Barn og Unge
Oslo trenger et reelt BARNEvern
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert søndag 17. april 2016 19:05
Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver:"Jeg vet at mange har veldig dårlige erfaringer med barnevernet, jeg har skrevet mye om det, og prøver ikke å underslå det.
Samtidig frykter jeg at endel av dem som har dårlige erfaringer går så langt i kritikken at det kan gjøre det vanskeligere for barn å få hjelp. Hvem vil vel jobbe i barnevernet hvis det framstilles som et mini-diktatur og en overgrepsorganisasjon? Hvem orker å jobbe der hvis du må tåle å bli hengt ut daglig?
Jeg ser også at demonstrasjonene rundt omkring har mange ulike motiver. Det er en salig blanding av fortvilte folk som har opplevd smertefulle møter med barnevernet, og konservative og reaksjonære krefter som er imot alt som smaker av barns rettigheter i egne familier. Eller kvinners, for den saks skyld. Da jeg var barneminister, satt jeg med en østeuropeisk ambassadør som mente at barnevernet kidnapper barn. Han ville ikke akseptere at barn har samme krav på beskyttelse fra vold og rus uavhengig av nasjonalitet, og mente at staten skal ligge unna. Selv er jeg blitt hengt ut i latviske medier som forherliger av incest - av alle ting!
Bare så det er sagt - igjen: Jeg mener barnevernet må gjøre en hel del annerledes, og jobber for at det skal bli et reelt BARNEvern i Oslo. At barn og unge skal være barnevernets viktigste samarbeidspartnere og rådgivere, for at det skal bli tryggere å vokse opp i Norge. Det er fortsatt altfor mange som ikke får hjelp før det er for sent. Mye kan også gjøres hvis høyskoler og universiteter sørger for at alle som skal jobbe med barn får kunnskap nok til å se og hjelpe barn og familier som sliter. At så mange med ansvar for barn ikke lærer noe særlig om dette, er ikke Norge verdig. Det er et brudd på FNs barnekonvensjon, og det gjør at barnevernet kommer inn først når skaden har skjedd og konfliktene blir unødig store."
Kommentarer
Det har ført til en generell skepsis og misnøye med barnevernet i innvandrermiljø er, slik at den typen saker vi ser nå kjøpes blindt av mange. Jeg har møtt innvandrerbarn som har kjempet en tung sak for å få leve med sin familie igjen, gutter i tidlige tenår som anbefaler andre barn å rømme hvis barnevernet ytrer ønske om å overta omsorgen. Jeg har også opplevd at ansatte ved sosialkontor har beklaget at de har brakt barnevernet inn i klienters liv uten god nok grunn. Vi må ta fatt på en liten revisjon av barnevernet, men ingen rasering slik antibarnevern-l obbyen ser ut til å mene. For uansett hvor gode vi måtte mene at våre løsninger er her opp i nord, så vet vi at det er store mangler i hvordan endel av våre offentlige tilbud fungerer, som i NAV.
Hvis bare systemet kan ta det inn over seg så tror jeg vi er på god vei. Men systemet må ta det inn over seg og handle for å gjenopprette et tildels feilaktig bilde av barnevernet som har oppstått. For det er ikke slik at de i mine øyne falske barnevernkritis ke sakene som den som det ble demonstrert for i helgen beviser at ingenting er galt, for det er her et tilfelle av ingen røyk ingen ild. Mange deltar ukritisk på disse demoene fordi de har opplevd en annen sak som ikke har vært rettferdig og positiv for de involverte, og la oss i alle fall ta problemet på alvor slik at ikke store deler av opinionen mister all tillit til barnevernet. Institusjonen tåler ikke så mye mer dårlig presse, og det går ut over de ansattes trivsel og hverdag å utsettes for kritikk som de fleste av de ansatte ikke har hatt noen befatning med.
De sakene jeg har sett på, gir grunnlag for krass kritikk av barnevernet. Dessverre.
For lite konfliktdempend e kulturell brobygging er et av de kritiske punktene. Den omfattende bruken av planlagte akuttvedtak er en annen. Den såkalte Romania-saken som har utløst massive demonstrasjoner , og gjort at enkelte har flyktet fra Norge og tilbake til Romania, etter at 5 barn ble tatt, uten forsøk på hjelpetiltak, etter planlagt akuttvedtak, gir dessverre reell grunn til frykt. Politiets uttalelser, som er overensstemmend e med hva barna og foreldrene har fortalt, klargjør at et av barna ikke var blitt utsatt for noe oppdragervold. Oppdragervolden var ikke konstatert å ha medført noen synlig fysisk skade, og synes å ha ligget i det nedre sjikt. Oppdragervolden var uheldig og skulle ikke funnet sted, men det å ikke ville forsøke å hjelpe, planlegge akuttvedtak for å ta alle barna, er skremmende. Dette eksemplet er ikke fra Oslo. Men jeg har sett eksempel fra Oslo også der barnevernet har opptrådt klart klanderverdig, og hvor manglende rettssikkerhet i Fylkesnemnda er blitt dokumentert.
Det kommunale barnevernets maktutøvelse, og som ofte skjer ved skjeve referater og framstillinger, kjøp av psykologer som i stor grad skriver slik de tror barnevernet vil ha det, er etter min oppfatning klart uheldig for tilliten og for de frivillige hjelpetiltakene . I tillegg er det ofte i strid med menneskerettigh etene og barnets helhetlige interesse. Mye taler for at barnevernlovgiv ningen bør skriver på nytt for å bringe det i overensstemmels e med menneskerettigh etene. Da bør det kommunale barnevernet kun bli et lavterskeltilbu d, uten tvangsfullmakter.
Det øvrige bør i kortform bli:
- Statens påtalemyndighet i barnesaker - tilsvarende statsadvokatemb etet i straffesaker.
- Statens havarikommisjon i barnesaker, tilsvarende statens havarikommisjon for transport.
- Statens barneomsorg, tilsvarende kriminalomsorge n med klar målsetting om tilbakeføring.
- Statens barnetilsyn, tilsvarende statens helsetilsyn (pluss å være barnets prosessfullmektig).
- Statens kunnskapssenter for barnets behov og rettigheter, tilsvarende nasjonalt kunnskapssenter for utdanning og nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester.
I tillegg må åpenhetsprinsip pet inn, menneskerettigh etsprinsippet, bevisbyrdeprins ippet, ekspressfartpri nsippet og maktulikhetsprinsippet.
Hele barneretten, og ikke bare barnevernet, bør inn i en slik endring og som omfatter også barnefordeling og straffesaker mot foreldre/foresatte.
Her er bare nevnt stikkord fra et omfattende arbeid som pågår. Det pågår ikke i offentlig regi. Men privat, så langt uten noen som helst offentlig bidrag, heller ikke økonomisk. For det offentlige har så langt ikke vist særlig interesse for å bringe barnevern i Norge i tråd med menneskerettigh etene, selv om disse er overordnet norsk lovgivning allerede.
Jeg bidrar for øvrig noe på min fritid til det nevnte arbeidet.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.