Barn og Unge

Å lære å bli en taper

Å lære å bli en taper

Regjeringen vil ha mer voksenstyrt læring i barnehagen. Det vil få flere barn til å føle at de ikke duger, skriver Anne Greve, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

"Regjeringen arbeider nå med en endring av rammeplan for barnehagens innhold som legger opp til at det skal være mer direkte språkopplæring i barnehagen. I barnehagemeldingen som regjeringen nylig la frem, er målsettingen tydelig: det skal være mer læring gjennom voksenstyrte aktiviteter og klarere mål for barnas læring. Dette er dypt problematisk, og kan føre til at det norske samfunnet begynner å produsere tapere alt på barnehagestadiet.

I de første fem årene av et menneskes liv legges grunnlaget for selvbildet. Det viktigste barn i barnehagealder kan lære i løpet av disse første årene i livet er å få så stor selvtillit som mulig – jeg er en person som kan få til alt, hvis jeg bare prøver hardt nok.

Derfor er leken den viktigste aktiviteten i barnehagen. Dersom vi mener alvor med å snakke om «tidlig innsats» og «livslang læring», må vi forstå at i de første årene av en menneskes liv handler dette om retten til å få troen på seg selv. Den troen får barnet gjennom å leke sammen med andre barn og dyktige barnehageansatte som kan hjelpe til i leken der det er nødvendig.

Barnehagen er en viktig arena for å gi barna en grunnleggende selvtillit. La oss ikke ødelegge dette," skriver Anne Greve i dagens Klassekampen.

Les mer nedenfor.

Å lære å bli en taper

Av Anne Greve, førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus

Regjeringen arbeider nå med en endring av rammeplan for barnehagens innhold som legger opp til at det skal være mer direkte språkopplæring i barnehagen. I barnehagemeldingen som regjeringen nylig la frem, er målsettingen tydelig: det skal være mer læring gjennom voksenstyrte aktiviteter og klarere mål for barnas læring. Dette er dypt problematisk, og kan føre til at det norske samfunnet begynner å produsere tapere alt på barnehagestadiet.

Alle er enige om at barn må lære å snakke og forstå norsk i god tid før de begynner på skolen. Ingen vil protestere mot at barnehagen er en viktig læringsarena. Spørsmålet er hvordan læringen foregår. I norske barnehager har det vært tradisjon for at barna skal lære gjennom fri lek. Nå skal barnehagen bli mer innrettet mot å forberede barna til skolestart.

En «voksenledet», strukturert språkopplæring blir fort et eksempel på det barnehageforskeren Berit Bae kaller «trange relasjonsmønstre»: den som spør, vet allerede svaret. Det er ett riktig svar. Man har en forventning om at barna skal lære noe bestemt. Og da er det ikke sikkert at barna når opp til forventningene. Sjansen for å tape ansikt er stor. Barna risikerer å få en grunnleggende oppfatning av at «jeg er en person som ikke kan». Jeg har i min egen forskning hørt barnehageansatte fortelle at barn i såkalte «språkgrupper» sitter og kniper munnen sammen og nekter å snakke. Sett ut fra barnets perspektiv er dette en god strategi. Ved å nekte å svare, risikerer du ikke å svare feil og på den måten tape ansikt.

Barn som opplever tidlig i livet at de svarer feil på barnehagelærerens spørsmål («Hvilken farge er det på bilen?») risikerer å få en grunnleggende knekk i selvtilliten og en forståelse av at «Jeg er en person som pleier å svare feil». Slike barn vil få det vanskelig videre oppover i skolealder.

Lek er det Bae kaller «åpne relasjonsmønstre». I leken er alt mulig, fordi alt er på liksom. I leken kan man bli til en superhelt som kan fly, en allmektig hersker, en kjeltring eller en liten sårbar mus. Man kan dø og bli levende igjen fordi det fantes et magisk pulver. Nettopp fordi alt er mulig, er leken en uhyre effektiv læringsform. I leken lærer ikke bare barnet et utall av konkrete ting. Barnet lærer at det kan. Og blir utfordringene for vanskelige eller for store, er lekens vidunderlige karakter slik at den også er helt frivillig – man kan når som helst gå ut av den, eller leken kan endre innhold slik at det som fremsto som for vanskelig, ikke lenger blir uoverkommelig. I leken taper man ikke ansikt.

I kjølvannet av den læringen regjeringen legger opp til, følger behov for vurdering og dokumentasjon. Har barnet lært det vi har hatt som mål at det skal lære? Barnehagemeldingen legger opp til en utstrakt bruk av dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn, noe som innebærer et klart brudd med tidligere praksis. Datatilsynet mener den praksisen det legges opp til, vil gi et dårligere personvern for barna. Men mer alvorlig er at den også legger opp til en praksis der barn blir definert som «problem» og ikke som en ressurs.

