på tvers av vårt profesjonelle skjønn og det mandatet samfunnet har gitt oss har vi en rett, men også en plikt til å melde i fra. At ledere og lærere ikke deltar er i den offentlige debatten kan derfor sies å være et demokratisk problem.

Det kan også hevdes at man i dag har et system som indirekte fører til at man ikke vil uttale seg om forhold knyttet til egen skole. Fritt skolevalg i videregående skole fører til konkurranse om elevene. Et godt omdømme er en viktig faktor i denne konkurransen. Man blir fortalt at det er viktig at man ikke uttaler seg på en måte som vil svekke skolens omdømme, i fare for lavere søkning til skolen. Lav søkning vil igjen medføre dårligere økonomi på grunn av stykkprisfinansiering. Her ser man konturene av en ond sirkel.

Diskusjonen om man har ytringsfrihet eller munnkurv i Osloskolen er enkel og vanskelig. Det opplagte og enkle svaret er at man selvfølgelig kan og bør ytre seg om kritikkverdige forhold. Mer komplisert blir det når man skal forklare hvorfor så mange lærere og ledere allikevel ikke opplever denne friheten reell.

I 2011 gjennomførte Utdanningsforbundet en undersøkelse blant skoleledere, hvor flere rektorer utrykte at de føler seg presset til taushet. For å bekrefte eller avkrefte at dette fortsatt er et problem, burde det være i skoleeiers interesse å gjennomføre en undersøkelse blant lærere og ledere om ytringsfrihet og ytringskultur i Osloskolen. Jeg er spent på om de tar den utfordringen.

Kommentarer   

0 #1 Roy Henning Helle 08-06-2015 20:51
Utdanningsetate n i Oslo er så stor at de selv ikke vet hva som skjer der. I så fall må de ansette konsulenter for å finne det ut... Det er en fryktkultur i hirarkiet. Jeg tror ikke noen har innført den bevisst, men det har likevel skjedd. "Karrierestige" i osloskolen og prestasjonslønn vil i alle fall ikke hjelpe.
0 #2 Børre St. Børresen 08-06-2015 20:52
Dette er et viktig innspill fra Ivar Johansen og ord til ettertanke fra den tillitsvalgte i Utdanningsforbu ndet. Jeg føler likevel behov for å nyansere en del av debatten om ytringsfrihet. Det gjelder unødvendige omkamper. Og her må jeg like kjapt ile til å nyansere meg selv: Jeg deltok en gang i en omorganiserings prosess der ledelsen hadde vært noe for ivrig i sitt arbeid med en "rask" endring. En prosesveileder som kom inn, analyserte det som hadde skjedd og ga følgende klare beskjed: "Har du fått adgang til å delta i en prosess på lik linje med de øvrige, og konklusjonen blir noe annerledes enn hva du primært ønsket, er du solidarisk ansvarlig for konklusjonen. Har du derimot ikke fått deltatt i prosessen, er du heller ikke forpliktet av dens konklusjoner og kan selvsagt ytre din uenighet både innad og utad. God ledelse sørger for at det siste ikke blir aktuelt". Derfor skal vi ta ytringene i tråden over på største alvor. Kunnskapsorgani sasjoner er mer enn ordinære byråkratiske driftsorganisas joner bygget på grundige refleksjoner i tillitskapende prosesser. Det er det som skaper utvikling og til slutt fører til at flere elever trives, mestrer og lærer.
0 #3 Anette Eggan Laskemoen 08-06-2015 21:04
Jeg har inntrykk av at dette gjelder langt flere enn ansatte i skolen. Demokratiet er ferskvare og må benyttes deretter.
-1 #4 Petter 09-06-2015 06:32
Bente Ramm, adjunkt ved Huseby skole skriver i Aftenposten i dag:

"I den målstyrte skolen er det viktigst å vinne den største Pisa-pokalen.

Nylig uttalte jeg meg om en sak til «eventuelt på dagsordenen» i lærernes fellestid. Vi hadde utfordringer med utagerende elever. Lærere og medelever ble sjikanert og truet. Jeg hevdet at lærerne trengte bedre oppfølging fra ledelsen og etterlyste felles planer for oppfølging av adferden. Jeg hevdet at skolen hadde sendt foresatte en skriftlig adferdskontrakt som var i strid med brev fra Kunnskapsdepart ementet: «Om adgangen til bruk av tvang og makt i skolesektoren.»

