Barn og Unge

De skjulte kostnadene ved fritt skolevalg

De skjulte kostnadene ved fritt skolevalg

Inntakssystemet fører til det motsatte av godt læringsmiljø.

"Ulike borgerlige byråd i Oslo har innført et inntakssystem som baserer seg utelukkende på karakterer, stykkprisfinansiering og full valgfrihet til å bytte videregående skole når som helst i skoleåret. I tillegg har de framsnakket testing, ro og læringstrykk i skolen. Samtidig fører det samme systemet til det motsatte av godt læringsmiljø. Jevnlige tilbakemeldinger for å bli bedre? Ikke helt enkelt når eleven blir borte underveis i skoleåret og du får en ny i januar som du ikke kjenner i det hele tatt. Gruppearbeid eller prosjekt i begynnelsen av skoleåret kan ivareta både faglige og sosiale hensyn og bidra til et godt læringsmiljø, men er ingen god idé hvis noen av gruppene faller sammen som korthus fordi elevene bytter skole.

Som en konsekvens av et inntakssystem utelukkende basert på karakterer har vi i Oslo også fått såkalt ”gode” skoler, ”midt-på-treet”-skoler og”dårlige ” skoler. Selv om det forrige Høyrebyrådet stadig hevdet at de ønsket seg ”bedre” lærere er imidlertid de fleste lærere på de fleste videregående skoler godt kvalifiserte og kompetente i jobben sin. Skolene stemples stort sett utelukkende ut i fra hvilke karakterer elevene deres kommer med fra grunnskolen.

Det er vanskelig å forstå at det kan være radikal bypolitikk å videreføre et system med fri flyt av elever året gjennom, med de åpenbart negative konsekvensene dette har. Om dagens byråd ikke ønsker eller tør å gjøre noe med hele inntakssystemet, er det i hvert fall mulig å kutte ut frisleppet etter første september og skolebytter midt i skoleåret og dermed bidra til å virkeliggjøre alle ønskene om ro og læringstrykk i skolen," utfordrer Signe Elisabeth Kvaale, lektor i Osloskolen.

Les hele hennes tekst under "les mer."

 

De skjulte kostnadene ved fritt skolevalg

Av Signe Elisabeth Kvaale, lektor og rådgiver i Osloskolen

Det nærmer seg 1.mars og tusenvis av tiendeklassinger i Oslo er i tenkeboksen. – Hvilke skoler kan jeg søke på? Karakterene avgjør. Pengene følger eleven. Skolene konkurrerer. I år som i fjor.

I januar gjelder det å profilere skolen best mulig.  Lærere som begynner dagen klokken 08.00 med undervisning blir oppfordret til å lage kreative opplegg til ettermiddags- og kveldsundervisning på en eller flere ”åpne dager”.  Så vakler de hjem klokken 20. 30 for å gjenta øvelsen dagen etter.

I mars kommer søkertallene, tidlig i august er andreinntaket klart og nye førsteklasser settes sammen. Kontaktlærerne skal sørge for at elevene blir kjente og trygge, på medelever og på lærerne. Elevene henter ut bøker, PC-er, fyller ut skjemaer og registreres ved den respektive skole, og vi er i gang med skoleåret.

Dominoeffekten

Pengene følger eleven i Osloskolen og derfor må skolene fylle opp klassene med 32-34 elever. Etter førsteinntak og andreinntak og tre ukers skole der klassene kanskje har ”satt seg” litt, kommer en ny runde med valgfrihet. Da får nemlig skoler med ledige plasser – og det er ganske mange – lov til å ta inn elever som vil bytte.

Klokken tre om ettermiddagen i midten av august dukker det opp en elev med gode grunnskolekarakterer. Han har angivelig valgt ”feil” skole og får beskjed om at han kan komme tilbake etter 1. september. Vi skriver ned navn og nummer. For vi noen av våre elever venter sikkert også på en telefon fra en av de andre skolene. Når en elev bytter skole skaper det altså en dominoeffekt. Den økonomiske siden av saken er tydelig – avgiverskolen taper elevpenger, og må i sin tur skaffe en ny elev for å sikre økonomien. Det finnes imidlertid også andre kostnader.

De skjulte kostnadene

For det første er alle skolebyttene en belastning på kontor- og IKT-ressurser. Bøker og PC skal leveres inn. Rådgiver skal ha obligatorisk utskrivingssamtale. Deretter kommer det en ny elev som i sin tur skal få utdelt de samme bøkene og PC.  Systemet åpner også opp for skolebytte i løpet av skoleåret, så etter 1. termin, er det på’n igjen.

