Barn og Unge

Skolenes Landsforbund i Oslo: Frie skolevalg skaper forskjeller

Skolenes Landsforbund i Oslo ønsker endring av det frie skolevalg.

"For grunnskolens vedkommende er elevenes rett til å gå på en skole i nærheten av bostedet lovhjemlet. Dette har ikke vært tilfellet når det gjelder den videregående skolen. Særlig en del av skolene som tilbyr det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, sliter med det såkalte frie skolevalget. Fritt valg nyter kun de flinkeste elevene godt av. Inntaksreglene, som bygger på dette prinsippet, har ført til at det er store forskjeller i elevmiljøene mellom nye og/eller sentrumsnære skoler på den ene siden og eldre skoler eller skoler med større avstand til sentrum på den andre. Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund mener at elevenes adresse igjen må vektes ved tildeling av utdanningsplass."

Les hele den omfattende uttalelsen om skolepolitikken i Oslo nedenfor. Synspunkter på uttalelsen? Skriv i kommentarfeltet.

 

Ny skolepolitikk i Oslo

Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund vil arbeide for at styringen av Oslo-skolen utvikles slik at både elevenes og de ansattes behov for rettssikkerhet, trivsel og mestring dekkes. Fylkeslaget vil fokusere på følgende punkter i forbindelse med årets kommunevalgkamp:

Nærskoleprinsippet

For grunnskolens vedkommende er elevenes rett til å gå på en skole i nærheten av bostedet lovhjemlet. Dette har ikke vært tilfellet når det gjelder den videregående skolen. Særlig en del av skolene som tilbyr det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, sliter med det såkalte frie skolevalget. Fritt valg nyter kun de flinkeste elevene godt av. Inntaksreglene, som bygger på dette prinsippet, har ført til at det er store forskjeller i elevmiljøene mellom nye og/eller sentrumsnære skoler på den ene siden og eldre skoler eller skoler med større avstand til sentrum på den andre. Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund mener at elevenes adresse igjen må vektes ved tildeling av utdanningsplass.

Finansieringsmodellen

Dagens ressurstildelingsmodell med stykkpriser kombinert med bl.a. sosiodemografiske kriterier oppleves som for lite forutsigbar. Isteden bør skolenes budsjetter fastsettes på grunnlag av antall klasser/grupper og faktiske lønnsutgifter. Med det håper vi å kunne unngå underbudsjettering og i alle fall situasjoner der skolenes budsjetter blir redusert i løpet av et kalenderår eller skoleår. Behovet for en annen finansieringsmodell enn den vi har per i dag, henger også sammen med det som står om klassedelingstall i punkt 3.

Klassedelingstall

Opplæringsloven hjemler ikke lenger noe maksimalt elevtall per klasse eller gruppe. Men kommuner og fylkeskommuner har på den andre siden full anledning til å vedta en slik øvre grense for sine skoler. Dersom Oslo gjeninnfører et klassedelingstall for de ulike trinnene og utdanningsprogrammene, vil det bli mulig for skolene å organisere undervisningen slik at målet om tilpasset opplæring lettere kan bli nådd.

Vurdering, testing og rapportering

Den sentrale vurderingsforskriften har blitt justert omtrent en gang i året etter at kunnskapsløftet ble innført. Det i seg sjøl har vært en utfordring for undervisningspersonalet, men det lærerne uansett versjon har reagert mot, er at Oslo kommune pålegger dem skriftliggjøring i mye større grad enn det som kreves på nasjonalt nivå.

Noe liknende kan vi si om testing og kartlegging. Mange av programmene som er utarbeidet sentralt, er ment å være et tilbud til skolene. Oslo kommune på sin side gjør de fleste av dem obligatoriske. Både dette og praktiseringen av nevnte vurderingsforskrift har gjort Oslo-skolen for byråkratisk. For mye av viktig undervisningstid går tapt på grunn av testing og rapportering. Kommunen bør m.a.o. ikke gå lenger enn nasjonale standarder tilsier. Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund håper at et nytt bystyreflertall vil gi de ansatte den tillit de fortjener istedenfor til stadighet å konfrontere dem med det de opplever som detaljstyring og kontroll.

Yrkesfagene

Skoleverket utdanner for få fagarbeidere. Samfunnet har behov for at flere ungdommer velger og gjennomfører en yrkesfaglig utdanning, både innen helse- og omsorgssektoren og de tradisjonelle industri- og håndverksyrkene. Oslo kommune blir av den grunn nødt til en mye større innsats når det gjelder informasjons- og rekrutteringsarbeidet. For å gjøre de yrkesfaglige utdanningsprogrammene mer populære, vil skolene trenge en jevnlig oppdatering av undervisningsmidlene, særlig det tekniske utstyret.

Beslektede fag og utdanninger der det er vanlig med kryssløp, bør i størst mulig grad holdes samlet på en og samme skole. Oppsplittingen som har vært forsøkt ved å skille etablerte fagområder fysisk fra hverandre, må unngås. I Oslo vil vi også for framtida måtte akseptere rullerende skolebehovsplaner, men det blir likevel om å gjøre å sørge for mest mulig stabilitet for yrkesfagene.

Oslo kommune må styrke innsatsen for å øke antallet lærlinger, både unge og voksne, i Oslos egen virksomhet og stille krav til leverandører og underleverandører som sikrer at det er lærlinger i virksomhetene og på arbeidsplassene.

