Barn og Unge

Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg

Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg

KS sitt hovedstyre skal fredag behandle høringsuttalelse på NOU 2016:16 "Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg" som regjeringen har sendt på høring.

Det er foreslått at hovedstyret vedtar følgende:

"Administrasjonen gis fullmakt til å utforme et høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet fra KS til høringsnotatet NOU 2016:16 Ny barnevernslov - Sikring av barns rett til beskyttelse og omsorg, basert på følgende hovedsynspunkter:

KS støtter det gjennomgående barneperspektivet i forslaget til ny barnevernslov, og mener at lovforslaget i sum gjør barnas rettigheter lettere tilgjengelig for barna selv, deres foresatte og kommunene som ansvarlige for barnevernstjenestene.

På følgende punkter mener KS at forslaget bør bearbeides eller endres før et lovforslag fremmes til Stortinget:

1. Å lovfeste en rett for barn til nødvendige tjenester og tiltak etter barnevernloven er ikke ønskelig så lenge barnets rettslige stilling kan styrkes tilfredsstillende på andre måter.

2. Egne plankrav i barnevernsloven må kunne innpasses i de ordinære prosessene etter plan- og bygningsloven.

3. Kommunenes reelle mulighet til å benytte også barnevernstjenesten i det forebyggende arbeidet må videreføres, selv om barneverntjenestens lovpålagte plikt til å delta i forebyggende innsats rettet mot alle barn i kommunen tas ut av loven.

4. Kommunens mulighet til å legge oppgaver etter barnevernsloven til et folkevalgt organ bør videreføres.

5. En frist for å lage en plan for en barneundersøkelse må ikke være så kort at den hindrer medvirkning fra barn og foreldre.

6. Det er unødvendig å lovfeste krav (i ny § 42)om at barneverntjenesten skal legge til rette for at omsorgen om mulig skal tilbakeføres til foreldrene når dette allerede ligger implisitt i en annen paragraf (ny § 26).

7. Barnets beste bør settes som vilkår for oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse. I tillegg bør det settes en øvre grense for foreldrenes adgang til å kreve omsorgen tilbake.

Jeg skal møte i hovedstyrets møte. Jeg vil gjerne lytte til fagfolk, enten de er utdannet eller fått kompetansen som bruker: hva bør være mine synspunkter/forslag ved behandlingen.

