Barn og Unge

Systemsvikt i Osloskolen

Systemsvikt i Osloskolen

Systemet har i seg en mulighet for manipulering, og har etter alt å dømme blitt manipulert.

Klok lederartikkel i Dagbladet i går, hvor de blant annet skriver: "Gjennom høstens store debatt om Oslo-skolen har det kommet stadig flere vitnesbyrd og eksempler på at elevene i skolen blir satt til å øve på kartleggingsprøvene som skal avdekke hvor mange av dem som strever med grunnleggende ferdigheter. Blant annet stiger antallet elever under den såkalt kritiske grensen betraktelig hver gang det brukes nye prøver, noe som skjer hvert femte år. Gjennom en undersøkelse på 45 Oslo-skoler sier 71 % at elevene har øvd med gamle prøver forut for målingen, stikk i strid med instruksen.

Dette fører til at prøvene virker mot sin hensikt: Skolene har som mål ikke å ha elever i bekymringsgruppen, samtidig som det er nettopp de elevene prøvene er utformet for å identifisere.

Skolene ønsker altså ikke å ha nettopp elevene de skal spore opp. Hvor mange elever de har under den kritiske grensen er også, som VG har dokumentert, blant det skolene blir målt på. Her ligger systemsvikten: At resultater som skal si noe om hvem som trenger ekstra støtte, blir brukt som indikasjon på hvor god skolen selv er, og at skolene dermed har noe å tjene på ikke å oppdage disse elevene. De som taper på denne praksisen, er naturligvis de svakeste elevene, de som ikke blir fanget opp fordi de har blitt for godt forberedt på oppgavene de vil få."

Vi er nå i en situasjon hvor rektorer, lærere og foreldre i Osloskolen er i en stillingskrig. De slår hverandre i hodet med kronikker og debattinnlegg i pressen om hva som er den reelle virkelighet i Osloskolen hva gjelder målstyring, prøver og testing.

Bystyret kan ikke leve med en slik situasjon. Som overordnet, og ansvarlig, organ må bystyret avklare fakta, og rydde. Dette kan starte ved at bystyrets kultur- og utdanningskomite arrangerer en høring, som grunnlag for å identifisere hvilke tiltak som bør settes inn.