Barn og Unge

Fylkesmannen: Oslo kommune har rett til å si nei til private barnehager

Fylkesmannen: Oslo kommune har rett til å si nei til private barnehager

Viktig avgjørelse: Private barnehager har ikke krav på sugerør ned i kommunekassa.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har 5. mai 2017 gitt Oslo kommune medhold i at kommunen kan avslå etablering av private barnehager så lenge kommunen selv etablerer plassene som er nødvendig for å oppfylle retten til barnehageplass.

Espira Barnehager AS søkte om offentlig finansiering for to nye private barnehager 17. november 2016 og 25. november 2016. Barnehagene det gjelder er Espira Nybyen og Espira Krydderhagen i bydelene Bjerke og Grünerløkka.  Oslo kommune avslo begge søknadene i desember 2016. Begge avslag ble påklaget og oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus for klagebehandling. Fylkesmannen har jobbet med sakene i løpet av våren og en avgjørelse falt fredag 5.

Fylkesmannen avslår klagene til Espira, og gir Oslo kommune medhold i at kommunen kan avslå etablering av private barnehager så lenge kommunen selv etablerer de plassene som er nødvendig for å oppfylle retten til barnehageplass.

I de juridiske vurderingene fremkommer det at det ikke kan innføres et generelt forbud mot kommersielle barnehager, eller at eierform kan være eneste kriterium ved vurdering av søknader om finansiering av private barnehager. Kommunen har imidlertid «utstrakt valgfrihet til å bestemme om en barnehage skal få tilskudd eller ikke», slik Fylkesmannen skriver. Kommunen vil dermed vurdere hver enkelt søknad opp mot kommunens øvrige barnehagetilbud, mangfold i tilbudet, plikten til å tilby plass og lokale forhold og prioriteringer. Dette har blitt gjort i Espira-sakene.

Etter byrådsskiftet i 2015 har byrådet satt i gang en omfattende barnehageutbygging, som vil sikre at det etableres 3000 flere barnehageplasser innen 2019. I 2017 og 2018 etableres det 25 barnehager, omtrent en i måneden. Innføringen av en moderat eiendomsskatt gjør taktskiftet i barnehageutbyggingen mulig. Det økte innslaget av kommunale barnehager gjør at behovet for private barnehager blir mindre, men kommunen vil i hvert enkelt tilfelle vurdere søknader fra private barnehager.

Les mer om bakgrunnen under "les mer."

 

Her følger noe mer info som kan være nyttig som bakgrunn:

 

Om det juridiske handlingsrommet

- Arbeiderpartiet, MDG, SV og Rødt har inngått avtaler om barnehageutbygging i Oslo 20. oktober 2015 og 26. oktober 2016. I den første avtalen heter det at «kommunen og ideelle virksomheter skal stå for drift av alle nye barnehager i Oslo», og videre at «kommunen må realisere dette prinsippet i tråd med gjeldende lov- og regelverk». I den andre avtalen er dette konkretisert etter juridiske vurderinger fra Kommuneadvokaten og Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

-I fylkesmannens juridiske vurderinger fremkommer det at det ikke kan innføres et generelt forbud mot kommersielle barnehager, eller at eierform kan være eneste kriterium ved vurdering av søknader om finansiering av private barnehager. Kommunen har imidlertid «utstrakt valgfrihet til å bestemme om en barnehage skal få tilskudd eller ikke», slik Fylkesmannen skriver. Kommunen vil dermed vurdere hver enkelt søknad opp mot kommunens øvrige barnehagetilbud, mangfold i tilbudet, plikten til å tilby plass og lokale forhold og prioriteringer. Dette har blitt gjort i Espira-sakene.

 

Oslos begrunnelsen for å avslå private barnehagesøkere

- 6 av 10 barnehager i Oslo er private, og en stadig større andel private gir store utfordringer fordi kommunen ikke har noen styrings- og instruksjonsrett overfor private barnehager:

------ Den til enhver tid gjeldende barnehagepolitikken når bare ut til de kommunale barnehagene, noe som i seg selv er et demokratisk problem.

------ Politiske tiltak som skal gi økt kompetanse, bedre bemanning og likeverdige lønns- og arbeidsvilkår når bare de kommunale barnehagene.

------ Mens de private kan «plukke» de barna de vil, er det kommunen som alene har ansvaret for at barns rett til barnehageplass blir oppfylt.

I Oslo har flertallspartiene ønsket å prioritere ideelle private barnehager framfor kommersielle, med begrunnelse i at offentlige midler og foreldrebetalinger skal komme barna i barnehagen til gode. Med samme begrunnelse har også byrådet satt i gang utvidet økonomisk tilsyn med eksisterende private barnehager.

 

Om barnehagedekningen i Oslo

Statistisk sentralbyrås tall viser at de rødgrønne partiene overtok landets dårligste barnehagedekning. Oslo var fylket i landet med dårligst barnehagedekning på 86,5 prosent, og vi var også dårligst blant landets største byer:

Drammen 88,6 prosent

Bergen 92,2 prosent

Bodø 94,7 prosent

Stavanger 95,1 prosent

Trondheim 95,1 prosent

Tromsø 96,2 prosent

- I enkelte bydeler var dekningen nede i 60–70 prosent. Altså stod 30–40 prosent av barna utenfor barnehagen.

- Samlet sett var det 5500 barn, eller 13,5 prosent av barn i barnehagealder, som ikke gikk i barnehage i Oslo ved valget i 2015. Det er i områder av byen med dårligst barnehagekapasitet vi også har dårligst dekning, slik som i Grorud, Stovner, Alna, Østensjø og Nordstrand.

 

Om den rødgrønne barnehageutbyggingen i Oslo

- Det borgerlige byrådets forbud mot å bygge kommunale barnehager ble opphevet av det rødgrønne flertallet etter byrådsskriftet i 2015. Bystyreflertallet har som mål å etablere 3000 flere barnehageplasser innen 2019, noe som er tre ganger flere barnehageplasser enn det borgerlige byrådet etablerte de fire siste årene de styrte.

- Etter byrådsskiftet i 2015 har byrådet satt i gang en omfattende barnehageutbygging, som vil sikre at det etableres 3000 flere barnehageplasser innen 2019. I 2017 og 2018 etableres det 25 barnehager, omtrent en i måneden. Innføringen av en moderat eiendomsskatt gjør taktskiftet i barnehageutbyggingen mulig.

- Det økte innslaget av kommunale barnehager gjør at behovet for private barnehager blir mindre, men kommunen vil i hvert enkelt tilfelle vurdere søknader fra private barnehager.