Kommentarer   

+1 #1 Hilde Marie Myrvold 22-01-2017 08:59
Et viktig innspill som ikke er nevnt. Barn bør ikke automatisk gis partsrettighete r før fylte 15 år. Dette innebærer en alt for stor belastning på disse barna. Barn og unges rett til medvirkning, og barneverntjenes tens plikt til å dokumentere dette er ivaretaretatt sikres tilstrekkelig uten at det gis fulle partsrettighete r fra 12 år.
+1 #2 Elvis Chi Nwosu 22-01-2017 09:09
Bruk av støtteperson til foreldre som er blitt fratatt omsorgen for sine barne er meget viktig og bør få en støtte fra dere KS. Ikke bare på grunn av foreldrenes egne behov for bistand , men også fordi barnet som er tatt ut av foreldrenes omsorg vil ha det lettere dersom det er trygg på at foreldrene blir ivaretatt. Dette kan komme særlig til uttrykk i tiden hvor foreldrene har fått tildelt tid til samvær med sine barn mens de fortsatt er ute av foreldrenes daglig omsorg. Alle som har blitt fratatt omsorgen for sine barn er i en sårbar situasjon, og vil trenge bistand for å kunne være en foreldre selv om barnet ikke er hos dem, vikitg for også å mestre livet ikke ende opp på NAV.
#3 Nina Bentzen 22-01-2017 09:23
Punkt 2: er viktig for å sikre barns rett for medvirkning i forhold til uteområders størrelse og innhold!I dag finnes det ikke krav til hvor mye plass et barn skal ha for å leke ute i barnehager og i skolegårder.Det fins ikke krav til innhold for disse uteområdene som sikrer alle barn mulighet for fysisk lek i grønne omgivelser!Vi har krav til lekestativer for å sikre barn mot skader, men ingen krav om areal eller innhold.F.eks. Så har skolebarn i Sagene bydel i Oslo ca.10 m2 uteareal hver, og få aktiviteter som fremmer fysisk lek!Den gamle holdningen kontroll og oversikt er utfordrende for planleggere og designere når skolegårder og barnehager skal utformes.Hvis barnetråkk metoden(som er brukermedvirkni ng i praksis) hadde vært innført i alle kommuner og bydeler ville det ha sikret barn og unges medvirkning i planprosesser.H adde vi hatt et krav om minimums areal for uteområdet som barn disponerer i skoletiden/barn ehagen pluss et
krav om grønneomgivelse r og minimum av aktivitet som stimulerer til mer enn å løpe rundt på en asfalt plass ville vi som samfunn kunne gi barn og unge de omgivelsene som fremmer omsorg,og trygge-/aktivis erende oppvekstvilkår!
#4 Linda Gräfe 22-01-2017 12:17
Ang. pkt. 4. Dette må forkastes eller omformuleres. Poenget er at det kreves en administrasjon som har barnevernsfagli g spisskompetanse til å drifte de daglige oppgavene etter barnevernloven. Dette kan ikke driftes av folkevalgte, slik pkt 4 over beskriver:
"4. Kommunens mulighet til å legge oppgaver etter barnevernsloven til et folkevalgt organ bør videreføres"
#5 Helga Johannesdottir 22-01-2017 13:35
Jeg mener at det må sørges for at overgang for barnevernsbarn til voksentilværels en sikres i loven. Mange forskningsrappo rter viser at det som gjør at barnevernsbarn lykkes som vokse er støttet etter fylte 18 år, både til arbeid og ikke minst utdanning. Mange barn som har hatt det tøft i sin oppvekst trenger tid til å komme videre i sin utvikling.
#6 Jogeir Berg 22-01-2017 14:02
Det som har skjedd innan forsking kva gjeld spedbarn, tilknyting, hjerne og traumer, er svært banebrytande med omsyn til korleis me forstår mennesket. Det gir eit anna og meir tverrfagleg handlingsrom. Ikkje minst vil det ha store konsekvensar for korleis me forstår og organiserer barnevern, barns psykiske helseteneste og familievern. I desse dagar ligg eit nytt høyringsframleg g føre for ei ny barnevernslov som ikkje tek omsyn til nettopp dette. Det førebyggjande og psykososiale arbeidet må få ein langt større plass i kommunane. Det som mange oppfattar som barnevern, å sikre at barn som lever under tilhøve som kan skade deira helse og utvikling, får naudsynt omsorg og hjelp i rett tid, bør derimot vere ei tverrfagleg spesialisthelse teneste - så lenge me skil mellom første- og andrelinetenest er på dette området rett nok.
#7 Ola Kristian Johansen 22-01-2017 14:32
Stryk punkt 6. Det syndes voldsomt mot dette så en presisering er nødvendig.
#8 Dag Stranna 22-01-2017 15:02
Viktigst av alt er at den nye lova gjev borna skjølvstendige rettighetar. I dag er det slik at borna har ein "garantist", som tek vare på bornas rettighetar. Barnevernet tar i dag på seg ei slik rolle ved å "garantere" for barnas ve og vel så lenge det er hjå sine biologiske foreldre. Når barnet er komen i *Barnevernets varetekt er det ikkje lengre nokon kvalitetskontro ll i form av at det er nokon utanfrå som påser at barnets beste blir førande. Barnevernet kontrollerer seg skjølv, barnevernet, eller sammarbeidspatn ere, fyljer opp korleis tilhøva i fosterheimer og andre tiltak er.
Eg trur samfunnet hadde vore tjent med at ei uavhengig eining, ein advokat til dømes, hadde hatt oppgåva med å representere barnets beste. Advokatane eller talspersonen måtte få tildelt denne oppgåva på åremål for å skille penger frå oppdrag. Konkuranse ville berre føre til at barnevernet tildeler oppdrag til dei som ikkje kritisererer.

