Barn og Unge

Salamanderspråket i skolen

Salamaderspråket i skolen

"Hva skjer når læringsmålene i skolen ikke gir mening for verken barna eller de voksne? Målemanien i Oslo-skolen viser seg fram i de aller yngste barnas ukeplaner. Målene er ofte formulert i et abstrakt og skolebyråkratisk språk som umulig kan gi barn læringsglede og mestring:

«Jeg kan sortere informasjon og finne strategier for å løse tekstoppgaver», læringsmål i matematikk 2. trinn.

«Jeg kan bruke omgruppering og oppstilling til addisjon og subtraksjon av firesifrede tall med tierovergang», læringsmål i matematikk 3. trinn.

«Jeg kan bruke tabellkunnskaper og utnytte sammenhenger mellom regneartene, vurdere resultatet og presentere løsningen.» læringsmål i matematikk 4. trinn.

Målene du nettopp leste er direkte sitert fra ukeplaner fra ulike skoler i Oslo,"skriver Gunhild Nohre-Walldèn blant annet.

Eksemplene er fra Oslo-skolen, men kunne like gjerne vært hentet fra skoler i andre kommuner.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

 

Salamanderspråket i skolen

Av Gunhild Nohre-Walldèn

Hva skjer når læringsmålene i skolen ikke gir mening for verken barna eller de voksne? Målemanien i Oslo-skolen viser seg fram i de aller yngste barnas ukeplaner. Målene er ofte formulert i et abstrakt og skolebyråkratisk språk som umulig kan gi barn læringsglede og mestring:

«Jeg kan sortere informasjon og finne strategier for å løse tekstoppgaver», læringsmål i matematikk 2. trinn.

«Jeg kan bruke omgruppering og oppstilling til addisjon og subtraksjon av firesifrede tall med tierovergang», læringsmål i matematikk 3. trinn.

«Jeg kan bruke tabellkunnskaper og utnytte sammenhenger mellom regneartene, vurdere resultatet og presentere løsningen.» læringsmål i matematikk 4. trinn.

Målene du nettopp leste er direkte sitert fra ukeplaner fra ulike skoler i Oslo. Med utgangspunkt i læreplanens kompetansemål, har Utdanningsetaten i Oslo formulert hele 3637 veiledende læringsmål fra 1. – 10.klasse. Mange av de abstrakte målene i ukeplanene kommer rett fra denne listen.

Det er selvsagt viktig at elevene innimellom reflekterer over egen faglig utvikling og måloppnåelse. Men hvis barna skal ha en rimelig sjanse til å nå målene, må minstekravet være at de forstår hva de betyr. Slik er det dessverre ikke: «Jeg kan bruke gruppering av tiere i forbindelse med subtraksjon og addisjon av tosifrede tall, for eksempel ved addisjon at de først legger til antall tiere og så antall enere». Jeg kjenner en oppvakt sjuåring som følte seg dum da han leste dette målet i ukeplanen sin i 2. klasse.

Hva gjør disse abstrakte målene med barns motivasjon og selvbilde? Målene starter jo gjerne med «Jeg kan-setninger» – og da er det vel også meningen at det er barna selv som skal forstå dem? Mener virkelig pedagoger at formuleringer som «Jeg kan en divisjonssalgoritme for divisjon av flersifrede tall» er god måte å kommunisere med barn og deres foresatte på?

«Jeg kan utføre divisjon i praktiske kontekster», kan vi lese i en ukeplan for 3. klasse. Jeg tror ikke alle åtteåringer forstår hva dette betyr – selv om de har full kontroll når godteriet skal deles med vennene lørdag kveld.Den strenge målstyringen og det abstrakte språket truer skolen på mange måter. Ukeplanen er for eksempel et av de viktigste bindeleddene mellom skolen og hjemmet. Det er blant annet i ukeplanen at vi foreldre får løpende informasjon og kan følge med på barnas skolehverdag. Men hva gjør egentlig åtteåringen i kunst og håndverk når målet i ukeplanen er at «jeg kan eksperimentere med enkle geometriske former som dekorative formelementer»?

