Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 16. august 2015 03:40

Skolenes Landsforbund i Oslo ønsker endring av det frie skolevalg.

"For grunnskolens vedkommende er elevenes rett til å gå på en skole i nærheten av bostedet lovhjemlet. Dette har ikke vært tilfellet når det gjelder den videregående skolen. Særlig en del av skolene som tilbyr det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, sliter med det såkalte frie skolevalget. Fritt valg nyter kun de flinkeste elevene godt av. Inntaksreglene, som bygger på dette prinsippet, har ført til at det er store forskjeller i elevmiljøene mellom nye og/eller sentrumsnære skoler på den ene siden og eldre skoler eller skoler med større avstand til sentrum på den andre. Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund mener at elevenes adresse igjen må vektes ved tildeling av utdanningsplass."

Les hele den omfattende uttalelsen om skolepolitikken i Oslo nedenfor. Synspunkter på uttalelsen? Skriv i kommentarfeltet.

Ny skolepolitikk i Oslo

Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund vil arbeide for at styringen av Oslo-skolen utvikles slik at både elevenes og de ansattes behov for rettssikkerhet, trivsel og mestring dekkes. Fylkeslaget vil fokusere på følgende punkter i forbindelse med årets kommunevalgkamp:

Nærskoleprinsippet

For grunnskolens vedkommende er elevenes rett til å gå på en skole i nærheten av bostedet lovhjemlet. Dette har ikke vært tilfellet når det gjelder den videregående skolen. Særlig en del av skolene som tilbyr det studiespesialiserende utdanningsprogrammet, sliter med det såkalte frie skolevalget. Fritt valg nyter kun de flinkeste elevene godt av. Inntaksreglene, som bygger på dette prinsippet, har ført til at det er store forskjeller i elevmiljøene mellom nye og/eller sentrumsnære skoler på den ene siden og eldre skoler eller skoler med større avstand til sentrum på den andre. Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund mener at elevenes adresse igjen må vektes ved tildeling av utdanningsplass.

Finansieringsmodellen

Dagens ressurstildelingsmodell med stykkpriser kombinert med bl.a. sosiodemografiske kriterier oppleves som for lite forutsigbar. Isteden bør skolenes budsjetter fastsettes på grunnlag av antall klasser/grupper og faktiske lønnsutgifter. Med det håper vi å kunne unngå underbudsjettering og i alle fall situasjoner der skolenes budsjetter blir redusert i løpet av et kalenderår eller skoleår. Behovet for en annen finansieringsmodell enn den vi har per i dag, henger også sammen med det som står om klassedelingstall i punkt 3.

Klassedelingstall

Opplæringsloven hjemler ikke lenger noe maksimalt elevtall per klasse eller gruppe. Men kommuner og fylkeskommuner har på den andre siden full anledning til å vedta en slik øvre grense for sine skoler. Dersom Oslo gjeninnfører et klassedelingstall for de ulike trinnene og utdanningsprogrammene, vil det bli mulig for skolene å organisere undervisningen slik at målet om tilpasset opplæring lettere kan bli nådd.

Vurdering, testing og rapportering

Den sentrale vurderingsforskriften har blitt justert omtrent en gang i året etter at kunnskapsløftet ble innført. Det i seg sjøl har vært en utfordring for undervisningspersonalet, men det lærerne uansett versjon har reagert mot, er at Oslo kommune pålegger dem skriftliggjøring i mye større grad enn det som kreves på nasjonalt nivå.

Noe liknende kan vi si om testing og kartlegging. Mange av programmene som er utarbeidet sentralt, er ment å være et tilbud til skolene. Oslo kommune på sin side gjør de fleste av dem obligatoriske. Både dette og praktiseringen av nevnte vurderingsforskrift har gjort Oslo-skolen for byråkratisk. For mye av viktig undervisningstid går tapt på grunn av testing og rapportering. Kommunen bør m.a.o. ikke gå lenger enn nasjonale standarder tilsier. Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund håper at et nytt bystyreflertall vil gi de ansatte den tillit de fortjener istedenfor til stadighet å konfrontere dem med det de opplever som detaljstyring og kontroll.

Yrkesfagene

Skoleverket utdanner for få fagarbeidere. Samfunnet har behov for at flere ungdommer velger og gjennomfører en yrkesfaglig utdanning, både innen helse- og omsorgssektoren og de tradisjonelle industri- og håndverksyrkene. Oslo kommune blir av den grunn nødt til en mye større innsats når det gjelder informasjons- og rekrutteringsarbeidet. For å gjøre de yrkesfaglige utdanningsprogrammene mer populære, vil skolene trenge en jevnlig oppdatering av undervisningsmidlene, særlig det tekniske utstyret.

Beslektede fag og utdanninger der det er vanlig med kryssløp, bør i størst mulig grad holdes samlet på en og samme skole. Oppsplittingen som har vært forsøkt ved å skille etablerte fagområder fysisk fra hverandre, må unngås. I Oslo vil vi også for framtida måtte akseptere rullerende skolebehovsplaner, men det blir likevel om å gjøre å sørge for mest mulig stabilitet for yrkesfagene.

Oslo kommune må styrke innsatsen for å øke antallet lærlinger, både unge og voksne, i Oslos egen virksomhet og stille krav til leverandører og underleverandører som sikrer at det er lærlinger i virksomhetene og på arbeidsplassene.

Minoritetsspråklige elever

På mange av Oslos skoler har vi et betydelig innslag av elever med annet morsmål enn norsk. Særlig barn fra familier der det snakkes lite norsk hjemme, vil ha behov for tospråklig undervisning. Vårt inntrykk er at den særskilte språkopplæringen etter paragrafene 2-8 og 3-12 i opplæringsloven begrenses til intensiv norskundervisning på et for tidlig tidspunkt. Mange av de berørte barna har behov for tospråklig hjelp over lengre tid enn det som har vært vanlig å tilby i Oslo-skolen. Den tospråklige opplæringen må være reell; det vil si at skolene må bruke det språket elevene faktisk behersker best. Om nødvendig må flere skoler samarbeide om å gi undervisning i og på språk der det er vanskelig å finne nok kvalifiserte lærere til hver skole. Barnas kontaktlærere og faglærere må trekkes med i mye større grad når behovet for opplæringsmodell skal vurderes.

Andelen lærere, og ikke minst skoleledere, med minoritetsbakgrunn er alt for liten i Oslo-skolen. Mange av barna med innvandrerbakgunn og familiene deres vil se seg tjent med å kunne forholde seg til flere voksenkontakter med den samme kulturelle bakgrunnen. Rekrutteringsmulighetene er til stede. Et tettere samarbeid mellom Oslo kommune og høyskolemiljøene vil være nyttig i rekrutteringøyemed.