Barn og Unge

Rekruttere og beholde lærere. Hva skal til?

Rekruttere og beholde lærere. Hva skal til?

I dag legger byrådet fram en strategisak om hvordan man skal rekruttere og beholde lærere. Jeg er i tvil om den svarer på utfordringene.

Saken fremmes fordi bystyret har bedt om en slik sak. Det er - tror jeg - ingen gale ting som foreslås i saken, men jeg er usikker på om den treffer i forhold til det lærerne selv sier.

Kunnskapsdepartementet la for noen år siden fram en rapport om hvorfor lærere sluttet i skolen: Mange sluttet som lærere fordi klassene er for store og fordi de får for lite tid med hver enkelt elev, samtidig som skolen er blitt mer byråkratisk. Kontorarbeid, rapporter og dokumentasjon kommer på toppen av andre oppgaver.

Rapporten fra Kunnskapsdepartementet viste at det er særlig to grep som er sentrale for å lokke flere lærere tilbake til skolen: 

- Lærerne må i større grad få bruke kreftene på sine fag, sine elever og selve undervisningen.

- Dessuten må de få mer tid til hver enkelt elev, noe som flere steder krever færre elever i klassene.

Og særskilt for Oslo-skolen: Om en skal rekruttere og beholde lærere må læreren få ansvar og frihet til å ta de profesjonsmessige avgjørelser om pedagogikk og læring i sitt eget klasserom uten å bli overstyrt av nivåene over, etatsledelse og byrådet. Det betyr at mål og resultatstyring, åpenhet om resultat, kartlegging og tett oppfølging (standardiserte prøver mm), fritt skolevalg og stykkprisfinansiering alle er politisk ideologiske styringsverktøy som kommer i mellom det viktigste i skolen: relasjonen mellom lærer og elev.

Det er i den relasjonen læreren jobber. Frustrasjonen over hindrene, og den unødvendige arbeidsmengden de fører med seg, driver læreren bort fra skolen. Fjerner en hindrene så blir læreren.

Stkkordet for meg blir da: Osloskolen trenger en tillitsreform.

Kommentarer   

0 #1 Runar Wold 25-06-2015 06:28
Skolen bør løsrives fra politikerne. Det er galt at de som har interesse av hva barna skal stemme på når de blir voksne, skal være de samme som bestemmer skolens innhold. Så lenge skolen bare blir statens inndoktrinering s-institutt og målet er å oppdrette nye skattebetalere som ikke er altfor intelligente , vil ekte lærere forlate skuta.
0 #2 Liv Mette Strømme 25-06-2015 06:59
Jeg skriver under på dette du reflekterer rundt her og deler tvilen!
0 #3 Øystein Imsen 25-06-2015 07:06
Veldig bra, Ivar. Du kunne kanskje legge til at kommunen holder lærere i vikariat i mange år, for å lære dem lydighet og flytte rundt på dem. Asessment hat du glemt å ta med i treenigheten din, og det er en standardisering av vurderingspraks is som foreldreopprøre t har reagert sterkt på, et overgrep mot ungene og profesjonen
+1 #4 Lars Ole Goffeng 25-06-2015 07:25
Det er bra du tar opp dette IJ. Mange av forslagene høyresiden tar opp drar skolen i en uheldig retning og jeg ser du ønsker å motvirke dette.

Dessverre var jeg skuffet også over forrige regjering og det som synes å være SVs "sjel" i skolepolitikken også: Den gamle sosialistiske erkjennelsen av at "kunnskap er makt" er fortrengt til fordel om ideen om at det viktigste er å forebygge skuffelse over ikke å lykkes for elevene. Gleden over mestring har vært fraværende i SVs skoledebatt. Dermed har SV ført en argumentasjon der reduserte krav (fremmedspråk, matematikk, etc.) er blitt svaret, der alternativt økt lærertetthet/el evoppfølging for å mestre problemer, og lærer-etterutda nning med økonomisk kompensasjon til skolene burde vært svaret. Det kunne gitt innhold til ønsket om individualisert undervisning i erkjennelsen om at barn har ulike forutsetninger (både mht. mulighet til oppfølging hjemmefra, og mht spesifikke lærevansker). Det ville samtidig tatt brodden av Høyres svar på skolens utfordringer, som var karakterkrav til lærerutdanning på den ene siden, karakterbasert skoleopptak for elever på den andre siden, og karaktere så tidlig som mulig som det tredje elementet. Det karakterbaserte skoleopptak gir mer enhetlige klasser, og kan derfor åpne for større klasser. Der blir de sterkeste på kort sikt vinnere, selv om de på lang sikt går glipp av å lære og leve i det mangfoldet samfunnet og arbeidslivet der ute faktisk er. Det karakterbaserte opptaket åpner derfor i verste fall for fordomsutviklin g overfor "de andre". Elevene går også glipp av muligheten til å lære ved å hjelpe/forklare ting for medelever, noe som er et sterkt pedagogisk virkemiddel også for sterke elever. Dette i motsetning til de som klager på at tilstedeværelse av svake elever hindrer læring for de sterke elevene.