Minoritetsspråklige elever

På mange av Oslos skoler har vi et betydelig innslag av elever med annet morsmål enn norsk. Særlig barn fra familier der det snakkes lite norsk hjemme, vil ha behov for tospråklig undervisning. Vårt inntrykk er at den særskilte språkopplæringen etter paragrafene 2-8 og 3-12 i opplæringsloven begrenses til intensiv norskundervisning på et for tidlig tidspunkt. Mange av de berørte barna har behov for tospråklig hjelp over lengre tid enn det som har vært vanlig å tilby i Oslo-skolen. Den tospråklige opplæringen må være reell; det vil si at skolene må bruke det språket elevene faktisk behersker best. Om nødvendig må flere skoler samarbeide om å gi undervisning i og på språk der det er vanskelig å finne nok kvalifiserte lærere til hver skole. Barnas kontaktlærere og faglærere må trekkes med i mye større grad når behovet for opplæringsmodell skal vurderes.

Andelen lærere, og ikke minst skoleledere, med minoritetsbakgrunn er alt for liten i Oslo-skolen. Mange av barna med innvandrerbakgunn og familiene deres vil se seg tjent med å kunne forholde seg til flere voksenkontakter med den samme kulturelle bakgrunnen. Rekrutteringsmulighetene er til stede. Et tettere samarbeid mellom Oslo kommune og høyskolemiljøene vil være nyttig i rekrutteringøyemed.

 

Kommentarer   

0 #1 Bjørn Revil 16-08-2015 10:10
Etter at "fritt skolevalg" ble innført har antall elever som får gå på den skolen de ønsker gått ned. det finnes en statistikk på det tror jeg.
0 #2 Gro Reppen 16-08-2015 10:11
helt enig. Frihet for hvem? Kanskje på tide å lytte til fagfolk i klasserommene også her? og ta inn over seg at det er viktig å endre kurs når kursen en har satt ikke virker........
0 #3 Ignacio Hernandez 16-08-2015 17:55
Ut fra mine barnsbehov opplever jeg at de ikke er moden til å ta et definitiv valg om hva de ønsker å studere. Eldste sønnen min er splittet i hva han ønsker å studere. Han går på VGS med yrkerettet utdanning. Han har oppdaget at han vil ta realfag og muligens etter hvert bli biolog eller fysiker men han kan ikke ta de fagene på den skolen han går. Han må ta de som privatist og fullføre VGS i media fag slik at hann ikke mister et år i studiene hadde skole hatt det tilbudet kunne han velge fag heldigvis kan han ta fagene som privatist på samme by og det representerer ikke en så stor utgift for oss som foreldrene som vi ikke kan dekke men jeg tenker at det kanskje det er ikke tilfelle for andre rundt i landet derfor høres bra at skolen har fleksibilitet for å tilpasse sin program til elevenes behov og antall elever og ikke minst at det lar seg gjennomføres lokalt i nærmiljø til elevene. økning i gebyrene til privatist prøver det er forkastelig definitiv og studielån som reklameres som stipend det er bare til hinder for valg for elevene om de blir forsinket pga studie endring fører til at de kan ikke omgjøre lån til stipend.
maks-inntekt grensen for å ha rett til omgjøring av stipend til lån er latterlig lav det burde endres med prisindeks tror den ligger på 320000. Jeg merker en internasjonal tendens i regjeringspolit ikk til å overføre utdannings utgifter over foreldrene og tror nok det er FRP intensjoner tar jeg feil ?
0 #4 Simon Malkenes 16-08-2015 19:07
Bo Malmberg, professor i kulturgeografi ved Stockholms universitet, vurderer fritt skolevalg slik: «USA har ei lov mot segregering. Om Sverige var ein delstat i USA, ville dei bli dømde etter denne lova fordi Sverige har innført eit skolesystem som fremjar segregering». Malmberg har i fleire år studert kven som vel, kva grunnlag dei vel på, og kva vala fører til:
Det vi ser, er ei forsterking av skoler med elevar frå same økonomiske og sosiale bakgrunn. Dette gjeld òg etnisitet. Det ein kallar rase, speler ei stor rolle. Og ein vel ikkje ut frå kvaliteten til skolen. Synet på utdanning varierer mellom ulike sosiale grupper. Middelklassen ser skolen som ei moglegheit for å ta seg fram i livet, som eit springbrett til det som kjem seinare. Dei lågare sosiale laga ser heller skolen som eit nødvendig vonde, noko ein må klare seg gjennom. Kvar ein gjer det, er derfor ikkje så viktig. Det er òg dei kvite middelklasseele vane som vel vekk skoler med innslag av annan etnisitet. Dei reiser heller til skoler langt unna som samstundes er kvite «Men dette visste vi», seier Malmberg. «Det er middelklasseele vane som nyttar fridomen til å unngå minoritetar i skolen og i klassen.» Liv Guneriussen har skrive master om fritt skolevalg i Oslo. God lesing: duo.uio.no/.../...
0 #5 Knut Kristian Grothaug Andersen 16-08-2015 21:12
Skal vi gjøre noe med "frafallet" i videregående skole, må vi gjøre noe med hvordan de elevene som sliter (og faller fra) skyfles rundt fra skole til skole etter hvor de kommer inn eller ikke!
0 #6 Erik A. Telnes 17-08-2015 18:32
Savner at noen bytter navn på denne ordningen fra fritt skolevalg til den rette betegnelsen på dette: "fritt skoleønske". Som hos julenissen: ikke alle får oppfylt sine ønsker.... Støtter tanken om nærskole for de som ønsker det, og hvor elevene ikke er inndelt etter kun karakterer, men etter tilhørighet. Det blir ellers lett "eliteskoler" og "taperskoler" med enten 6/5 i snitt eller 2/1 i snitt for å komme inn..... Så får en heller styrke klassemiljøene og lærerkreftene.
0 #7 Tibe Ramsøy 21-08-2015 22:51
Og oftest er det de skolesvake som må reise langt for å komme på skolen. Det er jo motiverende for den gruppa som oftest faller ut av skolen....

Legg til kommentar