Barn og Unge

En skolepolitisk plattform for kommunesektoren

En skolepolitisk plattform for kommunesektoren

I KS sitt hovedstyre skal vi neste uke behandle forslag til en skolepolitisk plattform som skal ligge til grunn for KS sin kommunikasjon om skolepolitiske spørsmål i 2016.

Den er formulert med overskriftene

- God skolekultur

- Folkevalgte skoleeiere

- God ledelse

- Dyktige ledere

Les hele på linken nedenfor.

Til grunn for min folkevalgte virksomhet er dialog med dem som berøres av beslutninger og saker som behandles. Derfor vil jeg svært gjerne ha innspill og kommentarer til administrasjonens innstilling overfor styret. Fra lærere, foreldre, elever og alle med synspunkter på norsk skole. Dess mer konkrete innspillene er, jo bedre.

Selv vil jeg selvsagt fremme forslag knyttet til det som kan defineres som en tillitskultur. Vi må gi slipp på mye av kontroll- og rapporteringsregimet og andre tidstyver, slik at lærerne kan få tid til å gjøre jobben sin: å være lærere. Vi må ha tillit til at den enkelte lærer løser oppgavene best med frihet til å tenke selv, innenfor de overordnede planer og regelverk.

Jeg tar svært gjerne i mot innspill.

Kommentarer   

+1 #1 Eilev Groven Myhren 16-01-2016 08:01
Kva med å sjå til at overlæraren/rek toren er valt frå staben på den einskilde skolen, når ein først er i siget?
#2 Bente Sparby 16-01-2016 11:05
Jeg registrerer at lærdommen fra fjorårets konflikt kokes ned til at KS kun trenger å bedre sin mediepåvirkning .

