Barn og Unge

Systemsvikt eller omsorgssvikt?

Systemsvikt eller omsorgssvikt?

Noen ganger er fattigdom til hinder for etisk forsvarlig behandling, og da risikerer psykologen å bidra til systemsvikten hvis hen ikke løfter blikket, skriver psykolog Ingvild Stjernen Tisløv.

"Min favorittsamfunnspsykolog Åste Herheim sier; «..det er tre ting dere skal huske: kontekst, kontekst, kontekst». Vi lever ikke i et vakuum. Menneskene påvirkes av omgivelsene sine – og selv i velstående Norge er det en tydelig sosial gradient i helse. Du lever lengre med bedre inntekt. Du har det også bedre med psyken. I møte med fattigdom har jeg følt meg maktesløs som behandler. Jeg har tenkt at det jeg driver med er som å pisse i havet. At jeg roter rundt i selvrealiseringsdelen av Maslows behovspyramide, mens personen overfor meg strever med å få dekket helt grunnleggende behov. Utilstrekkelig. Uetisk?

Jeg vet at rammene for systemarbeid ikke er optimale på alle arbeidsplasser. Og mange er uenige i at psykologen skal forholde seg aktivt til levekårsutfordringer. Men jeg mener bestemt at noen ganger er fattigdom til hinder for etisk forsvarlig behandling, og da risikerer også psykologen å bidra til systemsvikten hvis hen ikke løfter blikket. Hovedsakelig ved samarbeid og kunnskapsdeling. Ved å møte andre ansvarlige instanser, alle rundt bordet. Ved å vise hvordan våre verktøy svikter når pasienten bruker all sin kognitive kapasitet på å være i en kronisk økonomisk kriseberedskap. Omveien om boligkontoret blir en investering i et bedre behandlingsutfall. 

Ikke at det er en suksessoppskrift. Det hender både arbeidsgiver, forvaltning og helsevesen er mer opptatt av å verne sin rett til ikke å gjøre skjønnsmessige vurderinger enn å bidra med hver sin bit og hjelpe familier på beina igjen. Det kan være en uvant tanke å bistå noen ekstraordinært. Men i blant treffer man på ildsjelene. Eller bare folk som vil samarbeide. Også NAV består av mennesker som ønsker å gjøre en god jobb, og lovverket er i overraskende grad åpen for individuelle løsninger, selv når det koster litt ekstra. Mitt håp er at jo oftere vi møtes på denne måten, jo kortere blir veien mellom tuene vi sitter på.

Hva det er verdt? En mor som får selvrespekten tilbake. To unge, sinte jenter får bli hos en mamma som kan være der for dem. Opplevelsen av å være en del av noe større, en velferdsstat som fanger deg opp og gir deg de sjansene du har behov for. Omsorg satt i system. Tilhørighet. Et land å være stolt av," skriver Ingvild Stjernen Tisløv, ansatt i BUF-direktoratet, på Psykologforeningens blogg.

Les hele hennes artikkel på linken nedenfor.

Kommentarer   

#1 Britt Unni Wisth 14-05-2017 06:54
Ikke så mye som skal til. Meget bra skrevet
+1 #2 Wenche Th. Engh 14-05-2017 07:06
Endelig noen som nettopp nevner kontekst. Det må jo nettopp være å se det hele mennesket i den virkelighet det lever i . Økonomi har mye mer å si for menneskers liv enn vi ofte vil innrømme. Det hjelper ikke akkurat på nattesøvnen hvis en ligger og tenker på hvor en skal få pengene skal strekke til. Penger er også billetten til et sosialt liv. Folk møtes på kafé, går på kino, reiser, er med i foreninger og lag. Har man ikke råd til slikt, blir man isolert. Vi som har råd til slikt, burde tenke mer over det i hverdagen. Takk for kloke ord!
#3 Lotta Aker 14-05-2017 07:12
Jeg håper politikerene leser denne så de skjønner hvor viktige sosionomer er i behandlingen av mennesker med sosiale problemer!
-1 #4 Else-Grete Lilleby 14-05-2017 13:05
Det er ikke "noen ganger". Det er veldig ofte at mennesker ikke har råd til å gå i terapi. Det offentliger har for dårlig tilbud til veldig mange mennesker. Det gjelder både barn, unge, familier voksne og gamle. Dette vet jeg siden jeg har jobbet i psykiatrien i "en menneskealder"!
#5 Elisabeth Andersen 14-05-2017 13:07
Menneske i kontekst er litt av det som skiller psykisk helsearbeid fra psykiatri. Og derfor er psykisk helsearbeid i ytterste konsekvens også politikk.
#6 Nina Furuvald 14-05-2017 13:12
Så enig! Samarbeid er avgjørende for å gi god, helhetlig hjelp og behandling.
+1 #7 June Aikio Grimestad 14-05-2017 13:58
Fra en psykolog som er oppdratt til å ikke se kontekst!! Bra tekst fra en som trosser forventninger fra egen profesjon.

Slo meg plutselig at det er kanskje her skoen trykker for oss sosionomer!? Er det derfor stillinger blir gjort om til sykepleiere eller psykologer. Systemet - forvaltningen- politikere vil IKKE ha en yrkesgruppe /sosinomer som har det som fag og se sammenhenger på ulike nivå. Blir for komplisert da , om man krever endring på flere nivå. Vi trives best med ideen om at de nederst på rangstigen endrer seg.
#8 Jonatan Hansen 15-05-2017 06:12
Dette er bra! Håper disse tankene og holdningene i fagmiljøer kan nå politikere og Nav-ledelse i tiden fremover.
#9 Anne 17-05-2017 07:30
Er så enig, deilig lesing og oppmuntrende. Jeg fikk i qtt par år hos psykomotorisk, men det var noe med hele livssituasjonen som sto stille på kriseberedskap. NAV er bare en stillestandspla tform av regler og rigide teamleder og ansatte som er redd for å gjøre no feil... Får man en saksbehandler som ønsker å hjelpe med det man trenger (som ikke er mye egentlig), så blir dem knebla av et system som knebler mennesker. Man er mistenkeliggjor t når man går inn døra, og møter folka i nav som skal hjælpe. Man blir møtt med en holdning om at man skal snylte på systemet, og ta penga dems (de ansatte).

You have no rights to post comments