Foreldre med en vanlig grunnskoleutdanning burde ha gode forutsetninger til å hjelpe sjuåringen med enkle regnestykker. Likevel tror jeg mange ramler av lasset når målet i ukeplanen for 2. klasse er formulert slik: «Eleven skal kunne standardalgoritmene for addisjon og subtraksjon med flersifrede tall». Man trenger hverken å være dårlig i matematikk eller ha svake norskkunnskaper for å bli usikker på hvordan man skal forklare dette for barnet.

Hvordan opplever foreldre med dårlige erfaringer fra egen skolegang slike målformuleringer? Kan hende blir det enda vanskeligere å overføre positive holdninger til skolen når kommunikasjonen er kledt i en slik språkdrakt. Kan det abstrakte språket stå i veien for et nært og godt skole- og hjem samarbeid?

På flere skoler i Oslo har majoriteten et annet morsmål enn norsk. Hvordan opplever barn og foreldre med denne bakgrunnen å få slike mål i skolesekken? Er det ikke en fare for at skolen bidrar til å befeste de allerede store sosiale forskjellene i Oslo?

Hvem er målene egentlig formulert for? Hvem er det som måles på målene? Det kan jo umulig være barna. Er det kanskje lærerne? De er jo pålagt å lage ukeplaner med mål – og til å undervise etter eksplisitte mål i hver time.

Eller er det kanskje rektor? Hun er jo rettslig ansvarlig for at skolen dekker alle kompetansemålene i læreplanen, og må kunne dokumentere arbeidet hvis Fylkesmannen fører tilsyn.

Har Erasmus Montanus flyttet inn skolen og Utdanningsetaten i Oslo? Er det bare et avansert byråkratisk språk de forstår? Da har jeg i så fall en målformulering klar: «Skolen skal kunne reflektere over hovedlinjer, sammenfatte budskapet og beskrive detaljerte formtrekk av kompetansemålene i læreplanen, og formidle dem videre i et språk som barn og foreldre forstår.» En egenvurdering på oppnådd måloppnåelse hadde også vært fint.

(publisert i VG 7. jan. 2017)

Kommentarer   

#1 Unni Elisabeth Fevang Tafjord 08-01-2017 21:42
Oslo-skolen har tapt i fallgruven til Pisa. Det er virkelig tragisk å se utviklingen. På 80-tallet hadde vi en skole i full blomst. Det går trend i målstyringer og testresultater har skapt konkurranse skoler i mellom. Midt i dette sitter barn i full forvirrelse.
#2 Marit Falkensten 08-01-2017 22:36
Har sett og lese vekeplanar for både 1. klassingar og 4. klassingar. Heilt hol i hovudet....det verste er når dei får i oppgåve å krysse av for surfjes eller blidfjes.
#3 Wenche Thommessen Engh 08-01-2017 22:38
Jeg er så enig, og jeg blir mer og mer bekymret for utviklingen i Osloskolen.
Har likevel lyst til å kommentere "trykkfeilen" her som gjentas flere ganger. Regner med at det er "salamandersprå k" det er snakk om her. Sannsynligvis inspirert av Karel Capeks "Salamanderkrig en" og fulgt opp hos Jens Bjørneboe i "Jonas". Byråkratisk språk overkjører lærevillige elever og fortvilte foreldre. Jeg har hatt 40 år i Osloskolen og har nå vært pensjonist i 10år, men følger godt med gjennom barnebarn. Det som forbauser meg mest er rektorkorpset i Osloskolen som i så stor grad danser etter ledelsens "kommando". Slutter de som tenker annerledes, eller er folk for redde for jobbene sine? Ja, for folk med undervisningser faring må da gå lei alt salamanderspråk et.... Tåpelige krav til en dokumentasjon som ingen ser verdien av. Og som elevene ikke forstår, og mange foreldre også har problemer med. Og som de fleste lærere er veldig lei av...... Hvem kan rydde opp? Hvilke partier synes nok er nok?
#4 Cathrine Sakariassen 08-01-2017 22:41
Håper jo at målene gjøres forståelig for elevene av lærerne.
Kompetansemålene og språket der er forhåpentligvis ikke ment for 8 åringer, men godt utdannede pedagoger.
Mål er viktig for å veilede riktig og motivere, men først må de forstås selvsagt
+1 #5 Ruth Helene Dahl 08-01-2017 22:58
Jeg er så lei det stammespråket som de forskjellige gruppene i samfunnet bruker og på den måten skaper et miljø som ikke kan kommunisere med vanlige mennesker. Det er mangel på kvalifikasjoner når du ikke kan gjøre deg forstått ovenfor vanlige mennesker. Noen tror at det virker imponerende, men hvis du ikke kan formidle faget ditt med et enkelt språk, har du ikke nok kunnskap om det sjøl heller. Da er det bare oppgulp uten dypere forståelse.
+1 #6 Øyvind Midteng 09-01-2017 05:38
Og så slik som de er formulert, da...så intetsigende og vage at de kan romme hva som helst. Her er et fra historie VG2: "Elevene skal...sammenli gne to eller flere antikke samfunn og diskutere antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst". Det kan tolkes "stort" (men hvor stort? Hvor dypt skal man gå?), eller "lite" (elevenes foretrukne, som ser slik ut: "Athen hadde demokrati og i Sparta var det oligarki. Fra grekerne har vi fått demokratiet, olympiske leker, tragedier og komedier og filofosofi. The end."). Og lærerne...det er kun via samhandling og kommunikasjon at vi vet sånn noenlunde hva vi er enige om, når det gjelder hvordan de skal tolkes, hvor dypt man skal "dukke ned i stoffet" o.s.v. Og selv da blir det en regional enighet, mens det er godt mulig de tolker det annerledes andre steder i landet.
Jeg ville heller hatt gamle dagers pensum tilbake, jeg. Pensum-sertifis erte lærebøker, og sånn..."dette skal du kunne". Det ville gitt muligheten for bedre nasjonal samkjøring.
#7 Kristin Josephina Hovland 09-01-2017 05:42
En forsiktig kritikk, men allikevel en kritikk.

