Barn og Unge
Oslo-skolen: Fire hovedpoenger
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert lørdag 28. april 2018 03:34
Vi har de siste par ukene – med god grunn – hatt en opphetet debatt om Oslo-skolen.
I mange år har skolene i Oslo vært avhengige av et godt omdømme for ikke å miste finansiering. Skolene får støtte per elev, og hvis elevene søker seg til andre skoler, taper skolen penger. Dette har skapt incentiver for å legge lokk på problemer og svekket kulturen for å ytre seg fritt. Og hva gjør vi så?
Åpenhetskultur: Det er klare og urovekkende signaler som viser at vi har et problem med ytringskulturen i Osloskolen. Vi har hørt historier som bekrefter at det er mange i skolen som ikke tørr å bidra til åpen debatt om skoleutvikling. Sånn kan vi ikke ha det. Vi trenger en helt annen åpenhetskultur.
Lederansvar: Vi må få i gang lokale prosesser på samtlige skoler, der både skolens ansatte og elever deltar. Det betyr ikke lokale regler, men at en sammen sikrer at det er et godt klima for at ansatte (og elever) som ønsker det kan ytre seg og delta i den alminnelige samfunnsdebatt. Det påhviler ledere, på skolene og i Utdanningsetaten, et spesielt ansvar. Så må vi selvsagt, som rektor Kjell Ove Hauge på Kuben sier, bruke ytringsvett.
Vi må snakke ærlig om problemer: I Osloskolen er det mye bra. Akkurat som i parforhold, når vi er glad i noen, så er vi nødt til å snakke åpent og ærlig om problemene, og finne fram til gode løsninger sammen. Det er byrådens ansvar, når vi nå får bekreftet at det er mange som kvier seg, både lærere og elever, til å ta grep.
Systemendringer: Vi må gjøre noe med de strukturelle forholdene. Vi må ta debatten om et system som gjør omdømmet til skolene viktigere enn ærlighet. Akkurat nå er dette arbeidet viktigere enn noen gang. Det er ærligheten vi trenger for å forbedre skolen. Det betyr slik jeg ser det bl.a. å avvikle karakteropptak i videregående skole (borgerligheta kaller det «valgfrihet»), gå bort fra stykkprisfinansiering og redusere testregimet.
Hva tenker du om dette?
Kommentarer
Skal rektor ha muligheten til å gi lærere lønn og betale driftsutgifter etter jul, må han tilpasse antall lærere om høsten til de pengene han får etter jul. Det vil si at svake elever møtes med store klasser.
Er du derimot rektor på en skole på vestkanten som bare får inn motiverte elever med gode karakterer, kan du starte opp med mindre klasser, fordi du vet at du ved ressursjusterin gen etter jul på grunn av lite frafall vil få like mye penger.
Vi har med andre ord et system som belønner skoler som får elever med gode karakterer og straffer skoler som får inn elever med dårlige karakterer. Dette er et system som forsterker sosiale forskjeller.
Siden jeg er med i Alna SV, ville jeg foretrekke et system hvor de skolene som har får inn flest svake elever får mer penger enn de rike.
Undervisningsetatens ledelse og andre som tilhører den BI-inspirerte religiøse målstyrings/New Public Management sekten vil måle skolens kvalitet etter hva slags karakterer til eksamen elevene får. Dermed blir skoler som får inn flinke elever ofte regnt som bedre enn skoler som får inn svake elever og belønnes for det, Men om en toppelev får toppkarakter sier igrunnen lite om kvaliteten på undervisning. Skal man få et mer realistisk bilde av kvaliteten ved en skole, må man se på hvor mye de klarer å løfte elevene. Se om det er noen forskjell på hvordan elevene var da de begynte og hvordan de ble ved avslutning.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.