Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 01. september 2015 03:35

Bystyret vedtok enstemmig vårt forslag om tillitsreform i hjemmetjenestene. Nå må Oslo-skolen stå for tur.

På vegne av SV har Marianne Borgen og jeg foreslått, og fått enstemmig vedtak, i Oslo bystyre om en tillitsreform i Oslos hjemmetjenester.

Det neste må være at vi bygger ned test- og kontrollregimet i Oslo-skolen, og får en skole basert på samarbeid og tillit. En tillitsreform.

Jeg har fått lektor i Oslo-skolen Simon Malkenes, forfatter av boka "Bak fasaden i Osloskolen," til å skrive et debattnotat om hva en tillitsreform i Oslo-skolen bør inneholde.

Hans hovedpunkter er;

- Tillit til lærerens undervisning

- Tillit til lærerens profesjonelle vurdering

- Tillit til lærerens profesjonelle skjønn.

Les hans innspill nedenfor. Debatten går. Hva mener du?

Hva er en tillitsreform i Osloskolen?

Under følger tre konkrete forslag som i praksis vil gi tillit til lærerene i Osloskolen og som gjør at elevene lærer mer.

Forslagene er forankret i Utdanningsforbundets profesjonsetiske plattform:

1. Tillit til lærerens undervisning:

a) Metodefrihet. Lærer gjør en profesjonell vurdering fordi han kjenner eleven best, fordi situasjoner er unike og vurderinger må gjøre der og da. At noe virker i en situasjon betyr ikke at de virker i alle. Metodefriheten er ikke en frihet for læreren til å gjøre hva han vil, men en frihet til å gjøre profesjonelle vurderinger nettopp fordi pedagogikk er kontaktavhengig og nærheten til eleven er avgjørende. Se også: «læreren med utgangspunkt i læreplanens kompetansemål velger innhold, aktiviteter og arbeidsmåter».

Utdanningsdirektoratet: Kunnskapsløftet, veiledning i lokalt arbeid med læreplaner s. 3–4.

b) Forslag: Reversering av vedtak om standardisering av undervisning:

”Byrådet vil: […] Igangsette et forskningsbasert forsøk med en standardisert organisering av skolehverdagen hvor det legges stor vekt på arbeid med grunnleggende ferdigheter i basisfagene. […]”

(Oslo kommune, bystyret: Bystyremelding nr. 1/2013, Byrådets strategi for sosial mobilitet gjennom barnehage og skole, punkt 5 Bystyrets vurdering/nye tiltak s. 12–13.)

Hva betyr det? UDF Oslo fikk til svar: «Hvilke pedagogiske verktøy som skal benyttes i undervisningen vil i mange tilfeller være spørsmål som vurderes lokalt på hver enkelt skole, mens i andre tilfeller kan det være grunner til at Utdanningsetaten gir sentrale føringer om dette.”

Hva er metodefrihet?

Solveig Østrem, Svein Sjøberg og Utdanningsforbundet.

2. Tillit til lærerens profesjonelle vurdering:

a) Forslag: Prøver i skolen skal være læringsfremmende (formative). De skal lages av den enkelte lærer på bakgrunn av gjennomført undervisning og de har som formål at eleven skal lære mer gjennom den individuelle tilbakemeldingen eleven får og at læreren kan endre/tilpasse undervisningen enda bedre til eleven/klassen.

Hva er læringsfremmende prøver og formativ vurdering?

- ”brukt for å identifisere handlinger som kan fremme læring med utgangspunkt i elevenes arbeid, og hvor de er i forhold til læringsmålet sitt.”

- ”…det er så enkelt som at formativ vurdering har kun én hensikt, nemlig å forbedre læring og undervisning.”

- ” den vurderingspraksisen vi har i dag har feilet, fordi den alene fokuserer på vurdering av læring, altså den summative. Forskerne advarer mot at dette generelt blir mye ”teaching for the test”.

- ”Vurdering for læring, er integrert i læreplan, autentisk, avhengig av konteksten og fleksibel.” Bedre vurdering for læring, rapport Udir/ILS UiO

Om standardiserte prøver og sluttvurderinger som ikke fremmer læring:

Konsekvens: Bruk av standardiserte prøver som styringsinformasjon avvikles.

