Barn og Unge

Det er for mange barn som ingen vil ha

Det er for mange barn som ingen vil ha

Alle vi mennesker trenger å føle at noen er glad i oss. At vi betyr noen ting. Da kan vi stå opp om morran.

"Jeg er utrolig heldig! Hver dag får jeg lære noe nytt, møte spennende folk, få påvirke og forandre.

I dag har vi snakka masse om kjærlighet, om å være glad i barn. Jeg har vært i timesvis sammen med engasjerte fagfolk på familiehuset på Grønland. Folk som virkelig utgjør en forskjell, på tvers av fag og sammen. Jeg fikk bl.a være med på SaLTo-møte med politi, fritids, utekontakt og ruskonsulenter. Vi snakka om ungdom i drift, de som ingen vil ha. Og da meldte spørsmålet seg med full tyngde: "Er de egentlig glad i barn, de som skyver ungene rundt mellom seg?"

Jeg vil særlig sende en utfordring til skolene. Det er for mange barn som opplever at de er til bry i stedet for at noen bryr seg. Vi snakker om dem, men hva gjør vi med dem? For dem? Sammen med dem? Hvor mange er glad i dem? Heldigvis er det utrolig mange flotte folk der ute. Men det ER for mange barn som ingen vil ha. Jeg mener det er en menneskerett for barn at noen er glad i dem. I familien, selvfølgelig, men også i barnehagen og på skolen - de stedene ungene bruker livene sine. Når det ikke skjer, er resultatet katastrofalt. Noen av dem ble diskutert i dag. Og da må jeg sende et heiarop til politiet som bruker tid med barna på Tøyen og Grønland, som leker med dem i skolegården til og med! Og til helsesøstre og ildsjeler i alle systemer som brenner for barna: Takk!

Takk også til barnevernet som til tross for daglig kjeft redder masse unger. En av dem møtte jeg i dag. Hun sa at barnevernet har endra seg mye i det siste, takket være Forandringsfabrikkens arbeid med å gjøre barn til samarbeidspartnere.

Vi vil ikke hjelpes, vi vil samarbeide, sier de unge. Og akkurat dét kan overføres til alle andre hjelpesystemer. Det - og at alle vi mennesker trenger å føle at noen er glad i oss, at vi betyr noen ting. Da kan vi stå opp om morran," skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

Kommentarer   

+5 #1 Sandra Holmenes 14-02-2016 08:18
Det er lite som er så fortvilende som å merke at et barn sliter, og ikke klare å hjelpe det. Vi er pedagoger, ikke psykologer. Vi trenger hjelp utenfra. Ikke å få skyldfølelse når vi står i stappfulle klasserom og skal undervise, og samtidig forsøker å hale inn et barn som er på drift. Vi klarer det av og til, men ikke alltid. De gangene jeg ikke har klart det har det ihvertfall ikke skortet på varme følelser, men ressurser. Ta deg et år i skolen, Inga Marte. Se hvilke engler som gjør en heltejobb hver dag, til tross for store klasser og stort faglig press.

Noen ganger kan det faktisk også skyldes behovet for å verne de andre barna, at man sier at det er vanskelig å fortsette som før. Man kan ha forsøkt BUP, PPT og barnevern, men likevel stå igjen hjelpesløs. Vi får for lite hjelp når de veldig vanskelige elevsakene dukker opp, er min erfaring.

aftenposten.no/.../...

