Barn og Unge
En skolepolitisk plattform for kommunesektoren
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert lørdag 16. januar 2016 04:31
I KS sitt hovedstyre skal vi neste uke behandle forslag til en skolepolitisk plattform som skal ligge til grunn for KS sin kommunikasjon om skolepolitiske spørsmål i 2016.
Den er formulert med overskriftene
- God skolekultur
- Folkevalgte skoleeiere
- God ledelse
- Dyktige ledere
Les hele på linken nedenfor.
Til grunn for min folkevalgte virksomhet er dialog med dem som berøres av beslutninger og saker som behandles. Derfor vil jeg svært gjerne ha innspill og kommentarer til administrasjonens innstilling overfor styret. Fra lærere, foreldre, elever og alle med synspunkter på norsk skole. Dess mer konkrete innspillene er, jo bedre.
Selv vil jeg selvsagt fremme forslag knyttet til det som kan defineres som en tillitskultur. Vi må gi slipp på mye av kontroll- og rapporteringsregimet og andre tidstyver, slik at lærerne kan få tid til å gjøre jobben sin: å være lærere. Vi må ha tillit til at den enkelte lærer løser oppgavene best med frihet til å tenke selv, innenfor de overordnede planer og regelverk.
Jeg tar svært gjerne i mot innspill.
Kommentarer
Her ligger sakens kjerne. Så lenge KS-ledelsen ikke innser at lærergjerningen er fundamentalt ulik produksjon/funk sjonærarbeide, vil de være i konflikt med lærerprofesjone n.
Mvh Geir Barlaup
Kan anbefale forskermiljøet i Trondheim, med bla May Britt Postholm (feks om lærernes læring og satsingen på ungdomsskoletri nnet), og den internasjonale skoleforskeren M. Fullan om bla skoleledelse i en tid med endringer og direkte på hva som virker og ikke virker for å fremme utvikling i skolen.
Stikkord blir tillit, dyktig pedagogisk skoleledelse, tid til å samarbeide om de riktige tingene - da må tidstyvene fjernes, ikke bare snakkes om. (Og så må man/alle vite hva de riktige tingene er og hvordan man skal gå frem for å få et konstruktivt samarbeid om det daglige arbeidet.)
Detaljstyring av metoder og rutiner vil etter min erfaring medføre oppgitte og til dels handlingslammed e lærere. Dyktige lærere som detaljstyres (og hele tiden blir fortalt at de ikke er gode nok) begynner etterhvert å tvile på sin egen kompetanse. Det mest skremmende eksempelet på dette er en som etterspurte flere retningslinjer for hvordan de skulle jobbe med en ny metodikk i matematikk, de "glemte" å tenke selv, reflektere over hva som virket og ikke virket i klasserommet - den faglige samtalen, fordi de opplevde så sterk detaljstyring.
Gode intensjoner om utvikling stoppes raskt av måten endringene forsøkes implementert. Dette må skoleeiere på alle nivå ta inn over seg. Dessverre ser vi at skolefaglig kompetanse mangler både på nasjonalt og lokalt nivå!
Øke minstetimetalle t i alle fag i skolen, da dette er blitt normen alle skoler legger seg på ved planlegging. forskjellen i klokketimer på VG1 i dag kontra grunnkurs i 1985 på yrkesfag er 6 uketimer av 60 minutters økter!
Vi som har stemplet siden 2006 frivillig for forskning jobber ca 1744 timer i snitt, men får betalt for 1650. enten må vi få betalt for alt vi gjør, eller så må fleksibiliteten tilbake så vi kan effektivisere arbeidsdagen vår.( jrf rigid arbeidstidsavta le)...
Vi trenger også nye læreplaner for fellesfagene på yrkesfag, sånn at vi får eksamensprofile r tilpasset hvert yrkesfag. At elever får 5 i matematikktunge yrkesfag, men stryker på en matematikkeksam en forteller meg at det er noe rart med opplegget. Vi regner med vektorer, integraler, imaginære ligninger etc på yrkesfag, som er et høyere nivå enn selve mattepensumet.