I styringssystemet i Osloskolen fungerer de standardiserte prøvene, og for eksempel ukeprøver hver fredag, som sluttvurderinger (summativ vurdering). De skal gi informasjon om hva eleven har lært på en uke, måned, halvår og skoleår. Det gjør at en rekke prøver i Osloskolen ikke handler om at elevene skal lære mer (formativ vurdering) av tilbakemeldingen fra prøven, men at de fungerer som dokumentasjon på lærerens arbeid og grunnlagsmateriale for for eksempel den skriftlige vurdering som skal sendes hjem til foreldre hvert halvår.

Slik stjeler mål- og resultatstyringen mye tid som skulle vært brukt til læring for skolebarna og erstatter den med dokumentasjon og styringsinformasjon for de voksne oppover i byråkrati og politisk ledelse.

Mål- og resultatstyring slik det er praktisert i Osloskolen hindrer slik læring for elevene fordi de mister verdifull tid i klasserommet som skulle vært brukt til læring, fordi undervisningen i større grad rettes mot prøvene, fordi elevene i større grad tilegner seg overflatisk kunnskap og fordi elever opplever at store mengder negativ tilbakemelding som sier at de ikke lykkes ødelegger læringslyst og skolemotivasjon. Min kronikk i Dagbladet.

b. Min Osloskole.no

Nasjonale prøver som kvalitetsindikator:

1. ”Nasjonale prøver måler elevenes grunnleggende ferdigheter, men de måler ikke kvaliteten på den undervisningen skolen gir.” (NIFU, rapport 4/2013 Evaluering av nasjonale prøver som system, s. 160.)

2. ”Nasjonale prøver måler ikke utvikling over tid.”

”Tallene sier ikke noe om årsakene, bare om den relative endringen.” Utdanningsdirektoratet, nasjonale prøver 5 trinn, 2014.

Min skole.no 

Forslag: Stenge portalen minosloskole.no fordi den fremmer konkurranse mellom skoler noe som går ut over elevene læring:

”Prestasjonsorientert: skolen legger størst vekt på resultatene, og at elevenes resultater sammenlignes med elever, klasser og skoler.”

- ”Elever memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor.”

- ”Læringsprosessen, samarbeid, innsats og problemløsning, verdsettes i mindre grad enn selve resultatet.”

- ”Elevene verdsettes ut fra sine prestasjoner.”

- ”Suksess er at skolen er bedre enn andre skoler, eller at en elev får bedre resultater enn andre elever.”

- ”negativ utvikling av mestring, forventninger, holdninger til skolen og skolefaglige prestasjoner.”

Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).

Og fordi portalen trigger sosial sammenligning hos elever og skoler:

«I en skoleklasse vil sosial sammenligning alltid fortelle noen elever at de er blant de beste i klassen, mens den vil fortelle andre elever at de er blant de svakeste.»

«Sosial sammenligning vil alltid bidra til lavere faglig selvvurdering for noen elever, men også til at den faglige selvvurderingen blir truende for elevenes selvverd. Det vil svekke motivasjonen for disse elevene.»

Skaalvik og Skaalvik: Motivasjon for læring (Universitetsforlaget, Oslo 2015).

c) Avvikling av resultatkontrakter.

1. Kontraktene er ulovlige i følge Udir/Datatilsynet

2. Ikke lov å bruke kartleggingsprøver (fra Udir) og nasjonale prøver til annet enn formålet uten skriftlig samtykke.

2a Dette gjelder også i resultatkontrakter og lokale lønnstillegg for lærere (resultat som lønnskriterium)

3. Tillit til lærerens profesjonelle skjønn:

a) Muntlig underveisvurdering:

1. § 3 – 16 i opplæringsloven er nylig opphevet. Den nå opphevede § har framtvunget et dokumentasjonkrav for lærer, gjerne i form av uketester (summative vurderinger), som har overstyrt valg av undervisningsform. Å la læreren kontinuerlig drive med læringsfremmende underveisvurdering fremmer læring. (Se over om formativ vurdering)

I Oslo har den pålagte skriftlige halvårsvurderingen også karakterer helt ned i første klasse, noe som er ulovlig.