For det andre blir skoleledelsen mer opptatt med å ”fylle opp” ledige plasser i klassene og ringe potensielle nye elever enn å sikre et best mulig læringsmiljø for de elevene som faktisk går på skolen.

For det tredje påvirkes lærerne. Det tar tid og krefter å bygge opp gode relasjoner. Enhver lærer vil derfor ønske at det er de samme elevene som sitter i klasserommet fra måned til måned. De elevene du har lært navnet på, de elevene du har hatt med på tur, hatt utviklingssamtale med og er spent på hvordan vil klare seg i ditt fag. Istedenfor får du beskjed om at NN har sluttet for å begynne på XX skole og at du sannsynligvis vil få en ny elev i løpet av neste uke, fra XY skole. 

Og sist, men ikke minst: det påvirker elevene.

Ungdommens sårbarhet

Alle undersøkelser viser at vi har en ungdomsgenerasjon som føler et sterkt press på å mestre både på skolen og i fritiden. ”Ung i Oslo”-undersøkelsen fra 2015 framhever også at flere av ungdommer sliter psykisk. Kjente sosiologiske forskere karakteriserer det samfunnet vi lever i som risikabelt og usikkert. Ungdom må i større grad enn før bygge opp sin egen identitet bokstavelig talt ”byte” for ”byte”. Vi vet også at mange elever dropper ut av den videregående skolen.  Hvis vi tar den generelle delen av læreplanen på alvor, skal skolen bidra til at elevene blir gode samfunnsborgere, både kreative, demokratisk innstilte og arbeidsomme for å nevne noe. Skolen bør derfor tilby et godt og trygt miljø, men istedenfor dras den inn i en ødeleggende konkurranse om elever som varer skoleåret gjennom.

Endring av inntakssystemet?

Ulike borgerlige byråd i Oslo har innført et inntakssystem som baserer seg utelukkende på karakterer, stykkprisfinansiering og full valgfrihet til å bytte videregående skole når som helst i skoleåret. I tillegg har de framsnakket testing, ro og læringstrykk i skolen. Samtidig fører det samme systemet til det motsatte av godt læringsmiljø. Jevnlige tilbakemeldinger for å bli bedre? Ikke helt enkelt når eleven blir borte underveis i skoleåret og du får en ny i januar som du ikke kjenner i det hele tatt. Gruppearbeid eller prosjekt i begynnelsen av skoleåret kan ivareta både faglige og sosiale hensyn og bidra til et godt læringsmiljø, men er ingen god idé hvis noen av gruppene faller sammen som korthus fordi elevene bytter skole.

Som en konsekvens av et inntakssystem utelukkende basert på karakterer har vi i Oslo også fått såkalt ”gode” skoler, ”midt-på-treet”-skoler og”dårlige ” skoler. Selv om det forrige Høyrebyrådet stadig hevdet at de ønsket seg ”bedre” lærere er imidlertid de fleste lærere på de fleste videregående skoler godt kvalifiserte og kompetente i jobben sin. Skolene stemples stort sett utelukkende ut i fra hvilke karakterer elevene deres kommer med fra grunnskolen.

Hittil har det nye AP-SV-MDG- byrådet virket mer opptatt av grunn- og aktivitetsskole enn av videregående.  Men den sårbare ungdomsgenerasjonen fortjener også politisk oppmerksomhet. De er verken tryggere, flinkere eller bedre i stand til å konsentrere seg på videregående i august enn de var på ungdomstrinnet to måneder før. Likevel fylles klasserommet med 5-6 elever mer enn det de er vant til.  Likevel gir vi dem muligheten til å bytte skole som de bytter skjorte. Kanskje en kvalitativ studie av elever som bytter skole ofte ville vist at mange av dem verken fullfører eller består? Det er vanskelig å forstå at det kan være radikal bypolitikk å videreføre et system med fri flyt av elever året gjennom, med de åpenbart negative konsekvensene dette har. Om dagens byråd ikke ønsker eller tør å gjøre noe med hele inntakssystemet, er det i hvert fall mulig å kutte ut frisleppet etter første september og skolebytter midt i skoleåret og dermed bidra til å virkeliggjøre alle ønskene om ro og læringstrykk i skolen. 

