Barn og Unge

Osloskolen: Hvor mange barn skal bli kasteballer?

Osloskolen: Hvor mange barn skal bli kasteballer?

"Dere har byttet adresse. Ditt barn må bytte skole." En brutal beskjed å få for foreldre.

Fortvilte klassekontakter slåss for et barn:

"Han har en annen farge på huden. Hans foreldre har mindre å rutte med. Han har et annet språk som førstespråk. Den leiligheten han har rommet sitt i, er ikke eid av familien. De leier. For to år siden fikk han en lillesøster. Ei lita prinsesse. Det ble trangt i leiligheten på 30 kvm for en familie på fire. Familien mottar bostøtte. I år fikk de muligheten. De flyttet. Den nye leiligheten har to rom. Gutten har fått eget rom! Vennene er de samme. Alt er kjent og trygt. 

En dag kommer familien opprørt fra skolen. Byttet adresse? «Da må du bytte skole» er beskjeden de har fått.

Et barn – uten muligheter for å påvirke situasjonen - må ta konsekvensen av at boligen passer familien bedre. Et barn, hvis foreldre ikke kan kjøpe seg inn i skolekretsen, er så lett å gi slipp på. Et barn som har en familie som mangler kapital til å kjøpe fast bolig kan sjongleres fra skole - til skole. Hvilke muligheter gir vi disse barna? Hvordan lærer vi dem om likeverd? Hvor mange ganger skal familien bytte leilighet på et ustadig boligmarked? Hvor mange ganger skal vår gutt bytte skole som følge av en økonomi han er en del av? Hvordan lar vi økonomi herje med et barn?

Det er en herlig klasse. Gutter og jenter i skjønn forening. Det er mange velstilte, velutviklede, veltalende, veltrente. God økonomi kjennetegner mange av familiene. Den sosiale og kulturelle kapitalen er på plass. Det er ikke bare gutten som behøver å få holde fast i sine venner. Sin klasse. Sitt hverdagsliv. Det er også våre barn som behøver å se ulikhet. Som har glede av å kjenne den andre kulturen vedkommende representerer. Barn som har nytte av å lære seg at det er forskjell på lommebøkene - også i hjemmene på Nordstrand. Det har allerede vist seg - at den som har minst - er en av de som deler mest," skriver klassekontaktene blant annet.  Les hele deres henvendelse nedenfor.

 

Her er hele teksten:

Vi har en gutt i andreklasse. Han har en annen farge på huden. Hans foreldre har mindre å rutte med. Han har et annet språk som førstespråk. Den leiligheten han har rommet sitt i, er ikke eid av familien. De leier. For to år siden fikk han en lillesøster. Ei lita prinsesse.

Det ble trangt i leiligheten på 30 kvm for en familie på fire. Familien mottar bostøtte. I år fikk de muligheten. De flyttet. Den nye leiligheten har to rom. Gutten har fått eget rom! Han kommer løpende til en følgegruppa fra en annen kant. Men følgegruppa er den samme. Vennene er de samme. Alt er kjent og trygt.

En dag kommer familien opprørt fra skolen. Byttet adresse? «Da må du bytte skole» er beskjeden de har fått. Det er mange som vil ha skoleplassen. Det forstår vi. Det er mange som ønsker nærskole. Det forstår vi. Det er vanskelig å prioritere mellom hvilke elever som skal få plass. Det forstår vi.

Det vi ikke forstår er følgende: Et barn – uten muligheter for å påvirke situasjonen - må ta konsekvensen av at boligen passer familien bedre. Et barn, hvis foreldre ikke kan kjøpe seg inn i skolekretsen - er så lett å gi slipp på. Et barn som har en familie som mangler kapital til å kjøpe fast bolig - kan sjongleres fra skole - til skole. Hvilke muligheter gir vi disse barna? Hvordan lærer vi dem om likeverd? Hvor mange ganger skal familien bytte leilighet på et ustadig boligmarked? Hvor mange ganger skal vår gutt bytte skole som følge av en økonomi han er en del av? Hvordan lar vi økonomi herje med et barn?

Det er en herlig klasse. Gutter og jenter i skjønn forening. Det er mange velstilte, velutviklede, veltalende, veltrente. God økonomi kjennetegner mange av familiene. Den sosiale og kulturelle kapitalen er på plass. Det er ikke bare gutten som behøver å få holde fast i sine venner. Sin klasse. Sitt hverdagsliv. Det er også våre barn som behøver å se ulikhet. Som har glede av å kjenne den andre kulturen vedkommende representerer. Barn som har nytte av å lære seg at det er forskjell på lommebøkene - også i hjemmene på Nordstrand. Det har allerede vist seg - at den som har minst - er en av de som deler mest.

