Barn og Unge
Oslo-barnevernet: Flere bekymringsmeldinger
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert torsdag 30. november 2017 04:03
Barneverntjenestens oppgave er å gi hjelp til barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Veien til hjelp går via bekymringsmelding, undersøkelse og til slutt, hjelpetiltak. Her en artikkel i Oslospeilet som viser hvordan omfanget av barneverntjenestens aktiviteter har utviklet seg i Oslo i en periode med kraftig befolkningsvekst.
Antall bekymringsmeldinger til barnevernet i Oslo kommune i perioden 2004–2016 økte fra 3 266 til 7 051 meldinger i året. Andel barn i befolkningen med melding økte fra 3 prosent til 5 prosent i samme periode.
I 2016 var det flest barn med melding i bydelene Alna og Søndre Nordstrand, og færrest i Ullern og Vestre Aker.
Antall iverksatte undersøkelser økte fra 2 068 i 2004 til 6 018 i 2016. Antall undersøkelser som førte til tiltak økte også, men ikke like kraftig, fra 1 032 i 2004 til 2 175 i 2016. I 2016 hadde 4,5 prosent av alle barn 0–17 år en form for tiltak fra barnevernet. Dette var noe høyere enn 2004, da 3,8 prosent hadde tiltak, men utviklingen har stått temmelig stille siden 2010. I 2016 hadde bydel Grorud den høyeste andelen barn med tiltak (9,2 prosent) av bydelene. Barn med hjelpetiltak i løpet av 2016 utgjorde 3,9 prosent av barnebefolkningen, mens de barnevernet hadde overtatt omsorgen for utgjorde 0,64 prosent av barn i alderen 0–17 år.
Bydelene brukte i alt nær 1,7 mrd. netto på barnevern i 2016, som er mer enn dobbelt så mye som i 2004, uten at det er justert for lønns- og prisvekst.
Dette er de harde facts, de som kan legges inn i et Excel-ark. De sier lite om det faktiske arbeidet som utføres. Hvordan ser de ansatte, pårørende og barna på Oslo-barnevernet? Det er jeg interessert i å høre om.
Les hele artikkelen, skrevet av Jan Motzfeldt Dahle, på linken nedenfor.
Kommentarer
Når man spør om hjelp startes det en 3 mnd undersøkelse ang. omsorgen, og undersøkelsesti den kan fort bli utvidet til 6 mnd. og hjelpen uteblir.
Treffer man her feil personer kan det gå riktig ille, og man kan også risikere feil og uforsvarlige tiltak og mer arbeid.
Slik kan de holde på i åresvis..
Da kan det ikke kalles hjelp lenger, men feil bruk av ressurser.
Og det finnes en del slike saker i vårt lille land dessverre.....
Jeg skulle likt å vite hvor mye disse sakene koster samfunnet både når de pågår, men også langsiktig..
Skal tilliten, og derav legimiteten til barnevernet fremjast, må det inn kontroll rutinar og overvaking av barnevernets arbeid som folk flest har tillit til. Eg ville starta med å få inn kvalitetsikkrin gsfolk frå det private næringslivet, samt innførd obligatorisk lydopptak av alle samtalar mellom barnevernet og foreldre eller borna. Desse opptaka skal kunne brukast i nemd og rett. Opptaka skal utan opphald straks gjevast eller gjerast tilgjengelege for foreldra.
De foretar seg kun en mikroanalyse av familienforhold ene på hjemmebasis, men dropper alle andre påvirkningsfakt orer, som skolens lærere, og psykososiale forstyrrende elementer som mobbing, og utestengning på skolen, mediapåvirkning og den summen av belastninger både barna og foreldrene opplever totalt sett. Det kan være svak økonomi eller stress på jobb. Derfor mener jeg også at barnevernet er svært lite faglige" i sine undersøkelser og tilnærmelser forholdene rundt barna. Man kan ikke ta et lite utsnitt av virkeligheten ut av sin egentlige sammenheng, og samtidig kalle det undersøkelse, og deretter sende resultatet til en ufaglært fylkesmann. En politiker uten kompetent yrkesbakgrunn som da skal ta alle avgjørelser, basert på den samme kvasi-faglige" vurderingen. En vurdering som ikke holdt mål i utgangspunktet. Da er det selvfølgelig dømt til å gå fullstendig galt.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.