Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 04. januar 2017 04:19

I høst ble de mye omstridte rektorkontrakter i Osloskolen endret. Det nye er at en nå skal bruke den nye medarbeiderundersøkelsen i Osloskolen -10-faktor- som resultatindikator i kontrakten.

Simon Malkenes har spurt Linda Lai, professor i organisasjonspsykologi og ledelse ved BI, og hun uttaler: «Jeg anbefaler ikke at score fra 10-faktor brukes som grunnlag for score-basert målstyring, men mange gjør nok det.»

Stein Stugu har erfaring som folkevalgt i Bærum, og skriver:

«Det er ikke lett å kontrollere bruken av 10-faktor.

For det første er det i følge veiledningen viktig at de som svarer skal svare spontant, dvs. ikke kjenner spørsmålene på forhånd. I følge presentasjon av undersøkelsen i samarbeidsutvalget i Bærum (sitter der som politiker-representant) var det heller ikke noe poeng at de som svarte skulle forstå hensikten med spørsmålene, noe som i mitt hode nærmer seg manipulasjon. Når så svarene kommer får ikke kommunen vite hva som er svarfordelingen på hvert enkelt spørsmål, det er forskerne bak som legger sammen svar på de spørsmålene de mener er relevante for å bedømme status på de 10 faktorene som er plukket ut. Det betyr at man er avhengig av tillit til de forskerne som vurderer svarene. Og det kan det hende det er grunn til, og det kan hende det ikke er grunn til det.

Uansett ville jeg som tillitsvalgt (og forsåvidt også som arbeidsgiver) mene at dette hemmeligholdet er uakseptabelt. (Noe både adminstrasjonen og alle representanteen i samarbeidsutvalget var enig i, uten at det i denne omgang fikk andre konsekvenser enn et vedtak med kritikk av praksisen).» Vedtaket lyder: "Det er av stor betydning for tilliten til medarbeiderundersøkelsen at enkeltspørsmål og svar på disse, er kjent."

Utdanningsetaten iverksatte i 2014 et arbeid med ny skjematikk i nært samarbeid med organisasjonene, primært Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet. Med utgangspunkt i den veiledende malen fra Byrådsavdelingen for finans ble det utviklet ny skjematikk for "Personlig medarbeidersamtale for ledere med personalansvar". Den nye skjematikken (mal og veiledning) ble behandlet i det sentrale medbestemmelsesutvalget (MBU) i Utdanningsetaten den 29.10.2014. Fra protokollen fremgår det at MBU vedtok å slutte "seg til bruk av ny skjematikk for medarbeidersamtale for ledere og at det på et senere tidspunkt skjer en evaluering".

Våren 2016, dvs. etter at ny skjematikk hadde blitt benyttet et par år, igangsatte så Utdanningsetaten i samarbeid med de ansattes organisasjoner en evaluering. Basert på tilbakemeldingene og drøftingene med organisasjonene ble partene enige om flere justeringer i skjematikken. Endringsforslagene behandlet i etatens sentrale MBU den 21.09.2016 med slikt vedtak: "Medbestemmelsesutvalget slutter seg til bruk av justert skjematikk for medarbeidersamtale for ledere."

Simon Malkenes skriver mer om dette under "les mer." Her på bloggen slippes ulike syn til, som grunnlag for debatt, og i denne saken er jeg sikker på at synspunktene er delte. Hva tenker du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Nye rektorkontrakter i Osloskolen.

Av Simon Malkenes

Etter at VG avslørte rektorkontraktene i Osloskolen i 2013/2014 ble de endret. Utdanningsetaten beskrev det slik:

"Lederkontrakter i Utdanningsetaten.

Dagens system for lederkontrakt og lederevaluering på alle nivåer i Oslo kommune ble vedtatt av byrådet i 2006. Som en følge av endringer i offentlighetsloven og kommunes system for virksomhetsstyring vedtok byrådet å oppheve systemet for lederkontrakter og lederevaluering fra 2006.

Som en følge av dette ble malen for lederkontrakter i Oslo kommune justert. Det ble utarbeidet en ny veiledende mal for Oslo kommunes virksomheter. Utdanningsforbundet Oslo deltok i arbeidet med å utarbeide denne malen slik at den passer Utdanningsetatens egenart. I realiteten er innholdet i skjemaet forholdsvis likt, men strukturen i skjemaet og hva som skal fylles inn av opplysninger en endret. Malen er tilrettelagt for i utfylt stand å være et internt dokument. Slik malen nå er utarbeidet, håper man at man unngår at innholdet i lederkontrakter kan kreves offentligjort slik som VG gjorde i 2013. Dette ble opplevd som stor belastning for de berørte parter.

Det er utarbeidet en veileder til bruk for gjennomføring og utfylling av samtalene.