Kommentarer   

0 #1 Bjørnar Bråthen 19-02-2016 06:16
Tror ikke det er hovedproblemet, null kontinuitet i f.eks. matteundervisni ng. Hopper fra ene evnet til det andre, bytter hver uke. Og når de har like mye religion(hjerne vasking) som matte så kan jo alle forstå att dette blir vanskelig. I tillegg har vel endel skoler i byene kultur og språkproblemer. Hjelper sikkert å sende rektor på studietur til New Zealand!
0 #2 Richard Renstrøm 19-02-2016 06:17
Vi trenger tiltak for å heve resultatene i notsk skole. Det står ikke på motivasjon hos elevene, da dagens ungdommer er veldig ambisiøse.
0 #3 Nils Vibe 19-02-2016 08:15
Dette er en av sakene som bør inngå i lakmustesten på om det nye byrådet virkelig ønsker å gjøre noe med videregående opplæring i Oslo. Den andre er å skaffe flere læreplasser for yrkesfagelevene .
0 #4 Susana Escobar 19-02-2016 08:18
Jeg synes det er noe spesielt at man ikke har tatt dette opp politisk og at man har godtatt ordningen
0 #5 Åse M. Lammethun 19-02-2016 11:11
Det offentelege systemet som er basert på NPM vil aldri tjene elevane,mennesk ene i Norge eller andre stader for den sak skuld.
0 #6 Simon Malkenes 19-02-2016 17:19
Eg skriv om dette i Bak fasaden i Osloskolen: "Fra Sverige:

Bo Malmberg, professor i kulturgeografi ved Stockholms universitet, vurderer det slik:

«USA har ei lov mot segregering. Om Sverige var ein delstat i USA, ville dei bli dømde etter denne lova fordi Sverige har innført eit skolesystem som fremjar segregering». Malmberg har i fleire år studert kven som vel, kva grunnlag dei vel på, og kva vala fører til:
Det vi ser, er ei forsterking av skoler med elevar frå same økonomiske og sosiale bakgrunn. Dette gjeld òg etnisitet. Det ein kallar rase, speler ei stor rolle. Og ein vel ikkje ut frå kvaliteten til skolen. Synet på utdanning varierer mellom ulike sosiale grupper. Middelklassen ser skolen som ei moglegheit for å ta seg fram i livet, som eit springbrett til det som kjem seinare. Dei lågare sosiale laga ser heller skolen som eit nødvendig vonde, noko ein må klare seg gjennom. Kvar ein gjer det, er derfor ikkje så viktig. Det er òg dei kvite middelklasseele vane som vel vekk skoler med innslag av annan etnisitet. Dei reiser heller til skoler langt unna som samstundes er kvite

«Men dette visste vi», seier Malmberg. «Det er middelklasseele vane som nyttar fridomen til å unngå minoritetar i skolen og i klassen.» Magnus Oskarsson frå Mitt universitet, prosjektleiar for den svenske delen av PISA, peiker på det same: «Resultata viser stadig aukande skilje. Dette er teikn på at vi får aukande skilje og aukande sortering. Og vi får vinnarar, vinnarskoler og vinnarelevar.» Det same gjer Anders Jakobsson, professor i pedagogikk ved Malmö Högskola:
Vi har fått vinnarskoler som har gode elevar, og taparskoler som har dårlege elevar. Om ein mistar dei flike elevane, må læraren endre undervisninga. Undervisninga blir derfor på eit lågare vanskenivå. «Kamerateffekte n» gjer at utan dei flinke elevane får ikkje dei mindre flinke noko å strekkje seg etter. Og det heile stoppar opp. Kameraten held deg nede i staden for å trekkje deg opp. Ein slik nedgåande spiral endrar skolekulturen, og mykje kunnskap går tapt på vegen.

Samstundes trekkjer dei høgtpresterande skulane til seg dei dyktigaste lærarane, og dei mindre dyktige samlar seg på skoler med mindre flinke elevar. Dei svake skulane har derfor òg problem med å rekruttere lærarar, spesielt i matte og naturfag. Det gjer at elevane ved dei svake skulane i større grad enn ved dei sterke får lærarar som ikkje er kvalifiserte. Dette forsterkar den nedgåande spiralen. Sjølv om likskap er nedfelt i svensk skolelov, er ikkje Sverige lenger det landet der alle går saman på skolen og presterer bra. «Klassereisa er ikkje lenger mogleg», avsluttar pedagogikkprofe ssoren."
0 #7 Simon Malkenes 19-02-2016 17:21
Fritt skolevalg og stykkpris er ikke forankret i skoleforskning. Det har ideologisk opphav. Ideen kommer fra den nyliberale ideologien Milton Friedman: Capitalism and freedom (London: University of Chicago Press, 2002) s. 99.

Legg til kommentar