En liten digresjon: SV bør ikke bruke det politisk vridde ordet "fritt skolevalg" selv om høyrepartiene gjør det: Ordet tilslører at denne friheten bare gjelder de sterkeste elevene, mens det for de svakere elevene blir et "tvungent skolevalg", eller "begrenset skoletilbud" mht. det som faktisk er en rettighet, nemlig videregående utdanning. I verste fall kan dette øke frafallet i skolen, noe som kan sies tydeligere med en annen ordbruk. Derfor bør SV systematisk bruke ordet "karakterbasert skolevalg", også siden det er mer nøytralt og beskrivende enn "fritt skolevalg", som begrepsmessig er ren nytale i ordets verste forstand.

Når det gjelder skolekarakterer synes skoledebatten å ha oversett at skolekarakterer psykologisk sett er to ulike ting: Dårlige karakterer virker helt annerledes enn gode karakterer. Høyresiden velger ideologisk å si at dårlige karakterer skal stimulere til innsats. Logisk kunne de like gjerne sagt at det stimulerte til avmakt. Den første fortolkningen stemmer kanskje for elever som vet de har vært sløve, men for de som faktisk har gjort så godt de kan, og likevel får dårlige karakterer, blir disse sterkt demotiverende. Slik øker karakterene forskjeller, der individualisert tilbakemelding kan være utviklende for alle. -Men det krever igjen høyere lærertetthet og mindre tid til byråkratisk evalueringsvirk somhet...

Lykke til IJ, viktig at du står på for en god skole, du har en jobb å gjøre både overfor høyresidens sviktende skoleforståelse , men faktisk også i egne rekker!
+1 #5 Bjørn Høvik 25-06-2015 07:56
Gode argumenter er nevnt foran, men det spørs om ikke noen flere burde være med? For eks. den manglende status lærere har fått både blant elever og foreldre. Det er for meg vanskelig å se dette uten sammenheng med dette: 1) Regler og rammer rundt læringsvirksomh eten er i de seneste 20-30 åra på det nærmeste demontert av myndighetene med støtte av Utdanningsforbu ndet. Det betyr enorme krav til den enkelte lærer for å fascinere og motivere elevene til frammøte, nødvendig ro og innsats i timene - jfr. ropet på superlæreren, som har hatt støtte langt inn i fagforeningen og dessverre også i SV da de bestyrte departementet. Jfr. Halvorsens og Solhjells deltakelse i hyllingen av superlæreren i NRK-serien om skolen for få år siden. Effekten av dette er krav til den enkelte lærer svært få er i stand til å imøtekomme. Superlærerne var stort sett under 45 med utseende, CV (popmusiker, idrettshelt osv.)som fascinerte de unge. Der er ikke lærerflertallet . Tyngdepunktet er faktisk i øvre alderssjikt. Det er ytterst alvorlig at ifølge en kronikk i bladet Utdanning slutter 40% av nyutdannete lærere i barne- og ungdomsskolen innen fem år. I videregående innen to år!
0 #6 Eva Marie Storø 25-06-2015 14:55
I tillegg til en nasjonal økonomisk kommunereform (overføring av penger i stedet for sentralisering og sammenslåing) tror jeg du er inne på noe vesentlig her, Ivar. Fokuset er helt riktig, og målstyringa i Oslo går som et illeluktende rykte helt nord i landet. Min datter med (forhåpentlig) nyervervet masterutdanning om et års tid, er begynt å sondere nabokommunene, fordi hun vil sørover og vil bruke utdanninga si profesjonelt. Kan vise seg å bli gode muligheter for områdene rundt Oslo så lenge Oslo er fastkjørt i all målstyringa si.

Legg til kommentar