Utdanningsetaten avholdt områdevise informasjonsmøter hvor nytt maler for ledersamtaler i Utdanningsetaten ble presentert høsten 2014. Utdanningsforbundet var til stede på disse møtene.

Utdanningsetatens formål for medarbeidersamtalen er:

• Sikre mål og – resultatstyring som styringsprinsipp i Oslo kommune

• Tydeliggjøre fokus på resultater og oppfølging av politiske vedtak

• Tydeliggjøre kra vog forventninger til ledere

• Gi positiv og korrigerende tilbakemelding relatert til hva som er oppnådd og lederatferd

• Identifisere behov for karriere- og personlig utvikling"

I oktober 2016 ble kontraktene endret igjen. Det nye er at en nå skal bruke den nye medarbeiderundersøkelsen -10 faktor- som resultatindikator i kontrakten. Men spør en de som lager 10-faktor undersøkelsen er det ikke så enkelt å bruke den slik.

Her er VGs sak ved den forrige endringen: "Har kuttet ut tallkarakterer på rektorene. Fortsatt lønnstillegg og vurdering basert på nasjonale prøver og Elevundersøkelsen."

Og avsløringen av kontraktene i 2013.

Kontraktene er helt sentrale i styringssystemet i osloskolen og de er sentrale i en slik form for skoledrift. Baktanken er å ansvarliggjøre de som jobber i skolen for det er forstår som resultatene i skolen.

Kristin Clemet spurte: "Hva har Osloskolen gjort for å oppnå så gode resultater? ”Det går ikke an å svare kort på det, men skulle jeg si det med ett ord, ville jeg si ansvarliggjøring. Osloskolen har greid å ansvarliggjøre alle ledd i styringskjeden fra den politiske ledelsen til klasseledelsen.”(Kristin Clemet, Er Osloskolen verdens beste? Aftenposten 11.04.2015)

Dette kalles Assessment & accountability eller Test-based Accountability. Det er en rekke problemer med en slik styring av skolen. Det mest kjente er Campbells lov:

"Dess mer en kvantitativ samfunnsindikator anvendes i samfunnets beslutningsprosesser, dess mer vil den underlegges korrupsjonspress og des mer egnet vil den bli til å forvrenge og korrumpere de samfunnnsprosessene den er ment til å overvåke" Donald T. Campbell: ”assessing the impact of planned social change” The Public Affair Center, Darthmouth College, Hanover New Hampshire, USA, des. 1976.

Det gir uintenderte konsekvenser i skolen:

"Innsnevring av pensum mot det som vert testa, td ved å bruke musikktimar til andre fag som ein vert testa i.

Skolevegring og demoralisering blant lærarar, elevar og foreldre grunna stadige negative opplevingar og tilbakemeldingar frå testar.

Korrumpering av testar, juks, fritak eller ”teaching to the test”. Læreplanen styrer ikkje undervisninga.

Ressursstyring mot elevar ein enkelt kan forbetre, td dei som lett kan løftast frå nivå ein til nivå to på nasjonale prøver. Samstundes ignorerer ein andre elevar som er meir ressurskrevande. Sentralstyring der store beslutningar vert tatt utfrå enkeltdata frå (korrumperte) prøver. Det gjev høgrisikostyring av skolen.

(Jeffery P. Braden, PhD, North Carolina State University; & Jennifer L. Schroeder, PhD, NCSP, Dallas (TX) Independent School Distric:t HIGH-STAKES TESTING AND NO CHILD LEFT BEHIND: INFORMATION AND STRATEGIES FOR EDUCATORS). (Simon Malkenes sin omsetjing).

I USA finner en enda flere konsekvesner:

"What did testbased accountability produce?

Real gains in math (moderate in elementary, small at older ages)

No substantial real gains in reading

Widespread cheating

Campbell’s Law

Very widespread bad test preparation

Severe score inflation (up to 0.75 standard deviation)

Corruption of the idea of “good teaching”

WHY inflation occurs:

Cheating

Gaming: excluding students from testing

Test preparation that capitalizes on predictable patterns in tests

Reallocation: focusing instruction on emphasized content, at the cost of other content relevant to the inference

Coaching: focusing on presentation, rubrics, and incidental test content”

Daniel Koretz: "Using Large- Scale Assessments for Monitoring and Accountability:Lessons from the U.S. experience Joint Conference of the EARLI Special Interest Groups: Educational Effectiveness and Educational Evaluation, Accountability, & School Improvement Oslo, 28 September 2016"

Der er og en rekke problemer knyttet til måten omdømme ingår i slike kontrakter. her er noen eksempler:

Oslos skolesystem forsterker segregering

Eksperter tviler på at Osloskoler kuttet mobbing fra 11 til null prosent