Ps ta kontakt med NITO-skole fagforum, der har man en lang liste med tiltak som vil gi et godt læringsløft uten alt for store kostnader.
Faget Norsk som andrespråk vart endra til Grunnleggjande norsk for språklege minoritetar i Kompetanseløfte t. Istadenfor å bruka namnet som viser kva faget inneheld, får me altså eitt nytt namn. I tillegg brukar td Udir andre nemningar når faget vert omtalt som td forsterka norsk.
I skular og kommunar rundt om i landet er det varierande kompetanse i faget. Mange stadar er det å ta imot innvandrarar noko nytt. Skulane må orientera seg i dei lovar og reglar som gjeld og finna ut om det er særskild norsk, grunnleggjande norsk, forsterka norsk eller anna som gjeld når eleven skal læra norsk som eit andrespråk. Det er og uklart om når eleven går over til vanleg norskundervisni ng. Er dt når innføringsperio dn er over eller når måla i GNO er nådd osb. Mykje energi som burde gått til god undervisning, vert brukt til å finna fram i kaoset.
Det er og, av uforståelege grunnar, valfritt om skulane vil følgja læreplan for faget eller ikkje. Og det i eit fag som er grunnlaget for læring for eleven!
Frå ein lærar som har faget Norsk som andrespråk og fleire års erfaring i å undervisa i faget, har eg eit par faglege ynskje:
Ta tilbake namnet på faget. Det er
Norsk som andrespråk som eleven skal læra ( i Sverige brukar dei nemninga Svenska som andrspråk)
Innfør Læreplan i faget.
Innfør krav til kompetanse i faget.
Spørsmålet er hvordan KS har tenkt til å oppnå punktene i den skolepolitiske plattformen. Hvilke midler skal brukes? I innledningen står det at i tariffoppgjøret i 2014 ble det fokus på KS som en tradisjonell arbeidsgiver, men det var vel KS' egne folk som sørget for dette fokuset?
Jeg frykter at KS vil si (igjen) at man må gjøre store endringer i lærernes arbeidstidsavta le for å kunne oppnå en god del av målene (hvis de kan kalles mål) i plattformen. Da vil jeg bare oppfordre deg, og de andre i styret, til å se til Danmark og hva som skjer der med lærerstanden i den offentlige skolen. Det er et mannefall uten like, og flere kommuner har stor lærermangel. Nettopp dette var en del av argumentasjonen for to år siden. KS holdt Danmark opp som et skoleeksempel på hvordan lærernes arbeidstid burde organiseres, mens vi lærere kjempet med nebb og klør for å unngå danske tilstander. Kanskje dere burde takke oss for at vi sto så steilt på vårt?
KS mener fremdeles at de hadde forskningsmessi g belegg for sitt ståsted før arbeidstidsforh andlingene. Fremdeles en tvilsom påstand.
KS bør på aller tydeligste måte signalisere at de etter beste evne vil lytte til lærere og har tillit til våre innspill.
KS kjemper for sjølstyre og lokal frihet og ansvar. Man aner en interessekonfli kt mot statlig myndighet og de pålegg som kommer derfra. Kanskje er det derfor vi nå har fått den tåpelige kompetansekonfl ikten der lærere indirekte blir skadelidende under statens nye krav om kompetanse til kommunene. KS sier jo at kompetanse er mer enn studiepoeng, noe de har rett i. Og vi merker oss at KS ernegative til de nye kompetansekrave ne. Samtidig blir det opp til 38 000 lærere å fylle kompetansehulle t i et halvhjertet opplegg. Kommunene bør åpne for en bredere utviklingsplatt form der lærere lærer av hverandre på tvers av kommuner og arbeidsplasser. Formell videreutdanning er bare en av flere metoder. LÆRENDE nettverk workshops hospitering er andre spennende måter som kan heve status. At lærere lærer av lærere framfor høgskoleforeles ere eller guruer med sort stresskoffert og blåskjorte. Jeg ønsker meg et brukerstyrt utviklingssyste m der lærere får definere hva de trenger mer kompetanse på. Og at det er avsatt tid i undervisningsår et til slike LÆRENDE profesjonsmøter uten at vi strekker arbeidsåret!
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.