Barn og Unge
Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert søndag 22. januar 2017 04:51
KS sitt hovedstyre skal fredag behandle høringsuttalelse på NOU 2016:16 "Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg" som regjeringen har sendt på høring.
Det er foreslått at hovedstyret vedtar følgende:
"Administrasjonen gis fullmakt til å utforme et høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet fra KS til høringsnotatet NOU 2016:16 Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg, basert på følgende hovedsynspunkter:
KS støtter det gjennomgående barneperspektivet i forslaget til ny barnevernslov, og mener at lovforslaget i sum gjør barnas rettigheter lettere tilgjengelig for barna selv, deres foresatte og kommunene som ansvarlige for barnevernstjenestene.
På følgende punkter mener KS at forslaget bør bearbeides eller endres før et lovforslag fremmes til Stortinget:
1. Å lovfeste en rett for barn til nødvendige tjenester og tiltak etter barnevernloven er ikke ønskelig så lenge barnets rettslige stilling kan styrkes tilfredsstillende på andre måter.
2. Egne plankrav i barnevernsloven må kunne innpasses i de ordinære prosessene etter plan- og bygningsloven.
3. Kommunenes reelle mulighet til å benytte også barnevernstjenesten i det forebyggende arbeidet må videreføres, selv om barneverntjenestens lovpålagte plikt til å delta i forebyggende innsats rettet mot alle barn i kommunen tas ut av loven.
4. Kommunens mulighet til å legge oppgaver etter barnevernsloven til et folkevalgt organ bør videreføres.
5. En frist for å lage en plan for en barneundersøkelse må ikke være så kort at den hindrer medvirkning fra barn og foreldre.
6. Det er unødvendig å lovfeste krav (i ny § 42)om at barneverntjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig skal tilbakeføres til foreldrene når dette allerede ligger implisitt i en annen paragraf (ny § 26).
7. Barnets beste bør settes som vilkår for oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. I tillegg bør det settes en øvre grense for foreldrenes adgang til å kreve omsorgen tilbake.
Jeg skal møte i hovedstyrets møte. Jeg vil gjerne lytte til fagfolk, enten de er utdannet eller fått kompetansen som bruker: hva bør være mine synspunkter/forslag ved behandlingen.
Kommentarer
krav om grønneomgivelse r og minimum av aktivitet som stimulerer til mer enn å løpe rundt på en asfalt plass ville vi som samfunn kunne gi barn og unge de omgivelsene som fremmer omsorg,og trygge-/aktivis erende oppvekstvilkår!
"4. Kommunens mulighet til å legge oppgaver etter barnevernsloven til et folkevalgt organ bør videreføres"
Eg trur samfunnet hadde vore tjent med at ei uavhengig eining, ein advokat til dømes, hadde hatt oppgåva med å representere barnets beste. Advokatane eller talspersonen måtte få tildelt denne oppgåva på åremål for å skille penger frå oppdrag. Konkuranse ville berre føre til at barnevernet tildeler oppdrag til dei som ikkje kritisererer.
Ei anna sak som kanskje ikkje er ein del av den nye lova, men er sterkt beslekta er bornas rett til privatliv. I dag har alle offentleg ansatte opplysningsplik t. Dette må endrast til opplysingsRETT. Eit bar som ynskjer å snakke med ein vaksen person har ikkje høve til det. Helsesyster er i mange høve ein god person for ungdommar til å rådføre seg med, men ho er bunden av opplysningsplik t, ikkje teieplikt. Mange born går rundt med problem dei ynskjer å diskutere, men er redd for å snakke på grunn av opplysningsplik ta alle offentleg tilsette og andre som arbeider med born har.
Det er viktig at foreldre blir satt i stand til at barn kan komme tilbake til dem, eventuelt med støtte og hjelp. Dessuten kan det bidra til at samvær blir bra for barnet, også når et barn i framtiden vil være under offentlig omsorg.
I dag syndes det ofte i barnevern mot § 4-16, hjelp og støtte til foreldre.
Jeg har sett barneverntjenes te opptre avvisende og arrogant, slik at det skulle trykke en mor som ønsket det beste, ned. Som å si at en mor, som klarer å få til samvær som klart er til barnet beste, er en dritt og dermed også stresse. Og Fylkesmannen støtter opp om destruktiv adferd hos barnevern. Lovendring kan vanskelig endre mye på tilsidesettelse av det beste for barn, men kan bidra litt til en kulturendring i en tjeneste som kan virke nokså selvbestaltet.
Jeg har bidratt litt til en privat ubetalt utredning om gjennomgripende endringer i barnevern. Men norske myndigheters interesse i grunnleggende endringer er liten. jeg har derfor - etter å ha arbeidet 10 år i barnevern - og deretter på fritiden hjulpet utsatte familier, en begrenset tro på at vi får viktige endringer på kort sikt.
Dessverre.
Dere bør også mene noe om betydningen av plikten kommunen er pålagt for å sikre nødvendige ressurser. Hvordan ser man for seg at barneverntjenes tene skal kunne oppfylle forsvarlighetsk ravet til tjenesten uten nødvendige midler? Hvordan bør Helsetilsynets og fylkesmennenes tilsynsrapporte r få konsekvenser for allokering av ressurser til barneverntjenes tene?
Det ville vært fint om dere også mente noe om spørsmålet om bemanningsnorm i barneverntjenes ten, og kravet til et minimum av formell kompetanse for å jobbe i barneverntjenes ten og institusjoner. Utvalget har valgt ikke å lovfeste kompetansekrav.
Jeg håper dere også kan støtte rettighetsfesti ngen! Videre håper jeg at dere kan argumentere for en styrket rett til ettervern, og at ettervern bør få egen lovbestemmelse.
Men også gjerne noe om ettervern. Bør dette styrkes i loven med en egen bestemmelse? Bør ettervern nå bli en rettighet, siden loven foreslås som en rettighetslov?
Ny paragraf 2 lister opp kriterier man skal ta hensyn til når man vurderer barnets beste. Her mener vi det også bør være et punkt om tilknytning. Tilknytningspri nsippet har blitt tonet helt ned, og det ervi ikke enige i.
Det stilles store krav til dokumentasjon i dette lovforslaget. Det er riktig at det stilles slike krav, men når skal noen tørre å kreve en bemanningsnorm? Med dagens bemanning i det kommunale barnevernet, vil det ikke være mulig å tilfredsstille alle krav i lovforslaget.
Vi er videre uenig i at det ikke stilles krav om formell barnefaglig elle barnevernfaglig bakgrunn for trygghetsperson en. Denne personen får en viktig rolle og bør minimum ha en barnefaglig kompetanse.
Det er mye mer å kommentere, men dette var noen punkter. Mye bra i lovforslaget og det er behov for en ny lov. Bare synd de totalt avviser behovet for å sette en bemanningsnorm og stille krav til kompetanse.
Jeg skjønte ikke helt sammenligningen ks hadde til plan og bygningsloven. Det er som å sammenligne frukt og biler. Planverket her bør være som innen myk sektor forøvrig og ikke som i hard sektor. Lykke til!
og skal man da på bakgrunn av dette begynne å snakke om å sløyfe noe som i grunn burde settes to streker under. Ja, da kan man begynne å undre seg hvor de vil hen... Skremmende, og hvor kommer det fra.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.