Ei anna sak som kanskje ikkje er ein del av den nye lova, men er sterkt beslekta er bornas rett til privatliv. I dag har alle offentleg ansatte opplysningsplik t. Dette må endrast til opplysingsRETT. Eit bar som ynskjer å snakke med ein vaksen person har ikkje høve til det. Helsesyster er i mange høve ein god person for ungdommar til å rådføre seg med, men ho er bunden av opplysningsplik t, ikkje teieplikt. Mange born går rundt med problem dei ynskjer å diskutere, men er redd for å snakke på grunn av opplysningsplik ta alle offentleg tilsette og andre som arbeider med born har.
+10 #9 Liv Marit Bakke 22-01-2017 16:19
Hør! Hør! Hør! Barnefjernerne konspirer! Barnet får ikke har partsrettighete r, selv om barnet er en victim etter EMK så fort det plopper ut av mors liv! Å det skal legges TAK på tilbakeføring, selv om enhver omsorgsovertake lse KUN skal være MIDLERTIDIG! Jeg håper denne konspirasjonen deres rammer dere selv. At dere blir fratatt barn, barnebarn å oldebarn. At dere frataes alle rettigheter til å være part i den saken å at det legges tak på tilbakeføring. Det vil si at dere aldri får tilbakeført! For så ondskapsfulle som dere er, som ønsker så mye ondt for andre, kan faen meg ikke være gode omsorgspersoner for hverken egne eller andres barn. Nuff said.
#10 Bjørn Bjøro 22-01-2017 16:39
Elvis Nwosu tar opp et helt vesentlig poeng, nemlig at foreldre som er fratatt omsorgen, bør få en støtteperson. Det er ingen tvil om at det er traumatisk for mange foreldre, ikke bare for barna. Støttepersonen kan snakke med foreldrene uten at alt blir referert, og kan bidra også til endringsprosess til beste for barn.

Det er viktig at foreldre blir satt i stand til at barn kan komme tilbake til dem, eventuelt med støtte og hjelp. Dessuten kan det bidra til at samvær blir bra for barnet, også når et barn i framtiden vil være under offentlig omsorg.

I dag syndes det ofte i barnevern mot § 4-16, hjelp og støtte til foreldre.

Jeg har sett barneverntjenes te opptre avvisende og arrogant, slik at det skulle trykke en mor som ønsket det beste, ned. Som å si at en mor, som klarer å få til samvær som klart er til barnet beste, er en dritt og dermed også stresse. Og Fylkesmannen støtter opp om destruktiv adferd hos barnevern. Lovendring kan vanskelig endre mye på tilsidesettelse av det beste for barn, men kan bidra litt til en kulturendring i en tjeneste som kan virke nokså selvbestaltet.

Jeg har bidratt litt til en privat ubetalt utredning om gjennomgripende endringer i barnevern. Men norske myndigheters interesse i grunnleggende endringer er liten. jeg har derfor - etter å ha arbeidet 10 år i barnevern - og deretter på fritiden hjulpet utsatte familier, en begrenset tro på at vi får viktige endringer på kort sikt.

