Barn og Unge

Oslo-barnevernets utfordringer

Oslo-barnevernets utfordringer

Det gjøres en formidabel innsats i Oslo-barnevernet, ut fra dessverre utilstrekkelige ressurser.

Antall meldinger øker år for år. I fjor økte antall meldinger med 8 prosent, men bydelsbarnevernets stillingsressurser øker ikke tilsvarende.

Barnevernet må derfor prioritere strengt, og makter ikke å innfri alle de lovpålagte krav. F.eks. kravet om tilsynsbesøk av fosterhjem. Politikere må ta innover seg sitt ansvar, og legge til rette for at arbeidet for barns beste realiseres. Barnevernet må dimensjoneres bedre og realistisk, slik at den kompetansen, viljen og troen som finnes hos barnevernsarbeidere forvaltes til barns beste. Og selvsagt: barnevernet må se på hvordan de organiserer seg og prioriterer innenfor de tilgjengelige ressurser.

En barnevernsarbeider vet at et barnevernfaglig blikk innebærer å tørre å se barn inn i øynene, lytte til det de formidler, og til å handle. Barnevernsarbeideres arbeid krever høy grad av selvstendighet, samarbeid og faglighet. Barnevernsarbeidernes tro på å kunne være med å endre barns oppvekstvilkår, er viktig for at avmakten ikke skal sette seg overfor barns situasjon.

Kommersielle aktører nå utgjør cirka 60% av "barnevernsmarkedet" i Oslo. Utviklingen fører til at Barne- og familieetaten ikke lenger er en offentlig toneangivende aktør og kompetanseutvikler. De kommersielle aktørene i barnevernmarkedet er store internasjonale konsern som eksempelvis Aleris og Aberia. Disse aktører har ikke forpliktelser og ansvar for utvikling av kompetanse og helhetlig praksis i barneverntjenesten. Barnets beste tilsier at kommunen snarlig må avvikle anbud- og konkurranseutsetting av barnevernstjenester.

Oslo bystyre har vi de siste årene hatt et særlig fokus på å øke skolehelse- og helsestasjonstjenesten hvor det gjøres et meget viktig forebyggende barnevernsarbeid. Gratis aktivitetsskole og gratis halvdags barnehageplass fra 3 år og oppover er viktig for å kunne sikre at flest mulig deltar, uavhengig av økonomi.

Barns oppvekstvilkår må få et sterkere fokus fra bystyrets side. Aftenpostens nyhetsoppslag forleden under overskriften "Trondheim tar best vare på barna. Oslos innsats synker mest," er et varsku om at bystyret har en jobb å gjøre. I valgkampen vi har lagt bak oss ble barnevernet knapt nok nevnt. Hva mener du det er viktigst å gjøre først?

Kommentarer   

-1 #11 Bjørn Bjøro 20-09-2015 19:26
Samtidig koster den tunge enden i barnevernet svært mye: Det produseres store bunker av papir, mengder av advokattimer hos begge parter, fylkesnemndsmøt er, rettssaker, store beløp til institusjoner, beredskapshjem og fosterhjem. Sistnevntes antall øker betydelig for hvert år. Biologiske bånd brytes. Og barnevernsbarn gjør det dårligere i livet enn andre.

I tillegg er den reelle rettssikkerhete n nærmest ikke-eksisterende.

Det pågår nærmest en produksjon av omsorgsovertake lsessaker. Jeg vet at dette er et lavere entall enn hjelpetiltak, men hver eneste koster så mye, for hvert enkelt barn fram til voksen alder oftest flere millioner kroner.