Her ligger sakens kjerne. Så lenge KS-ledelsen ikke innser at lærergjerningen er fundamentalt ulik produksjon/funk sjonærarbeide, vil de være i konflikt med lærerprofesjone n.
+1 #3 Geir Barlaup 16-01-2016 11:23
Hei Ivar, og takk for denne muligheten til å ytre seg til maktens sentrum. KS vil aldri kunne gjøre det som skal til for at jeg som lærer vil ha tillit til dem. Årsaken ligger på flere plan og det viktigste er kanskje at dere ikke kan innse dette selv. Skolen er for viktig til at den kan initieres og administreres sentralt og finansieres og styres lokalt. Den læreren som dere ønsker kan ikke leve med et slikt gap mellom ambisjoner og realiteter. Jeg kan gi et eksempel. Den politiske ledelsen ønsker og styrer mot at lærerne skal ha lektorkompetans e og spesialiseres. I realiteten har ikke skolen penger til å ansette lektorer, så i stedet for å få det som man vil blir det ufaglærte som jobber i skolen. Dere vil bygge skolen på forskning og ny kunnskap, men glemmer at de som jobber i skolen vet hva som skal til. Den nye kunnskapen som velges som styringsenheter er bare den som støtter opp om økonomiske innsparinger og forverring av elever og læreres arbeidssituasjo n. Jeg beklager å måtte si dette, men min tid i skolen ser ut til å gå mot slutten. Jeg kan jobben min, men føler at jeg tvinges til å være en annen enn den læreren som jeg vet fungerer ovenfor mine elever. Jeg vet jeg taler mot makta når jeg sier at det som må til i skolen er at skolen må tilbake til staten. Med tiden vil den komme det, spørsmålet er bare hvor mye man må ødelegge før man innser at dagens KS argumenterer ut i fra historien om keiserens nye klær, mens skolen fryser. Kommunen vil, men får det ikke til, fordi de ikke har pengene og kunnskapen til å drive skole. Vennligst vedta at skolen er for viktig til at den kan utsettes for en kommunal økonomi.
Mvh Geir Barlaup
+1 #4 Marit Myhrer 16-01-2016 11:30
Plattformen er jo så generelt utformet at kanskje ikke støter så mange. Det er mer skremmende at de mener at KS hadde en god faglig forankring når de ville frata lærerne sin arbeidstidsavta le ved forrige hovedoppgjør. En detaljstyring og instruksjon av lærerprofesjone n ligger langt utenfor det som det er forskningsmessi g belegg for dersom målet er god læring for elevene og en skole i stadig utvikling. KS ser ut til å mangle kompetanse på hvordan det må arbeides på en skole for å stadig bli bedre og holde tritt med samfunnsutvikli ngen. Det er altså deres vei mot målet som er hakkende feil. De kan ikke ha satt seg inn i internasjonal og nasjonal skoleforskning om hva som "virker".
Kan anbefale forskermiljøet i Trondheim, med bla May Britt Postholm (feks om lærernes læring og satsingen på ungdomsskoletri nnet), og den internasjonale skoleforskeren M. Fullan om bla skoleledelse i en tid med endringer og direkte på hva som virker og ikke virker for å fremme utvikling i skolen.
Stikkord blir tillit, dyktig pedagogisk skoleledelse, tid til å samarbeide om de riktige tingene - da må tidstyvene fjernes, ikke bare snakkes om. (Og så må man/alle vite hva de riktige tingene er og hvordan man skal gå frem for å få et konstruktivt samarbeid om det daglige arbeidet.)
Detaljstyring av metoder og rutiner vil etter min erfaring medføre oppgitte og til dels handlingslammed e lærere. Dyktige lærere som detaljstyres (og hele tiden blir fortalt at de ikke er gode nok) begynner etterhvert å tvile på sin egen kompetanse. Det mest skremmende eksempelet på dette er en som etterspurte flere retningslinjer for hvordan de skulle jobbe med en ny metodikk i matematikk, de "glemte" å tenke selv, reflektere over hva som virket og ikke virket i klasserommet - den faglige samtalen, fordi de opplevde så sterk detaljstyring.
Gode intensjoner om utvikling stoppes raskt av måten endringene forsøkes implementert. Dette må skoleeiere på alle nivå ta inn over seg. Dessverre ser vi at skolefaglig kompetanse mangler både på nasjonalt og lokalt nivå!
+1 #5 Frank Bergli 16-01-2016 11:32
Liker godt ditt eget innspill; "selv vil jeg selvsagt fremme forslag knyttet til det som kan defineres som en tillitskultur. Vi må gi slipp på mye av kontroll- og rapporteringsre gimet og andre tidstyver, slik at lærerne kan få tid til å gjøre jobben sin: å være lærere. Vi må ha tillit til at den enkelte lærer løser oppgavene best med frihet til å tenke selv, innenfor de overordnede planer og regelverk". Dette gjelder også i barnehagen, og jeg skulle ønske KS kunne innlemme barnehagen når de snakker om læring og utdanning. Akkurat nå styrer de mot en ny konflikt om arbeidstid, denne gang i barnehagen. Vil KS ha kvalitet i Bhg, må det avsettes TID til planlegging, herunder tid til for- og etterarbeid for læreren. Kommunene og dere politikere må "styre" KS tydeligere, ingen er tjent med en ny konflikt om arbeidstid
#6 Heine Øvredal 16-01-2016 11:33
Går kamp for elevenes velferd inn under god kultur? I så tilfelle kunne gjerne det å oppfylle helsedirektorat et sin anbefaling om helsesøsterdekn ing nevnes. Den er vel på det halve nå. Mobbeofferet som var på tv2 nevnte spesielt dette - en helsesøster som hadde tid og tok seg tid var avgjørende. Mitt tips er at "pekeleken" vil fortsette, samme hvilken plattform man måtte prate seg fram til. 300 elever pr helsesøsterårsv erk i barneskolen var visst anbefalingen.. Takk for åpenhet og engasjement, Ivar
#7 Hanne Westrum Hvammen 16-01-2016 11:35
Ivar Johansen applauderes av denne kvinnen!
+1 #8 Simon Malkenes 16-01-2016 11:43
Hva med å ha et punkt om skoleledere og lærere sin rett og plikt til å delta i en kritisk offentlighet? Åpenhet i forvaltningen bør derfor kanskje med. KS bør og ta ansvar for å lære opp lærere og rektorer til å delta i offentlig debatt. Det vil informere og opplyse allmennheten og det vil gi grunnlag for bedre politiske prosesser og avgjørelser. KS bør og se nærmere på hvordan styringsretten avhenger av samarbeid med fagforeninger.
#9 Asle A. Gundersen 16-01-2016 11:45
Hva med å ikke ha én politikk? KS består da vitterlig av kommuner styrt av forskjellige partier og alle kan umulig være enige?
#10 Ole Petter Olsen 16-01-2016 11:47
Jeg savner noe om inkludering i nærskolen av ALLE, også barn og unge med læringsutfordri nger. Kunne føyes til i punktet " Den beste skolen er den som ..... og sikrer alle barn og unge en tilpasset og inkluderende opplæring i sin hjemmeskole."
#11 Elin Gjelsten 16-01-2016 11:48
Man burde gjøre noe med opplegget til ungdom som kommer til landet sent i skoleløpet. Det følger ingen penger med til å sette inn ressurser for å 'oppdatere' dem på hullene i deres skolegang. Kommer f.eks en ungdom fra mottaksklasse inn i 10. klasse må han eller hun ta vanlig avgangseksamen i slutten av det skoleåret. Hvordan i allverden skal det gå med disse? Dømt til å bli en såkalt 'NAV'er'. Her må det gjøres noe. Har fra læreres munn at dette er et overgrep mot ungdommene.
#12 Åge Hvitstein 17-01-2016 15:40
Hva med en presisering av at elevene skal få det undervisningsti lbudet de har krav på? I dag er praksis ved stadig flere videregående skoler at elevenes timetall systematisk kuttes utelukkende grunnet økonomiske motiver. Konsekvensen er at elevene ikke får timetallet Udir setter som minimum. I tillegg settes det ofte ikke inn vikarer ved varslet fravær av lærere, jfr saken om Sandefjord vgs. Det er mye som er viktig i skolen. Ingenting er viktigere enn undervisningsti mer med faglærer. Ta gjerne kontakt dersom du trenger en grundigere redegjørelse.
#13 Halldis Stenhamar 18-01-2016 21:58
Fin plattform... Kunnskapsbasert dialog - da må man lytte og kunne påvirke - i flere retninger. Da må de som sitter på erfaringer og kunnskap uttale seg og bli lyttet til av både administrasjon, politikere og i offentligheten. Diskusjon må være en ønsket aktivitet, og lærere i barnehage og skole må kjenne igjen sine argumenter helt fram til kommunestyrebeh andling av alvorlige saker. Nå er det oftere administrasjon som "oppfyller" politiske ønsker (i saksbehandlinge n) og deretter sender vedtatt politikk til implementering i barnehage og skole. Jeg ønsker økt tillit til profesjonen, og gjerne gode mål for vår virksomhet som forplikter oss. Og best mulige kår for likeverdige vilkår for barn og elever overalt i Norge, uavhengig av lokale forhold og økonomi. Til slutt vil jeg også veldig gjerne ønske meg større vektlegging av flere fag enn norsk, matematikk og engelsk. Slik opplegget blir for videreutdanning m.m. framover, vil vi antakelig bli blåst for utvikling i andre fag. Stakkars elever...
#14 Petter Nord 20-01-2016 09:26
Konkrete tiltak er:

Øke minstetimetalle t i alle fag i skolen, da dette er blitt normen alle skoler legger seg på ved planlegging. forskjellen i klokketimer på VG1 i dag kontra grunnkurs i 1985 på yrkesfag er 6 uketimer av 60 minutters økter!

Vi som har stemplet siden 2006 frivillig for forskning jobber ca 1744 timer i snitt, men får betalt for 1650. enten må vi få betalt for alt vi gjør, eller så må fleksibiliteten tilbake så vi kan effektivisere arbeidsdagen vår.( jrf rigid arbeidstidsavta le)...

Vi trenger også nye læreplaner for fellesfagene på yrkesfag, sånn at vi får eksamensprofile r tilpasset hvert yrkesfag. At elever får 5 i matematikktunge yrkesfag, men stryker på en matematikkeksam en forteller meg at det er noe rart med opplegget. Vi regner med vektorer, integraler, imaginære ligninger etc på yrkesfag, som er et høyere nivå enn selve mattepensumet.

Ps ta kontakt med NITO-skole fagforum, der har man en lang liste med tiltak som vil gi et godt læringsløft uten alt for store kostnader.
#15 Margareth Moberg 20-01-2016 11:23
Tillit til læraren og profesjonen. Me har ei stor utfordring med elevar som skal læra norsk som eit andrespråk. Utfordringa har vore der i fleire år, men det er først no når det vert så mange innvandrarar at dette vert synleg i media at det vert sett på som eit problem.

Faget Norsk som andrespråk vart endra til Grunnleggjande norsk for språklege minoritetar i Kompetanseløfte t. Istadenfor å bruka namnet som viser kva faget inneheld, får me altså eitt nytt namn. I tillegg brukar td Udir andre nemningar når faget vert omtalt som td forsterka norsk.

