Barn og Unge

Videregående opplæring: Frafallet fortsatt for høyt

At 25 prosent av elevene ikke fullfører videregående skole er selvsagt ikke godt nok.

Til tross for høy politisk oppmerksomhet over mange år og en rekke igangsatte tiltak, lykkes ikke norsk skole godt nok med å øke andelen elever som oppnår studie- eller yrkeskompetanse. Andelen som består videregående opplæring er omtrent den samme nå som for tjue år siden, men konsekvensene av ikke å fullføre videregående opplæring er trolig mer alvorlige i dag.

Oslo kommune har et mål om at flere elever skal fullføre og bestå videregående opplæring. Om lag 25 prosent av elevene i Osloskolen fullfører eller består ikke videregående opplæring. Konsekvensene av dette er alvorlige, både for den enkelte og for samfunnet. Det finnes ingen enkel løsning på denne utfordringen, men forskning viser at tidlig innsats og tett oppfølging av den enkelte elev er viktig for å få flere til å fullføre og bestå. Frafallet er noe lavere i Osloskolen enn i resten av landet, men det er store variasjoner innad i byen. Sosial bakgrunn og prestasjoner tidligere i opplæringsløpet påvirker sannsynligheten for å fullføre og bestå videregående opplæring.

Årsakene til frafall knyttes både til forhold ved skolen og til forhold utenfor skolens kontroll. Et godt koordinert samarbeid mellom ulike instanser er viktig for å sikre en helhetlig oppfølging av den enkelte elev.

Oslo kommune og NAV har undertegnet «Oslostandard for samarbeid om gjennomføring av videregående opplæring», som skal bidra til å sikre et godt samarbeid mellom NAV og Oslo kommune. Det testes videre ut spennende modeller for å «styrke laget» rundt den enkelte elev som står i fare for å slutte. Stovner og Hellerud videregående skoler er eksempelvis to skoler i Oslo som er med i et prøveprosjekt hvor NAV-ansatte jobber fulltid på skolen for å gi tett oppfølging til elever med sammensatte utfordringer som står i fare for å falle fra.

Les artikkel i siste nummeret av Oslo-speilet.

Kommentarer   

0 #21 Knut Michelsen 25-12-2015 22:17
Ivar J: Det er morsomt at forfatterne i Byådsavdelingen for kunnskap og utdanning her siterer skoleforskeren Eifred Markussen, men han definerer ikke frafall slik. Det er heller ikke den offisielle norske definisjonen av frafall skolemyndighete ne bruker. Det interessante her er også den offisielle frafallsutvikli ngen over tid. Den steg i Oslo fra fx 2012, mens den har sunket jevnt nasjonalt fra 2010. Oslo kommer likevel noe bedre ut her enn nasjonalt snitt totalt siste statistikkår, prosentvis.

Men ser vi bare på vg1 for siste statistikkår, altså for 16-åringene, er Finnmark og Oslo "verstinger" på slikt frafall, prosentvis, og definert som "verken i eller bestått vgo." For 17-åringene kommer Oslo også "høyt opp" på denne frafallslista. Ser vi på alle trinnene i vgs. siste statistikkår - altså det Oslo-skolen strengt tatt har ansvaret for og egentlig skal måles på iht. målstyringen de dyrker og resultatmål de selv har satt seg og skal dømmes på - ser det ut som Oslo ligger over nasjonalt snitt på dette frafallet, over Sogn- og Fjordane selvfølgelig - og tom. over det "utskjelte" Nord-Trøndelag (litt avhengig av når i skoleåret Skoleporten.no har målt frafallet).

Oslo-skolen ser altså fortsatt ut til å kjøre litt for mye sololøp - og i egen boble. Det vil si med egne suksess-statist ikker, særegne hyllester av høyst middelmådige skoler og rektorer (Haugerud topper listen her), samt egne definisjoner av suksess og frafall. I lang tid hadde de også landets "beste" arbeidstidsavta ler i skolen (med falsk verifikasjon).

Og det hjelper visst ikke hvem som sitter med makta i Oslo? Retorikken er uendret?

