Barn og Unge

En skolepolitisk plattform for kommunesektoren

En skolepolitisk plattform for kommunesektoren

I KS sitt hovedstyre skal vi neste uke behandle forslag til en skolepolitisk plattform som skal ligge til grunn for KS sin kommunikasjon om skolepolitiske spørsmål i 2016.

Den er formulert med overskriftene

- God skolekultur

- Folkevalgte skoleeiere

- God ledelse

- Dyktige ledere

Les hele på linken nedenfor.

Til grunn for min folkevalgte virksomhet er dialog med dem som berøres av beslutninger og saker som behandles. Derfor vil jeg svært gjerne ha innspill og kommentarer til administrasjonens innstilling overfor styret. Fra lærere, foreldre, elever og alle med synspunkter på norsk skole. Dess mer konkrete innspillene er, jo bedre.

Selv vil jeg selvsagt fremme forslag knyttet til det som kan defineres som en tillitskultur. Vi må gi slipp på mye av kontroll- og rapporteringsregimet og andre tidstyver, slik at lærerne kan få tid til å gjøre jobben sin: å være lærere. Vi må ha tillit til at den enkelte lærer løser oppgavene best med frihet til å tenke selv, innenfor de overordnede planer og regelverk.

Jeg tar svært gjerne i mot innspill.

Kommentarer   

0 #11 Elin Gjelsten 16-01-2016 11:48
Man burde gjøre noe med opplegget til ungdom som kommer til landet sent i skoleløpet. Det følger ingen penger med til å sette inn ressurser for å 'oppdatere' dem på hullene i deres skolegang. Kommer f.eks en ungdom fra mottaksklasse inn i 10. klasse må han eller hun ta vanlig avgangseksamen i slutten av det skoleåret. Hvordan i allverden skal det gå med disse? Dømt til å bli en såkalt 'NAV'er'. Her må det gjøres noe. Har fra læreres munn at dette er et overgrep mot ungdommene.
0 #12 Åge Hvitstein 17-01-2016 15:40
Hva med en presisering av at elevene skal få det undervisningsti lbudet de har krav på? I dag er praksis ved stadig flere videregående skoler at elevenes timetall systematisk kuttes utelukkende grunnet økonomiske motiver. Konsekvensen er at elevene ikke får timetallet Udir setter som minimum. I tillegg settes det ofte ikke inn vikarer ved varslet fravær av lærere, jfr saken om Sandefjord vgs. Det er mye som er viktig i skolen. Ingenting er viktigere enn undervisningsti mer med faglærer. Ta gjerne kontakt dersom du trenger en grundigere redegjørelse.
0 #13 Halldis Stenhamar 18-01-2016 21:58
Fin plattform... Kunnskapsbasert dialog - da må man lytte og kunne påvirke - i flere retninger. Da må de som sitter på erfaringer og kunnskap uttale seg og bli lyttet til av både administrasjon, politikere og i offentligheten. Diskusjon må være en ønsket aktivitet, og lærere i barnehage og skole må kjenne igjen sine argumenter helt fram til kommunestyrebeh andling av alvorlige saker. Nå er det oftere administrasjon som "oppfyller" politiske ønsker (i saksbehandlinge n) og deretter sender vedtatt politikk til implementering i barnehage og skole. Jeg ønsker økt tillit til profesjonen, og gjerne gode mål for vår virksomhet som forplikter oss. Og best mulige kår for likeverdige vilkår for barn og elever overalt i Norge, uavhengig av lokale forhold og økonomi. Til slutt vil jeg også veldig gjerne ønske meg større vektlegging av flere fag enn norsk, matematikk og engelsk. Slik opplegget blir for videreutdanning m.m. framover, vil vi antakelig bli blåst for utvikling i andre fag. Stakkars elever...
0 #14 Petter Nord 20-01-2016 09:26
Konkrete tiltak er:

Øke minstetimetalle t i alle fag i skolen, da dette er blitt normen alle skoler legger seg på ved planlegging. forskjellen i klokketimer på VG1 i dag kontra grunnkurs i 1985 på yrkesfag er 6 uketimer av 60 minutters økter!

Vi som har stemplet siden 2006 frivillig for forskning jobber ca 1744 timer i snitt, men får betalt for 1650. enten må vi få betalt for alt vi gjør, eller så må fleksibiliteten tilbake så vi kan effektivisere arbeidsdagen vår.( jrf rigid arbeidstidsavta le)...

Vi trenger også nye læreplaner for fellesfagene på yrkesfag, sånn at vi får eksamensprofile r tilpasset hvert yrkesfag. At elever får 5 i matematikktunge yrkesfag, men stryker på en matematikkeksam en forteller meg at det er noe rart med opplegget. Vi regner med vektorer, integraler, imaginære ligninger etc på yrkesfag, som er et høyere nivå enn selve mattepensumet.