I tildelingskriteriene for skoleplass er følgende momenter listet opp:

- søker bor i nærhet av skolen

- søker har søsken ved skolen

- det er spesielle trafikk- og sikkerhetsmessige forhold

- det er spesielle sosiale og/eller medisinske forhold

- søker ønsker at barnet skal komme i et nytt miljø

- søker mener at den ønskede skolen er bedre tilpasset sitt/sine barns behov enn nærskolen

- det er spesielle praktiske hensyn å ta; nærhet til foresattes arbeidssted, søskens barnehage eller lignende

Denne gutten bor så nær at han fremdeles går med samme følgegruppe. Det er momenter som kan tale for at det er spesielle sosiale forhold. Det er spesielle momenter, etter vår vurdering. Han får en vesentlig lengre skolevei. Hans familie har ikke penger til bil. Økonomien er usikker. Leiemarkedet uoversiktlig. Skoleverket legger imidlertid bare nærhet til skolen til grunn. Bare nærhet.

Hvorfor har vi syv alternative regler som kan komme til anvendelse når kommunen bare bruker den første regelen? Videre tolker Utdanningsetaten regelverket dithen at det er mottakende skole- altså guttens nye skole- som fatter vedtak om skoleplass. Det fremstår som merkelig at tap av skoleplass på en bestemt skole ikke er å anse som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Det fattes ikke et vedtak. Det gis ingen klagerett. Det er ikke mulig å be om utsatt iverksettelse. Vi har ikke interesse av å klage på eventuelt ny tildelt skoleplass. Vi vil klage på tap av eksisterende skoleplass.

Sivilombudsmannen: Er dette en forvaltningspraksis å se nærmere på?

Byråd Tone Tellevik Dahl: Vil du fryse denne flyttingen til dere har etablert en praksis dere kan stå for? I tråd med forvaltningsloven?

I mellomtiden har vi en gutt i andreklasse. Som vi har et stort hjerte for. Som vi trenger. Som vi ikke mister- uten kamp. Ta tømmene Tone!

Amelie Lindgaard Payley og Ane Nore Nyhus

Klassekontakter på andre trinn, Kastellet skole


Kommentarer   

0 #1 Inger Marie Kyle Frogner 24-10-2016 07:33
Barn trenger å oppleve forskjeller for å utvikle sosial kompetanse blant annet . Hvor er det pedagogiske skjønn i denne saken ?
+2 #2 Guro Sibeko 24-10-2016 07:35
Hurra for klassekontakter ! Men for en underlig praksis? På skolen min beholder elever skoleplassen uansett hvor langt de må reise - selv om det betyr at innflyttere ikke får plass. Vi kan jo ikke kaste ut barn!
0 #3 Elisabet 24-10-2016 07:47
Hos oss (riktignok utenfor Oslo) må de søke om å beholde plassen sin, men ikke opplevd at det blir avslått. Men foreldrene har da ansvar for at elevene får fulgt skolens opplegg uavhengig av avstand (eks dager med bruk av sykkel). Det har fungert veldig bra.
0 #4 Kristin Josephina Hovland 24-10-2016 08:47
Dette har jeg ikke hørt at har skjedd før. Det må ha sammenheng med opprettelse av mottakklasser. Altså er det andre regler for de elevene og det må være snakk om inntjening.
Jeg har derimot hørt om forsterket norsk undervisning for elever født i Norge som snakker norsk som blir plassert i grupper fordi det er gitt penger til tiltaket og derfor skal det følges opp. Denne saken lukter det inntjening av og det er politikere og skoleetaten som har laget premissene.
Et klart foretningsvedta k som skolen skal føres etter. Barna er bare produkter når slike vedtak bestemmes.
0 #5 Tarjei Helland 24-10-2016 16:20
Så mye er "fritt skolevalg" verdt...
+2 #6 Mona B Gaarde 26-10-2016 19:36
Håper flest mulig kan gå inn på "Min sak" og signere:

minsak.no/sak/1087
0 #7 Anne Alme 26-10-2016 21:35
Det er fritt skolevalg i Oslo,også på barnetrinnet. På skolen min beholder også eleven skoleplassen sin, selv om familien flytter ut av skoleområdet eller nærmere en annen skole. Foreldrene tar denne avgjørelsen.

Legg til kommentar