For dette ble jeg «kalt inn på rektors kontor» fordi rektor «var blitt lei seg». Rektor påla meg oppmøte for full gjennomlesing av mine ytringer. Jeg som lærer skal altså ikke få si hva jeg mener til mine kolleger før dette godkjennes av rektor.

I Sandefjord ble to lærere truet med oppsigelse fordi de nektet å måle elever med 70 kryss i ubrukelige skjemaer. Rektor Nergård ved Hegra barneskole ytret seg om prioriteringer i mediene og ble truet med oppsigelse. «Standarden for den profesjonelle lærer» på Haugerud er: «Du forstår at vi jobber i et politisk system hvor vi har som oppgave å gjennomføre samfunnets bestilling. Vil du påvirke gjør du det med stemmeseddelen».

Advokat Anine Kierulf, ekspert på ytringsfrihet, har ytret at vi får ikke vite om systemfeil og gale prioriteringer hvis de beste fagfolk blant oss trues til taushet ved å få gjort uklart for seg hvor grensene for deres ytringsfrihet går.

På min skole viste sammendraget fra medarbeiderunde rsøkelsen at den viktigste frustrasjonen i personalet var hvordan man skal håndtere utagerende elever. Jeg uttrykte bekymring for elevsituasjonen og en elevkontrakt i sak «til eventuelt». For dette måtte jeg tilrettevises. Nå må lærerne sitte musestille og bare bli fortalt hvilke Pisa-mål som gjelder.

Utdanningsforbundet oppfatter rektors refsing som usaklig, men Oslo kommune har reglement som det skal være umulig å klage på.
+3 #5 Elizabeth mcadam. 09-06-2015 16:51
Som førskole lærere får vi tydelig beskjed om å ikke uttale oss til pressen. Alt skal gå gå gjennom ledelsen.
0 #6 J. Rinde 10-06-2015 21:33
Utdanningsforbu ndet, Oslo er en velorganisert fagforening som profilerer førskolelærere, grunnskolelærer e, lærere i videregående skole, rektorer/ledere og spesialpedgoger . Påtroppende leder har derfor en krevende jobb i et turbulent farvann. Ca. 1/5 av medlemsmassen utgjør rektorer/ledere . Mange av dem, har vi lest, liker å markere en autoritær stil etter New Public Management strategiene som de lærer på "rektorskolen". Innført etter OECD-direktiver .(S. Malkenes)

Ytringsfriheten er bærebjelken i demokratiet. Når ytringsfriheten knebles i form av retningslinjer a la "Haugerud", kan det nok fort bli stormfullt på "grasrota". I sosiologien snakkes det om det "skjulte samfunn". Når lojaliteten blir overordent ytringsfriheten , forstummer vel neppe kommunikasjonen . Utdanningsforbu ndet er tross alt medansvarlig for det meste av lederstrategier som blir vedtatt på sentralt MBU, og som deres ledermedlemmer har kontraktfestet i de berømte "lederkontraktene".

Når lokal lønn fordeles til ledere og noen få unike lærere, aktivitseres "det skjulte samfunnet", lærerne kan være dyktige på "small talk" som det heter.Fryktkult uren i etaten har akselrert med moderne lederstrategier og flittig bruk av sanksjonsmetode r. Det å bli "kalt inn på teppet" er en dannet måte å si hvordan den autoritære lederrollen praktiseres med tilsnakk og mangel på alminnelig folkeskikk.

I det tragiske året 2011 fortalte en fylkestillitsva ld at utdanningsetate n "strødde rundt seg" med tjenestepåtaler . I slike situasjoner sitter Utdanningsforbu ndet ofte på begge sider av bordet som arbeidstaker og leder. Og som Ramm skriver:" Oslo kommune har reglement som det skal være umulig å klage på". Kan Utdanningsforbu ndet fortsette med slike reglement om de tar fagforeningsans varet for medlemmene på alvor?

Legg til kommentar