Ps ta kontakt med NITO-skole fagforum, der har man en lang liste med tiltak som vil gi et godt læringsløft uten alt for store kostnader.
0 #15 Margareth Moberg 20-01-2016 11:23
Tillit til læraren og profesjonen. Me har ei stor utfordring med elevar som skal læra norsk som eit andrespråk. Utfordringa har vore der i fleire år, men det er først no når det vert så mange innvandrarar at dette vert synleg i media at det vert sett på som eit problem.

Faget Norsk som andrespråk vart endra til Grunnleggjande norsk for språklege minoritetar i Kompetanseløfte t. Istadenfor å bruka namnet som viser kva faget inneheld, får me altså eitt nytt namn. I tillegg brukar td Udir andre nemningar når faget vert omtalt som td forsterka norsk.

I skular og kommunar rundt om i landet er det varierande kompetanse i faget. Mange stadar er det å ta imot innvandrarar noko nytt. Skulane må orientera seg i dei lovar og reglar som gjeld og finna ut om det er særskild norsk, grunnleggjande norsk, forsterka norsk eller anna som gjeld når eleven skal læra norsk som eit andrespråk. Det er og uklart om når eleven går over til vanleg norskundervisni ng. Er dt når innføringsperio dn er over eller når måla i GNO er nådd osb. Mykje energi som burde gått til god undervisning, vert brukt til å finna fram i kaoset.

Det er og, av uforståelege grunnar, valfritt om skulane vil følgja læreplan for faget eller ikkje. Og det i eit fag som er grunnlaget for læring for eleven!

Frå ein lærar som har faget Norsk som andrespråk og fleire års erfaring i å undervisa i faget, har eg eit par faglege ynskje:

Ta tilbake namnet på faget. Det er
Norsk som andrespråk som eleven skal læra ( i Sverige brukar dei nemninga Svenska som andrspråk)
Innfør Læreplan i faget.
Innfør krav til kompetanse i faget.
0 #16 Mona Tøpfer 20-01-2016 20:19
Den skolepolitiske plattformen ser jo bra ut, den. Det er vanskelig å være uenig i innholdet der. Jeg er litt skeptisk til punktet der skolelederen skal jobbe for å oppnå de resultatene som er satt lokalt og nasjonalt. Har ikke administrasjone n i KS sett hva som skjer i Oslo?

Spørsmålet er hvordan KS har tenkt til å oppnå punktene i den skolepolitiske plattformen. Hvilke midler skal brukes? I innledningen står det at i tariffoppgjøret i 2014 ble det fokus på KS som en tradisjonell arbeidsgiver, men det var vel KS' egne folk som sørget for dette fokuset?

Jeg frykter at KS vil si (igjen) at man må gjøre store endringer i lærernes arbeidstidsavta le for å kunne oppnå en god del av målene (hvis de kan kalles mål) i plattformen. Da vil jeg bare oppfordre deg, og de andre i styret, til å se til Danmark og hva som skjer der med lærerstanden i den offentlige skolen. Det er et mannefall uten like, og flere kommuner har stor lærermangel. Nettopp dette var en del av argumentasjonen for to år siden. KS holdt Danmark opp som et skoleeksempel på hvordan lærernes arbeidstid burde organiseres, mens vi lærere kjempet med nebb og klør for å unngå danske tilstander. Kanskje dere burde takke oss for at vi sto så steilt på vårt?
0 #17 Arne O. Walbye 21-01-2016 19:24
Ser at administrasjone ns anbefaling ikke nevner andre ansatte og samarbeidet med lærere som kan utfylle lærerens kompetanse. Psykisk helsearbeid, måltidsverter/k antinearbeidere , miljøarbeidere, IKT-teknikere, er eksempler på ressurser som kan løfte skolens brede samfunnsmandat

KS mener fremdeles at de hadde forskningsmessi g belegg for sitt ståsted før arbeidstidsforh andlingene. Fremdeles en tvilsom påstand.

KS bør på aller tydeligste måte signalisere at de etter beste evne vil lytte til lærere og har tillit til våre innspill.

KS kjemper for sjølstyre og lokal frihet og ansvar. Man aner en interessekonfli kt mot statlig myndighet og de pålegg som kommer derfra. Kanskje er det derfor vi nå har fått den tåpelige kompetansekonfl ikten der lærere indirekte blir skadelidende under statens nye krav om kompetanse til kommunene. KS sier jo at kompetanse er mer enn studiepoeng, noe de har rett i. Og vi merker oss at KS ernegative til de nye kompetansekrave ne. Samtidig blir det opp til 38 000 lærere å fylle kompetansehulle t i et halvhjertet opplegg. Kommunene bør åpne for en bredere utviklingsplatt form der lærere lærer av hverandre på tvers av kommuner og arbeidsplasser. Formell videreutdanning er bare en av flere metoder. LÆRENDE nettverk workshops hospitering er andre spennende måter som kan heve status. At lærere lærer av lærere framfor høgskoleforeles ere eller guruer med sort stresskoffert og blåskjorte. Jeg ønsker meg et brukerstyrt utviklingssyste m der lærere får definere hva de trenger mer kompetanse på. Og at det er avsatt tid i undervisningsår et til slike LÆRENDE profesjonsmøter uten at vi strekker arbeidsåret!

Legg til kommentar