Dessverre.
+1 #11 Randi Marie Haugland 22-01-2017 17:47
Helt enig i at barnevernet må delta i både primær- og sekundærforebyg gende arbeid. BV trenger de andre tjenestenes perspektiver og kompetanse, og de andre trenger BVs kompetanse. Det er på tide å avslutte barnevernets særomsorg.
+1 #12 Kerstin Sørensen 22-01-2017 19:09
De må under ingen omstendigheter undergrave barnas rett til å uttale seg og å ha part i saken. Deres mening må bli hørt og lagt vekt på!!!
-1 #13 svanhild alver 22-01-2017 22:12
Raundalen utvalget, i sin rapport, la vekt på at barn hadde krav på utviklingsstøtt ende omsorg. Dette begrepet finnes ikke i forslag til ny lov, - så rart.
+2 #14 Elisabeth Gording Stang 23-01-2017 09:41
Jeg tenker at dere bør mene noe om forholdet mellom kommunens overordnede ansvar for forebygging og sikring av barns oppvekstvilkår, og barneverntjenes tens mer spesifikke ansvar for utsatte barn. Dere bør også mene noe om kommunens plikt til, og ansvar for, å koordinere ulike tjenesters innsats mot barn, unge og familier, og om forholdet mellom ansvaret/oppgav ene til hhv. barneverntjenes ten og NAV. Praksis i en del saker kan tyde på at NAV svikter en del av sitt ansvar for barnefamilienes velferd, noe som kan innebære at barneverntjenes ten får saker på sitt bord som ikke hadde trengt å bli barnevernssaker dersom foreldrene hadde fått tilstrekkelig økonomisk og annen bistand. Slike saker kan stjele ressurser fra de virkelig komplekse og vanskelige barnevernssaken e, der barn er utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep. Uten fast bolig - eller en bolig som er egnet for barn - er det vanskelig for enhver å yte tilstrekkelig god omsorg. Videre bør alle kommuner pålegges å ha en fast koordinator for arbeidet mot vold i nære relasjoner i kommunen.

Dere bør også mene noe om betydningen av plikten kommunen er pålagt for å sikre nødvendige ressurser. Hvordan ser man for seg at barneverntjenes tene skal kunne oppfylle forsvarlighetsk ravet til tjenesten uten nødvendige midler? Hvordan bør Helsetilsynets og fylkesmennenes tilsynsrapporte r få konsekvenser for allokering av ressurser til barneverntjenes tene?

Det ville vært fint om dere også mente noe om spørsmålet om bemanningsnorm i barneverntjenes ten, og kravet til et minimum av formell kompetanse for å jobbe i barneverntjenes ten og institusjoner. Utvalget har valgt ikke å lovfeste kompetansekrav.

Jeg håper dere også kan støtte rettighetsfesti ngen! Videre håper jeg at dere kan argumentere for en styrket rett til ettervern, og at ettervern bør få egen lovbestemmelse.