I skular og kommunar rundt om i landet er det varierande kompetanse i faget. Mange stadar er det å ta imot innvandrarar noko nytt. Skulane må orientera seg i dei lovar og reglar som gjeld og finna ut om det er særskild norsk, grunnleggjande norsk, forsterka norsk eller anna som gjeld når eleven skal læra norsk som eit andrespråk. Det er og uklart om når eleven går over til vanleg norskundervisni ng. Er dt når innføringsperio dn er over eller når måla i GNO er nådd osb. Mykje energi som burde gått til god undervisning, vert brukt til å finna fram i kaoset.

Det er og, av uforståelege grunnar, valfritt om skulane vil følgja læreplan for faget eller ikkje. Og det i eit fag som er grunnlaget for læring for eleven!

Frå ein lærar som har faget Norsk som andrespråk og fleire års erfaring i å undervisa i faget, har eg eit par faglege ynskje:

Ta tilbake namnet på faget. Det er
Norsk som andrespråk som eleven skal læra ( i Sverige brukar dei nemninga Svenska som andrspråk)
Innfør Læreplan i faget.
Innfør krav til kompetanse i faget.
#16 Mona Tøpfer 20-01-2016 20:19
Den skolepolitiske plattformen ser jo bra ut, den. Det er vanskelig å være uenig i innholdet der. Jeg er litt skeptisk til punktet der skolelederen skal jobbe for å oppnå de resultatene som er satt lokalt og nasjonalt. Har ikke administrasjone n i KS sett hva som skjer i Oslo?

Spørsmålet er hvordan KS har tenkt til å oppnå punktene i den skolepolitiske plattformen. Hvilke midler skal brukes? I innledningen står det at i tariffoppgjøret i 2014 ble det fokus på KS som en tradisjonell arbeidsgiver, men det var vel KS' egne folk som sørget for dette fokuset?

Jeg frykter at KS vil si (igjen) at man må gjøre store endringer i lærernes arbeidstidsavta le for å kunne oppnå en god del av målene (hvis de kan kalles mål) i plattformen. Da vil jeg bare oppfordre deg, og de andre i styret, til å se til Danmark og hva som skjer der med lærerstanden i den offentlige skolen. Det er et mannefall uten like, og flere kommuner har stor lærermangel. Nettopp dette var en del av argumentasjonen for to år siden. KS holdt Danmark opp som et skoleeksempel på hvordan lærernes arbeidstid burde organiseres, mens vi lærere kjempet med nebb og klør for å unngå danske tilstander. Kanskje dere burde takke oss for at vi sto så steilt på vårt?
#17 Arne O. Walbye 21-01-2016 19:24
Ser at administrasjone ns anbefaling ikke nevner andre ansatte og samarbeidet med lærere som kan utfylle lærerens kompetanse. Psykisk helsearbeid, måltidsverter/k antinearbeidere , miljøarbeidere, IKT-teknikere, er eksempler på ressurser som kan løfte skolens brede samfunnsmandat

KS mener fremdeles at de hadde forskningsmessi g belegg for sitt ståsted før arbeidstidsforh andlingene. Fremdeles en tvilsom påstand.

KS bør på aller tydeligste måte signalisere at de etter beste evne vil lytte til lærere og har tillit til våre innspill.

KS kjemper for sjølstyre og lokal frihet og ansvar. Man aner en interessekonfli kt mot statlig myndighet og de pålegg som kommer derfra. Kanskje er det derfor vi nå har fått den tåpelige kompetansekonfl ikten der lærere indirekte blir skadelidende under statens nye krav om kompetanse til kommunene. KS sier jo at kompetanse er mer enn studiepoeng, noe de har rett i. Og vi merker oss at KS ernegative til de nye kompetansekrave ne. Samtidig blir det opp til 38 000 lærere å fylle kompetansehulle t i et halvhjertet opplegg. Kommunene bør åpne for en bredere utviklingsplatt form der lærere lærer av hverandre på tvers av kommuner og arbeidsplasser. Formell videreutdanning er bare en av flere metoder. LÆRENDE nettverk workshops hospitering er andre spennende måter som kan heve status. At lærere lærer av lærere framfor høgskoleforeles ere eller guruer med sort stresskoffert og blåskjorte. Jeg ønsker meg et brukerstyrt utviklingssyste m der lærere får definere hva de trenger mer kompetanse på. Og at det er avsatt tid i undervisningsår et til slike LÆRENDE profesjonsmøter uten at vi strekker arbeidsåret!

You have no rights to post comments