Da er det tragisk at forebygging og lette og rimelige tiltak, som kan avhjelpe og gi færre omsorgsovertake lser, får lite penger og liten oppmerksomhet, og for ofte får en negativ kontrollistisk måte å gjøre det på.
0 #12 Petter 20-09-2015 20:23
Jeg synes det er et problem at mens både meldinger til barnevernet og antallet undersøkelser per 1 000 barn og unge øker i Oslo (så langt jeg husker i farten) (jf SSB KOSTRA-data - som du vet langt flere indikatorer for barnevern her enn de UNICEF brukte) og barn med omsorgstiltak per 31.12 også har økt de siste åra, synker hjelpetiltaksra ten for Oslo svakt - og har gjort dette i flere år.
-1 #13 Tahir Mahmood Salam 20-09-2015 20:57
Det er mange meninger om barnevern, også blant etnisk norske, men spesielt blant minoriteter som blir hardest rammet. Idag leste jeg om tillit somalier har mistet overfor politiet etter å ha skutt en kvinne på Grønland i Oslo. Har noen tenkt på den mistet tillit blant minoriteter for barnevernet?

Ressursfordelin gsmodell idag tar ikke hensyn til bydeler som er hardest rammet av utfordringer blant minoritetsfamil ier som gjør at bydeler med høy andel minoriteter og barnevernsaker går i underskudd. I Bydel Søndre Nordstrand med høyest andel barn og unge %-vis går hvert år i underskudd grunnet ekstra barneverns utgifter. I bydelen er hvert 10. Barn innom barnevern. Bydelen trenger en ressursfordelin gsmodell som tilsvarer bydelens utfordringer, slik at bydelen ikke skal gjøre kutt i andre viktige tiltak som bydelen trenger. Dernest trenges det et forebyggende arbeid for å reduserer barnevernsaker.

Dette kan gjøres ved at det sosiale forhold i hjemmet forbedres ved at det tilbys:
1. Lavterskeltilbu d i Norskundervisni ng for foreldre, som videre vil styrke skole-hjem samarbeid og gi foreldre bedre mulighet for leksehjelp til barna sine
2. Mindre diskriminasjon i arbeidsmarked, slik folk med minoritetsbefol kning får Job på lik vilkår som etniske nordmenn.
3. Gratis kjernetid i barnehage og gratis aktivitetsskole slik familier med dårlig økonomi får tidlig oppfølgning av barna's språkopplæring
4. Når familier har begge foreldre i arbeid, vil familiens økonomiske og sosiale forhold bedres, og flere har råd til deltakelse i idrettstilbud for sine barn.
-1 #14 Bjørn Bjøro 21-09-2015 02:21
Til Tahir:

Du peker på et svært viktig forhold vedrørende minoritetsfamil iers sviktende tillit til barnevernet. Dessverre har minoriteter gode grunner til den sviktende tilliten, og barnevernet må endre seg. Kulturbrobyggin g er meget viktig, og vil bygge ned konflikter.

De konkrete forslagene dine er også viktig.

Bydel Søndre Nordstrand har jeg omtalt som en verstingbydel ad. destruktivt barnevern og sløsing. Rester av dette gjør at det fortsatt er et unødig overforbruk, som har medført kutt i stillinger og positive tiltak. Når først for mange barn er tatt av barnevernet, er utgiftene der i mange år. oftest til barnet er 23 år. Jeg vet også at det går prestisje i sak når barn først er tatt.

Barnevernet i bydelen lurte de lokale politikerne trill rundt, og de lot seg lure. Resultatet ble at et ufaglig barnevern este opp i tunge tiltak, ofte med tvang, med fylkesnemnd som diltet med i galskapen og millionene trillet ut med stor hastighet. Bydelens befolkning straffes for galskapen med kutt i viktige tjenester. Det rammer minoriteter og de som har begrensede økonomiske ressurser.

Jeg pådro meg for øvrig for noen år siden fylkesnemndas vrede ved å vitne der mot barnevernet og påpeke sammenhengen, i en sak som med et etter min oppfatning unødvendig planlagt akuttvedtak for en god del år siden og som det tidlig gikk prestisje i fra barnevernets side og hvor unødige millioner har fosset ut, hvor den fraværende reelle rettssikkerhete n er blitt avslørt, ikke minst fra en svært oppegående mor som har gode intellektuelle ressurser og har tillatt seg å utfordre systemet, og med stor beskjeftigelse også i rettsapparatet. De sløste millionene i denne saken har medvirket til at bydelen har måttet kutte i stillinger og positive tiltak for bydelens befolkning.

Legg til kommentar