Kilder: Kanskje Byrådsavdelinge n for kunnskap og utdanning i Oslo kan finne ut av dette selv?
0 #22 Bjørn Till 25-12-2015 23:00
Kanskje problemet skyldes mangel på appellerende og mer up to date metoder å undervise dagens data-alder-ungd ommer på?
0 #23 Knut Michelsen 26-12-2015 09:26
Hvorfor stresse definisjoner og avgrensninger av frafall folk utenfor skolen uansett har store problemer med å forstå, ja også journalister? Rett og slett fordi frafallstallene speiler et langt mer dyptgripende problem i skolesystemet enn at fx elever ikke består alle fag i vgs. innen en frist tilfeldig satt av skolemyndighete r og skoleforskere. Frafall er rett og slett noe annet enn det Byrådsavdelinge n viser til her. Og jeg anser det som bevisst tallmanipulasjo n.
0 #24 Lars Ole Goffeng 26-12-2015 09:36
En studieretning på videregående, nemlig musikk, dans, drama, har nesten ikke frafall, og slik er det i hele landet. Mye av årsaken ligger sikkert på utvalg - at søkere dit allerede har vært aktive og dyrket interesser i tillegg til skolen. Men det KAN jo også være egenskaper ved undervisningen som bidrar. Undervisningen preges av både klar individuell opplæring, og samtidig av mye samarbeid og gjensidig forpliktende aktiviteter, der alles medvirkning er nødvendig for et vellykket resultat: Danseforestilli nger, konserter og teateroppsetnin ger er man bare nødt til å møte opp til i øvingsfasen, fordi det går ut over alle om man uteblir. Tidsfrister settes og må holdes, siden resultater skal formidles og vises fram utenfor klasser/skoler. Slik utvikles ansvar, fellesskap og individuelle prestasjoner i skjønn forening.

I tillegg blir veldig mange av disse elevene med i elevdrevne og elevstyrte, men skolerelaterte aktiviteter, der skolerevyene peker seg ut: De engasjerer en stor gruppe elever på skolene, i perioder bor elevene i praksis på det som er nesten døgnåpne skoler (!), innsatsen kan være stor eller liten, en mengde ulike oppgaver finnes, alt og alle verdsettes og alle er nødvendige: Scener skal snekres, kostymer velges og skaffes eller lages, lys-setting og lyd må planlegges og gjennomføres, rekvisitter fremskaffes, direksjon, koreografi og regi er et studie i planlagt og målrettet ledelse, PR, økonomi og budsjett, registring i Brønnøysundregi seret som bedrift, erfaringsformid ling og rekruttering til neste års revy for å sikre kontinuiteten og etterveksten, ivaretakelse av de sosiale sidene ved aktivitetene. Ingen oppgave for stor, ingen oppgave for liten, alt er viktig og nødvendig for helheten. Dette motiverer til innsats og deltakelse, og til ikke å trekke seg eller falle fra.

Hopper vi over til yrkesfagutdanne lsen, som har mange av de samme elementene i seg innholdsmessig, får vi et annet bilde: Egentlig er en god fagutdannelse bærebjelken i et moderne samfunn: Å kunne produsere kvalitet er gunstig innholdsmessig og økonomisk for alle som trenger det som produseres, det er bra og ressursbesparen de for samfunnet, og ikke minst miljøet, som nyter godt av produksjon som holder, virker og varer. LIKEVEL har man, når man kommer forbi festtalene om å "heve yrkesfagenes status", gått langt i å nedvurdere dem, og svekke oppbyggingen av intern fagstolthet og tro på egen betydning: Det begynner kanskje med vanskene med å få læreplass, noe elevene sikkert hører om tidlig i utdanningsløpet fra eldre elever. I arbeidslivet vil de raskt kunne erfare at de får problemer fordi de "prises ut" av ufaglærte, eller folk som av ulike grunner må fallby sine tjenester.

Samfunnet SIER kanskje at fagutdannelsen trengs, men VISER i praksis kommende fagarbeidere i mange fag at de har begrenset verdi, og lett kan erstattes av billigere, men mindre kyndig arbeidskraft, selv om dette på lang sikt er helt feil. Dersom man både legger forholdene til rette i samfunnet, f.eks. gjennom tydelige krav til autorisasjon/go dkjenning for å få tilslag på arbeid, forsikringer som kun gjelder hvis arbeid er utført av autoriserte fagfolk, etc., at det legges til rette for at det blir gunstig å ha lærlinger, og at man i fagutdannelsen vektlegger noen undervisningsel ementer vi ser i musikk-dans-dra ma- skoleringen, med tilhørende aktiviteter, vil kanskje frafallet reduseres på litt sikt.