"Målstyring i skolen - læringslyst og læringstrykk."

cnbratt.blogspot.no/.../...
#8 Helga Skålnes 09-01-2017 06:06
Språk er makt, var eit slagord i målrørsla på 70-talet. Syns det er godt illustrert her.
#9 Lars Ole Goffeng 09-01-2017 06:48
Et helt nødvendig læringsmål ganske tidlig i skolen måtte vel vært "Jeg kan lese og forstå læringsmålene i ukeplanene mine". Uten at det læringsmålet oppnås, blir all senere bruk av slike læringsmål overfor elevene nytteløs, og hele tenkningen meningsløs ;-). "Keiserens nye klær" bør kanskje inngå i et videreutdanning skurs for skoleadministra torer? Da får de jo litt litteratur på kjøpet, gjerne knyttet til læringsmålet "Jeg kan forstå den fulle rekkevidden av denne historien, og bruke denne forståelsen i mitt arbeid for en bedre skole". Ha en fin dag!
#10 Kirsten Skylstad 09-01-2017 06:58
Veldig godt innlegg! Hvordan tror foreldrene det er for oss lærere å måtte forholde oss til dette? Det verste er at nå MÅ vi bruke disse uttrykkene når vi skriver IUP. I tillegg skal vi formulere noe individuelt og forståelig. Dette tar mye tid. Tid vi kunne brukt til forberedelser! Osloskolen er på ville veier. Vi lærere har lite vi skulle ha sagt. Vi må bare utføre ordre; levere fra oss dokumenter med lite mening og gjennomføre tester vi ikke trenger. Flott å se at flere foreldre også opplever dette som meningsløst!
#11 Geir Henning Wiik 09-01-2017 11:39
Godt innlegg. Vi må nok ta innover oss at dagens Osloskole i første rekke ikke dreier seg om undervisning og læring. Det er New Public Management i praksis: Dressur og produksjon. Det nye "gagns menneske" skal skapes. Ser ut til å være vanskelig å få gjort noe med det?
#12 Unni Elisabeth Tafjord 09-01-2017 21:08
Meget bra skrevet, har delt dette på Facebook siden «stopp lekser i skolen»
#13 Inger Lise Fevang Jensen 10-01-2017 19:02
Synspunktene i dette innlegget deler jeg helt. Hvorfor er ikke protestene mer høylytte? Konkretiserte læringsmål skal både ben barna og foreldrene forstå. Jeg oppfordrer foreldre : Si fra!

You have no rights to post comments