Du er med på å snakke ned en hel yrkesgruppe, Inga Marte. Det finnes dårlige lærere. Akkurat som det finnes dårlige rørleggere, leger og politikere. Men de fleste lærere jeg kjenner strekker seg laaaaangt utover hva man kan forvente. Jeg er lei av politikere som snakker oss lærere ned. Nok nå!
+3 #2 Inger Marie Kyle Frogner 14-02-2016 08:39
Viktig oppfordring . Jeg tror at vi er mange som er glad i barna i barnehagen og på skolen ..jeg tror at vi er mange som.prøver og gjør mye . Jeg tror at vi lytter og snakker med ungdommen men jeg ttor også at kontekst, den sammenhengen vi er I ganske ofte er for fylt opp av krav og at vi kjenner mye på maktesløshet som I for liten tid og for mange oppgaver . Det viktigste er at vi alle er oppmerksomme og at vi alle vet at vi kan utgjøre en forskjell i hverandres liv hele tida . Et smil et nikk et åpent blikk en klapp på skuldra det er det store i det små som sammen med en grunnleggende medmenneske verdi legger grunnlaget for likeverd omtanke og respekt for hvert unike individ . For å få det til trenger vi ledere i dette landet som gjør som du . Ledere som står opp for og viser sine verdier og sitt menneskesyn . Dvs som har tillit til pedagoger pedagogikk og at vi har varme og rause hjerter og ører som.lytter og leder og lærer barn både I barnevern bhg og skole . Og dersom alle vi utdannet til.å arbeide med barn kunne ha beveget oss I alle disse institusjonene hadde det vært mye god kvalitets sikring : Fordi barna blir tydeligere og synligere jo mer vi vet og kan . Og fordi sosio økonomiske forhold har direkte innflytelse på helsa til foreldre og barn ..
#3 Kjellbjørg Lunde 14-02-2016 16:04
Eg meinar, etter lang erfaring og mykje kunnskapspåfyll , at grunnen til at så mange får vanskelege liv er manglande inkludering i gode fellesskap. Ungar blir definerte som problematiske, blir ikkje sett pris på, segregerte og møtte med negative sanksjonar. Alle som har med barn å gjere og har ansvar for omsorg og opplæring, bør sette meir fokus på seg sjølv, eigne handlingar og gjerningar, for å endre ein praksis som ikkje er bra for barn.
#4 Rolf Bertelsen 15-02-2016 12:49
Det er vesentlig i denne sammenheng å skaffe seg en klarhet i hva som da skal forebygges og hvem tiltakene er relevante for og hva det er ved insatsen som vil ha en forebyggende effekt.
Det er pekt på at det er en svakhet ved de fleste definisjoner av forebyggende arbeid at de er formulert som generelle mål, uten henvisning til hvorledes de kan operasjonaliser es for praktik virksomhet.
Det forebyggende arbeid ligger jo i å inrette
samfunn og miljø slik at helse og sosialprblemer i størst mulig grad ungås.
Når man nevner forebyggende arbeid er det ofte i helsemessig sammenheng og grensen mellom helseproblemer og sosiale problemer kan oftye være vanskelig å trekke.
Det vil da si at forebyggende arbeid innen sosialsektoren må være noe mer enn tiltak for fluor tannbørsting og aids vaksinering.
Forandringsfabrikken har utvilsomt rettet forkus på at svært mange "belastede ungdom" har masse resursjer som veldig godt kan brukes for å forme arenaer som vil virke positivt og styrkende for ungdoms utvikling!
Men det er trod allt Inga Marthe Tokildsen og hennes politiske kollegaer som må sørge for at det bevilges penger til slike tiltak, ellers bli dette ennå en gang bare spill fra galleriet og retorikk, med en masse tomme ord og floskler.

Som formann for ungdomsutvalget i 1976/77 Professor Eva Nordland uttalte" i forbindelse med deres utredning om oppvekstmiljø, at "samfunnet har en politikk for torsken i Lofothavet, men ikke for barn og ungdomsoppvekst miljø" !

Det vil da konkret si at det stadig mangler arenaer hvor ungdom kan få utfolde seg med å bruke sin kreativitet!

DETTE ser jeg fram til at nå kommer i stand etter at det jo har "gått ett lys opp" for Inga Marte m.fl.
#5 Lise Janne Wang 15-02-2016 16:29
Dette er min spontane reaksjon som helsesøster i mange år.

Det er et sterkt utsagn for meg som sitter og møter disse barna, om vi er glad i barn?

Vi vet at en stor prosentandel av muligheten for og lykkes i den jobben vi gjør går på det relasjonelle. Så dette er alvorlige faglige spørsmål.

Vi må møte ungdom med blant annet forståelse, omsorg, respekt, engasjement, kreativitet, god faglig kunnskap, trygghet, mot, tett og trygt tverrfaglig samarbeid over tid - og mer tid enn vi har innimellom. Det kan trengs bolig, jobb, støtte av solide voksne. Så noen må noen ganger på banen med tidkrevende jobbing over en lengre periode

For og lykkes med å fortsette å gjøre en god og omsorgsfull jobb overfor disse ungdommene, som krever mye. Kreves det mye av hjelpeapparatet.

I tillegg til overfor nevnte kvaliteter kreves det at dette blir tatt på alvor, for at vi skal utøve jobben godt.

For å møte ungdom som kan ha mye smerte, aggresjon og fortvilelse i seg trenger enn og gode kolleger og å støtte hverandre også tverrfaglig i å ta de på alvor.

Jeg tror jeg blir jeg blir glad i ungdommene. I hvert fall har jeg en STOR forståelse og medfølelse og toleranse for at de trenger god og til tider langvarig hjelp for å få et godt liv.

Helsesøster Lise Janne Wang

You have no rights to post comments