Motstykket til teateroppsetnin genes krav til både individuell prestasjon og fellesskap vil i visse håndverksfag kanskje være elevbedrifter under veiledning av kyndige lærere? Det finnes sikkert allerede, men poenget er kun å eksemplifisere at undervisningen må organiseres så elevene blir så stolte av kunnskapen de får som de faktisk fortjener, og at samfunnet må organiseres så denne nyttige kunnskapen faktisk verdsettes i praksis. Greier man ikke dette, vil frafallet ikke kunne reduseres vesentlig.
0 #25 Stein Bjørgen 26-12-2015 18:58
Det er ganske demoraliserende når en allerede til jul 1. året blir klar over at mulighetene til lærlingplass er minimale, og at det er påbygging som er alternativet. Det er et temmelig teoretisk år!!!! Er det noen som vet hvor mange % som får lærlingplass etter 2 år?
0 #26 Per Christian Stevens 27-12-2015 08:17
Det jeg ønsker å vite er hva var tallene før? Hva er det vi egentlig sammenligner med som gjør at "dette er for høyt"? Har det egentlig alltid vært slik? Eller er det fordi "vi synes" det er for høyt? Eller er det slik at samfunnet kun fungerer om alle har en mastergrad? Eller det slik at samfunnet TRENGER alle samfunnets lag og alle samfunnets mennesker for å fungere? Det er som regel en årsak til hvorfor folk dropper ut - og som regel er det noe langt mer komplisert (eller enklere) enn hva politikere og andre liker liker å "synse" med eller innse.

Alle får en lik sjanse til utdanning i det norske systemet - det er ikke perfekt, men det slett ikke dårlig heller. Akademisk utdannelse passer derimot ikke alle. Det vil likevel ikke si at de ikke har noe verdifullt å kunne tilby samfunnet, at de ikke har en verdi og at de ikke kan gjøre noe de kan være stolte av.

Når ungdom velger bort yrkesfag eller andre yrker fordi "det er en polakkjobb", så er det noe feil med holdningen "storsamfunnet" gir de yngre - ikke utdannelsen eller jobben det gjelder. Den er fremdeles like viktig for samfunnet som den alltid har vært. Hvis ikke søppeltømmeren drar på jobb hver eneste dag, bryter samfunnet totalt sammen. Det er mange slike yrker som "søppeltømmeren " som blir sett ned på av samfunnet, men som samfunnet ikke klarer seg uten. "Det er de som ikke klarte noe annet som gjør dette". Hvor får vi det fra? Hvorfor er den jobben noe mindre viktig enn "Peder" som ble advokat?

Utdanning og det å ha en utdannet befolkning er viktig - men hva "utdanning" er for noe, er kanskje noe man må se litt nærmere på. Er du kun bra nok om du har fullført videregående? Er du "verdiløs" hvis du ikke fullfører videregående?

Hvis holdningen kan snu, at vi gir en klapp på skulderen til de som gjør de uvurderlig viktige jobbene for samfunnet, viser takknemlighet fordi vi vet hvor viktig den jobben er - Hvis de som ikke "får til skolen" likevel får kjenne at de kan bidra med noe verdifullt som settes pris på - tror jeg vi går et vesentlig bedre samfunn i møte.

På et sykehus er de aller fleste godt utdannet. Sterilsentralen er dog i stor grad bemannet med noen ledere for avdelingen - og resten assistenter, som i beste fall har litt kursing lokalt på bruket. Sykehuset kan derimot ikke fungere uten akkurat disse personene, da utstyret for kirurgi ikke blir sterilisert uten den jobben disse gjør.

Kanskje ikke 100% politisk korrekt i følge dagens mentalitet, men det er et par "upopulære" sannheter om hvordan samfunnet fungerer man ikke kommer unna. Samfunnet trenger alle sammen for å fungere - Samfunnet trenger faktisk da at en viss prosent av befolkningen ikke blir akademikere. Så enkelt er det bare.
0 #27 Ellen Marie Gulbrandsen 27-12-2015 16:48
Noe av poenget er vel at ungdommene må velge sitt utdanningsløp så tidlig. De vil fortsatt utvikle seg og forandre seg. Om noen år er de kanskje modne for noe de ikke kunne tenkt seg noen år tidligere. Om veien fram da er stengt for dem, er det noe galt med systemet.

Legg til kommentar