Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 29. februar 2016 04:07

"Vi lever i en tid der det er økt behov for gode integreringsarenaer og tiltak mot mobbing og utenforskap. Aktivitetsskolen er en ypperlig arena for begge typer arbeid. I aktivitetsskolen finner man barn fra alle lag i samfunnet og med høyst forskjellig bakgrunn. Jeg kan ikke lære et barn å regne, eller lese, eller forklare hvordan naturen fungerer, men jeg er god på trøsting, konfliktmekling, fysisk og emosjonell førstehjelp og det å skape en aktiv og engasjerende fritid for barna. Er ikke det vel så viktig?

Vær så snill, kjære politikere og fagfolk: Ikke glem at det finnes et læringsrom utenfor alvoret og plikten. Et læringsrom der man utvikler egenskaper som er vel så viktige som det skolefaglige. Styrk aktivitetsskolen som den fremragende arenaen for sosialisering, forebygging og kreativ læring den faktisk er og ta i det samme et stort steg mot det stadig mer opplyste og harmoniske samfunnet vi alle ønsker oss,"

skriver Magnus Ormåsen, daglig leder for Abelloftet ungdomshus og ansatt i Aktivitetsskolen. Les hele hans tekst under "les mer."

La barna få lov til å leke!

Av Magnus Ormåsen

Jeg har de siste ukene forsøkt å skrive en kronikk. Det er noen år siden jeg satt på skolebenken og ordene er flyktige, få og vanskelige å fange. Ikke skjønner jeg helt reglene for hvordan en kronikk skal skrives heller. Men budskapet er viktig og har vokst seg stadig mer aktuelt med tiden.

Så slo det meg i samtale med gode kolleger, at det jeg ønsker å formidle handler om egne erfaringer og at fremfor å kjempe for å finne de smarteste vendingene og søke støtte i meningene til fagfolk langt klokere enn meg selv, så må disse ordene komme fra egne yrkeserfaringer.

I en årrekke hadde aktivitetsskolen – min arbeidsplass i snart ti år – lek, omsorg og trygghet i fokus. Leken er utrolig viktig for barna. I leken og det frie samværet lærer barna seg å ta hensyn til egne og andres grenser. De får anledning til å bruke ny og gammel kunnskap, samtidig som de lærer av hverandre underveis. Leken er rett og slett en suveren arena for læring og tettere samhold mellom mennesker med vidt forskjellig bakgrunn.

For oss ansatte var hovedansvaret å være gode rollemodeller, tilretteleggere, konfliktmeklere og ellers bidra med trygge og omsorgsfulle rammer. De siste årene har utviklingen derimot gått mer og mer mot et fokus på det skolefaglige, og lekens rolle i barnas utvikling vies stadig mindre plass. I mine øyne er det ingen tvil om at det å ta fra barna leken er å redusere muligheten til å utdanne velfungerende individer og produktive borgere. Og det er nettopp dette som er utviklingen. Skoledagen blir stadig lengre og aktivitetsskolen er i ferd med å bli en ren utdanningsinstitusjon etter modell av skolen.

Etter at Utdanningsetaten tok over aktivitetsskolen fra den enkelte bydel i 2008 har fokuset på lekser og fordypning økt og skolens leksehjelp foregår nå i aktivitetsskoletiden, delvis med aktivitetsskolepersonell som ansvarlige.

Rektor som er administrativ og faglig leder for aktivitetsskolen har ansvaret for å utforme aktivitetstilbudet på den enkelte aktivitetsskole, og på min arbeidsplass har dette medført et stadig større fokus på kurstilbud med støtte i fem målområder fra skolens rammeplan.

Dette reduserer tiden barna disponerer til lek og annen uorganisert aktivitet og binder opp aktivitetsskolepersonell i roller de ikke nødvendigvis har kompetanse til å mestre. Samtidig gir det oss ansatte mindre tid til hvert enkelt barn og til å fange opp dem som sliter sosialt og trenger god og trygg voksenkontakt og hjelp til å komme inn i leken.

Dette er ikke en kritikk av skolen i seg. Det er mye viktig læring som må komme fra skolen og ikke nødvendigvis har gode vilkår innenfor lekens rammer, men det er heller ingen grunn til å prioritere én type læring foran en annen. Begge typer læring, både den som krever veiledning, disiplin og tålmodig prøving og feiling, samt den intuitive og indirekte læringen som foregår gjennom lek er viktige og bør vies plass.

Skolen og aktivitetsskolen har alle muligheter til å utfylle hverandre, men kun så lenge hver arena får fokusere på det de gjør best. For en som jobber tett på barn er det ingen tvil om at det er en sammenheng mellom hvor trygt og ivaretatt et barn føler seg og hvor mye det evner å fokusere på skolearbeidet. En trygg og omsorgsfull arena for sosialisering er med andre ord avgjørende for en velfungerende skole. Samtidig er det en sammenheng mellom mestringsfølelse på skolebenken og graden av positivt bidrag i det sosiale samspillet og selvfølelsen til det enkelte barnet.

Vi lever i en tid der det er økt behov for gode integreringsarenaer og tiltak mot mobbing og utenforskap. Aktivitetsskolen er en ypperlig arena for begge typer arbeid. I aktivitetsskolen finner man barn fra alle lag i samfunnet og med høyst forskjellig bakgrunn. Jeg kan ikke lære et barn å regne, eller lese, eller forklare hvordan naturen fungerer, men jeg er god på trøsting, konfliktmekling, fysisk og emosjonell førstehjelp og det å skape en aktiv og engasjerende fritid for barna. Er ikke det vel så viktig?

Vær så snill, kjære politikere og fagfolk: Ikke glem at det finnes et læringsrom utenfor alvoret og plikten. Et læringsrom der man utvikler egenskaper som er vel så viktige som det skolefaglige. Styrk aktivitetsskolen som den fremragende arenaen for sosialisering, forebygging og kreativ læring den faktisk er og ta i det samme et stort steg mot det stadig mer opplyste og harmoniske samfunnet vi alle ønsker oss.

(publisert i Nordre Aker Budstikke 24. febr. 2016)