Et viktig prinsipp i en tradisjonell barnehagepedagogikk er at alle skal inkluderes og føle seg verdsatt. Barnehagen har vært tidlig ute med å integrere alle barn i barnehagens fellesskap. Fordi man ikke har lagt vekt på prestasjoner og måloppnåelser, har alle kunnet oppleve seg selv som jevnbyrdige.

Det vi ser konturene av nå, er et brudd med denne tradisjonen. Barnehagen skal i større grad få en rolle som skoleforberedende institusjon med mer vekt på formell læring.

Barn er av natur nysgjerrige og vitebegjærlige og elsker å lære nye ting. Det er vel knapt noen periode i livet mennesker lærer så mye som i de aller første årene: å gå, å snakke, å spise selv. Men den viktigste lærdommen barn kan få, er at de kan oppnå hva som helst, bare de selv vil. Det handler om å få en grunnleggende selvtillit, en forståelse av at «jeg er en person som kan», «jeg er en person som betyr noe for fellesskapet». Med en slik start er man rustet til å takle både motgang og utfordringer og til å våge å kaste seg ut i ukjent terreng. «Å utvikle positivt selvbilde og positiv holdning til egen læreevne» ble trukket frem som en viktig basiskompetanse allerede i den første rammeplanen for barnehagens innhold som kom i 1996. Denne basale kunnskapen oppnår barn gjennom lek. Allerede ser vi en tendens til at det er så mye pedagogstyrte aktiviteter i barnehagen, særlig for femåringene, at barna knapt har tid til å leke.

I de første fem årene av et menneskes liv legges grunnlaget for selvbildet. Det viktigste barn i barnehagealder kan lære i løpet av disse første årene i livet er å få så stor selvtillit som mulig – jeg er en person som kan få til alt, hvis jeg bare prøver hardt nok.

Derfor er leken den viktigste aktiviteten i barnehagen. Dersom vi mener alvor med å snakke om «tidlig innsats» og «livslang læring», må vi forstå at i de første årene av en menneskes liv handler dette om retten til å få troen på seg selv. Den troen får barnet gjennom å leke sammen med andre barn og dyktige barnehageansatte som kan hjelpe til i leken der det er nødvendig.

Barnehagen er en viktig arena for å gi barna en grunnleggende selvtillit. La oss ikke ødelegge dette.

(publisert i Klassekampen 31. mars 2016)


Kommentarer   

+1 #1 Isak Lekve 31-03-2016 15:44
Glimrende kronikk fra førsteamanuensi s Anne Greve, som omhandler hvordan politikere søker å presse stadig mer læring inn i barn fra et tidlig stadium - og med det risikerer å ødelegge det mest fundamentale et barn skal bygge opp i disse årene: Sitt eget selvbilde.

Som pappa til en fem år gammel gutt, er jeg allerede dypt bekymret over denne utviklingen. Da seksåringene skulle starte på skolen var det vist meningen at det skulle være nesten som barnehage - nå skal alle lære å lese før jul, hvor barna så deles inn etter måloppnåelse. Og former sitt eget selvbilde som suksess eller fiasko på skolen etter det. (selv lærte jeg ikke å lese før godt ut i andre klasse som åtteåring eller altså ca to år eldre en hva som regnes som suksess i dag, og det har da gått rimelig greit).