Men også gjerne noe om ettervern. Bør dette styrkes i loven med en egen bestemmelse? Bør ettervern nå bli en rettighet, siden loven foreslås som en rettighetslov?
+3 #15 Silje Kristensen 23-01-2017 09:54
Ser på sakspapirene og gjennomgangen av kapittel 3 om språklige, religiøse og kulturelle rettigheter. Det slår meg at kommentaren fokuserer lite på betydningen av å opprettholde morsmål hos barn i denne situasjonen. Ikke bare kan det være traumatisk og vanskelig å ikke lenger kunne snakke samme språk som sine foreldre - det vil også kunne ha konsekvenser for annen språklæring å mestre morsmålet dårlig. Ved en eventuell omsorgsovertake lse der fosterfamilien ikke snakker barnets morsmål, blir det derfor viktig at barnet har rettigheter til å opprettholde språket på andre måter. Det skriver de ingenting om i kommentaren, men det er et viktig poeng.
+3 #16 Anita Gansmo Braathen 23-01-2017 09:56
Moss barneverntjenes te har jobbet med en høringsuttalels e. Vi er enige i punkt 5, 6 og 7. Det er urealistisk å lage en undersøkelsespl an allerede etter 1 uke, da denne jo bør utarbeides i samarbeid med barnet og foreldrene.
Ny paragraf 2 lister opp kriterier man skal ta hensyn til når man vurderer barnets beste. Her mener vi det også bør være et punkt om tilknytning. Tilknytningspri nsippet har blitt tonet helt ned, og det ervi ikke enige i.
Det stilles store krav til dokumentasjon i dette lovforslaget. Det er riktig at det stilles slike krav, men når skal noen tørre å kreve en bemanningsnorm? Med dagens bemanning i det kommunale barnevernet, vil det ikke være mulig å tilfredsstille alle krav i lovforslaget.
Vi er videre uenig i at det ikke stilles krav om formell barnefaglig elle barnevernfaglig bakgrunn for trygghetsperson en. Denne personen får en viktig rolle og bør minimum ha en barnefaglig kompetanse.
Det er mye mer å kommentere, men dette var noen punkter. Mye bra i lovforslaget og det er behov for en ny lov. Bare synd de totalt avviser behovet for å sette en bemanningsnorm og stille krav til kompetanse.
+2 #17 Anita Braathen 23-01-2017 10:24
Har også forståelse for endring/fjernin g av begrepene plassering, atferd og akutt. Men er redd en forskjønning av språket uansett ikke tildekker handlingens inngripen. Ordet «hastevedtak» vil antagelig etter hvert oppleves like belastende for de som blir utsatt for en slik inngripen.
+1 #18 Susanne Eliassen 23-01-2017 13:04
Jeg mener vi i SV bør gå inn for å få barnevernloven til å bli en rettighetslov. Pt er det den eneste loven innenfor helse og velferdsrettigh eter at vi ikke har rettighetslovgi vning, så nå er det på høy tid. Jeg er videre glad for den styrkingen av barns rettigheter det legges opp til ved økt medvirkning, heving av alder for partsstatus osv. Jeg er uke fornøyd med at NOU foreslår at det fortsatt skal være et skille mellom ema over og under 15 år.

Jeg skjønte ikke helt sammenligningen ks hadde til plan og bygningsloven. Det er som å sammenligne frukt og biler. Planverket her bør være som innen myk sektor forøvrig og ikke som i hard sektor. Lykke til!
#19 Hanne Schaulund 26-01-2017 22:34
Det hersker et uavklart forhold mellom barnevernet og rettsapparatet, først og fremst sivilretten, som fortjener oppmerksomhet. En dom i en barnefordelings sak virker ofte lammende på barnevernet, som gjerne inntar en servil holdning overfor en slik dom. At barnevernet, uavhengig av rettsavgjørelse r, har en plikt til å følge opp bekymringsmeldi nger og egne observasjoner på fritt grunnlag burde trolig lovfestes.
#20 Silje Spjudvik 27-01-2017 08:35
Mange gode poeng. Men virker for meg ganske spesielt å skulle fjerne hva angår tilbakeføring. Det bør være en selvfølge at omsorgsovertake lse kun er siste utvei, der alle andre dører er prøvd og låst. Det er jo nettopp det som er selve kjernen i problemet, om man skal høre på brukerne. Og på ryktet vårt ellers i verden. At kommunen ofte velger å ta strake veien... uten å gjøre mer enn å påsta at hjelpetiltak "er vurdert til ikke Å avhjelpe situasjonen"
og skal man da på bakgrunn av dette begynne å snakke om å sløyfe noe som i grunn burde settes to streker under. Ja, da kan man begynne å undre seg hvor de vil hen... Skremmende, og hvor kommer det fra.
#21 Are Skoglund 30-01-2017 14:17
Loven bør vel ha en §1 på at barnevernet skal ha en generell forebyggende rolle trass i at det helst bør ta en hel del ressurser. Prinsipper fra "Miljøterapi som behandling" (Universitetsfo rlaget 2017) på barnevernets institusjoner kan med små grep tilpasses til bruk innen skolens rammer og på andre områder også. Egner seg til systematisk å minske effektene av omsorgssvikt. Det er ikke noe vits i lovparagrafer som står uten noen metode, selvfølgelig, men her er det en!

You have no rights to post comments