Nå er det også barnehagene som skal endres. Lek hvor man lærer om roller, relasjoner, å sette seg i de andres sted, å overskride grenser, å gjøre det umulige mulig osv, er vist bortkastet. I stedet skal en ha mer voksenstyrte aktiviteter med konkrete læringsmål - og igjen vil en sortere barna inn i kategorier for måloppnåelse - og slik danne grunnlag for utvikling av selvforståelse som vinnere eller tapere (om en havner i feil gruppe). Alt, får man anta, for å score noen promiller bedre i snevre pisa-tester og på sikt utvikle mer produktive mennesker. At menneskeverdet og utviklingen av hele og ikke minst lykkelige mennesker forsvinner på veien, er det vist ikke så nøye med:
+7 #2 Tale Østrem 31-03-2016 19:14
Jeg blir stressa! Hjemme skal femåringen lede familiens morgengymnastik k. I barnehagen skal de små testes og evalueres, ledes og kontrolleres! Jeg er en stor tilhenger av barnehage, men går det denne veien ser det ut til at jeg må starte mitt eget hippiekollektiv , her skal barna rulle seg i sølepytter og maling, vi skal synge skjærende falskt, og det skal være siste verset på en sang vi ikke kan, ungene skal bades i nydelige bøker og vidunderlige eventyr, ikke fordi de skal bli framtidens ingeniører og innovatører, men bare fordi de er barn som fortjener en god fortelling i gave. Men mest av alt skal de leke, for de må nemlig skynde seg å være barn mens de kan!
+1 #3 Liss-Berit Ingebrigtsen 31-03-2016 19:26
Vi som jobber i bhg kan ikke godta et slikt forslag. Jeg har jobba i bhg siden 1980, og ser at det er i leken og i nære samtaler med voksne at språket utvikles. Barna får muligheten til å reflektere over det de opplever i leken, og dermed lærer de hele tiden nye ord og begreper. De lærer lite i voksenstyrte aktiviteter, fordi dialogen er mangelvare. Vi pedagoger må stå opp for leken! Veldig bra innspill Anne Greve, har fulgt deg siden Bærumstiden.
+5 #4 Siw Kleiven 31-03-2016 19:35
Mer voksenstyrt læring vil få barn til å føle at de ikke duger. Læring gjennom fri lek fører til økt selvfølelse.

For meg blir dette for enkelt. Fri lek kan også føre til nederlag for noen. Ikke alle mestrer leken, og ikke alle lærer og erfarer best og mest bare gjennom leken, mens andre er suverene i denne konteksten.
Ja takk begge deler, og ja til kloke kompetente voksne som evner å se det enkelte barns utfordringer og muligheter, og legger tilrette for varierte og tilpassede læringssituasjoner.

Den pedagogiske kvaliteten i barnehagene spriker ennå, og for noen kan økt tilrettelegging og deltakelse fra voksne (voksenstyrt), føre til økt kvalitet, og jeg har troen på at de fleste barnehagelærere vil forvalte regjeringens føringer på en god måte.
+1 #5 Liss-Berit Ingebrigtsen 31-03-2016 19:41
Det er jo ikke snakk om "fri lek", men at leken/aktivitet en er på barns premisser. Vi voksne skal legge til rette for lek slik at alle barn deltar, og vi skal bygge det stillaset som gjør at barnet kommer videre i sin utvikling.
+1 #6 Siw Kleiven 31-03-2016 19:44
I artikkelen ble "fri lek" brukt. Det begrepet i seg selv stusser jeg over
0 #7 Dag-Otto Thunold 31-03-2016 22:29
Jeg håper mange småbarnsforeldr e tar seg tid til å lese denne artikkelen av Anne Greve! Vi må som aldri før beskytte de små barna. Også de er under press. Fra hvilket hold?

Fra alle som betrakter barn som middel for egne formål. Da tenker jeg fortrinnsvis på en bestemt kategori politikere. De som henter sine grunnideer fra næringslivet. Målet er som kjent å utvikle smarte hoder. Hoder som om noen 10 år vil kunne hevde seg (oss/nasjonen) i konkurranse med utviklingslandene.

Hva skjer når mennesket som utviklingsvesen behandles som et middel for utenforståendes sære målsetninger? Hva skjer når man ikke innser at det inngår i det enkelte menneskes vesen "å ha målet i seg" (entelechia)?

Svaret gir seg selv....Histori en og nåtiden er full av eksempler på dette.
0 #8 Gerran Tangye 03-04-2016 11:19
Voksenstyrt læring fører til mindre læring, IKKE mer. Enkelt og greit fordi vi voksne klarer bare å fokusere på et læringsområde av gangen. I frilek lærer barn vanvittig fort; de lærer om "alt samtidig". Språk, motorikk, matte, naturfag, kultur, sosiale ferdigheter, emosjonellutvik ling, ALT. Samtidig. Dessverre for barn er denne læringen rett og slett så kompleks og innholdsrik at vi voksne ikke klarer å dokumentere det. Ikke bare det men vi opplever det som litt farlig, og sier at det er "kaos". Det er tryggere for oss at de sitter rundt et bord og lærer blyantgrep som de kommer knapt å trenge, eller bokstaver og tall som de kunne ha lært i leken samtidig med andre ferdigheter.
Oppsummert:
Barn i lek lærer fortere og mer effektivt enn vi klarer å dokumentere. De er verdens beste multitaskere!
Voksne er på mange måter kognitivt avstumpet og underlegne og vi vil helst ha barna inn i vår enkel verden slik at vi føler at vi har kontroll.
PISA og alt som det fører til er en effektiv middel for å HINDRE AT BARN LÆRER FOR MYE.

Legg til kommentar