Barn og Unge

Rektor Bjørnholt vgs: Enkelte elever har en årelang erfaring med å mislykkes og har derfor funnet alternative arenaer for å hevde seg

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Barn og Unge
Publisert tirsdag 19. juni 2018 03:09
Rektor Bjørnholt: Enkelte elever har en årelang erfaring med å mislykkes og har derfor funnet alternative arenaer for å hevde seg

Tydelig rektor Else Birgitte Roscher-Nielsen ved Bjørnholt videregående skole i Rådhuset i går:

"Jeg vil si at det er for mange elever i videregående skole i Oslo som er tatt opp i ordinære løp, men uten faglige forutsetninger for å bestå. Vi må sammen utvikle bedre alternativer.

Når vi har elever som starter i videregående skole uten de nødvendige forutsetninger for å lykkes, så setter vi ved Bjørnholt videregående skole inn alt vi har av tiltak for å avhjelpe situasjonen, men ofte er dette ikke tilstrekkelig. Enkelte elever har en årelang erfaring med å mislykkes og har derfor funnet alternative arenaer for å hevde seg. Det er jo slik at alle, både barn, ungdom og voksne, gjerne vil lykkes. På strukturnivå  har vi som samfunn systemer som fører til utestengelse eller manglende mestring når eleven kommer i videregående skole. Da er veien ofte kort til adferdsutfordringer, og for noen, utenforskap og kriminalitet.

Skolen en en arena for opplæring og utdanning, men også for samfunnsbygging. For å bli en godt integrert voksen trenger du et arbeid å gå til. Dersom vi som skole skal lykkes leverer vi unge som får læreplass og kommer inn i arbeidslivet gjennom kontakter som knyttes i praksis, eller som tar høyere utdanning og kommer inn i arbeidslivet gjennom karakterer og sertifisering. Å bli skattebetalerere er vårt endelige mål for eleven. Slik er de sikret trygge og gode liv som en del av et fellesskap og som bidragsytere. Fremtidig borgere som har tillit til at systemet vil dem vel. Dette hindrer kriminalitet og utenforskap," sa hun blant annet under høringen i bystyrets helse- og sosialkomite i går om ungdomskriminalitet, utenforskap og utrygghet.

Les hele hennes innspill på linken nedenfor.

Kommentarer   

#1 Erling Steen 19-06-2018 07:19
Jeg har med interesse lest deres opplegg for å få flere til å gjennomføre og tror utgangspunktet er konstruktivt for å sikre at alle elever opplever positiv mestring hos dere. Jeg er enig i at bare de som er kvalifisert og motivert bør starte med studiespesialis ering. Det er for lengst innført flere alternative ordninger til 2+2-modellen i yrkesfag og det er ikke riktig at fagbrev er det laveste utdanningsnivå. (Sjekk Udir.no for info om dette) Jeg mener de 20% med svakeste karakterer/moti vasjon bør tilbys ‘praksisbrev’ og at skolen tar ansvar for at de kan følge dette løpet fram til de kan gå opp til fag/svenneprøve.
Kan dette være noe for Bjørndahl skole ? Jeg kan gjerne bidra med nærmere opplysninger om hvordan dette best kan gjøres.
+1 #2 Øyvind Midteng 19-06-2018 07:50
Bra, dette. Og ettersom "støtteundervis ning" aldri har fungert i den virkelige verden, hva med å gjeninnføre praksisen med å kunne gå ett ekstra år på ungdomsskolen? Et "repareringsår" , på en måte. Altså, hvis det vi ønsker er faktiske resultater, og ikke noe som bare er for syns skyld.
#3 Arve Edvardsen 19-06-2018 07:55
Bør vi vurdere minstekrav for opptak til videregående? I dag har man rett til opptak selv om man ikke har bestått (karakter 1 eller ingen karakter) 10. klasse. Kanskje et tilbud om et 11. år kunne være en god ide?
#4 Sissel Torsæter 19-06-2018 07:56
Det er min erfaring også. Før Hernes reformen i 94 hadde skoleelevene/ ungdommene flere skolevalg enn videregående skole. Andre egenskaper enn teoretiske fag ble verdsatt, respektert og anerkjent og elevene kunne med selvrespekt velge ulike skoleretninger som passet deres evner og anlegg. Elevene fikk utviklet sine evner og muligheter gjennom sine skolevalg, handelsskole, yrkesskole, barnepleier etc. Alle fikk en lærlingplass ved valg av yrkesskole. Ved innføring av reform 94 skulle skole- elevene tilpasses et skolesystem der teoretiske fag fikk høyere status framfor praktiske og kunstneriske evner. Nå må elevene beherske og lære langt mer almen teori og matematikk enn det som er nødvendig i løpet av vgs for å kunne bli gode håndverkere, barnepleier , og lærlingplass er du ikke sikret om du velger en yrkeslinje i dag. Dessuten kan du ha falt av før du kommer ut i praksis grunnet det teoretiske pensumet. Å tro at alle kan skjæres over samme lest viste seg å være feilslått. Hvordan kan vi endre dette, ikke bare skolesystemet, men også respekten og anerkjennelsen av de unges ferdigheter og ulikheter? Undersøkelser viser at det teoretiske presset på skoleelver er meget høyt i dag. Elevene blir stresset, prestasjonsangs t rammer flere. Skoleoppgaver jeg har lest for 5,6 og 7 lå tidligere på vgs nivå. Gleden ved å lære faller mer og mer bort for flere elever, og kanskje har det en sammenheng med skolens og samfunnets krav til elevene.
#5 Tord Steiro 19-06-2018 09:47
Etter flytting nordover kom jeg borti en aktør som heter Frikult. De driver med veldig spennende pedagogikk, og noe som burde passe utmerket for mange av disse ungdommene.

Men frikult har et problem: Det er ikke mulig å søke om å registrere seg som en skole som tilbyr et alternativt pedagogisk opplegg før man har fått godkjent det alternative pedagogiske opplegget.

Ja, du leste riktig: Du kan ikke søke om godkjennelse før du er godkjent. Cache 22. Byråkratisk elendighet til ungdommens verste.

For hvor mange flere slike aktører hadde vi hatt, om regelverket hadde vært fornuftig? Ikke godt å si, men helt sikker flere enn i dag!
#6 Rune Eriksen 19-06-2018 09:48
Det å dytte skoletrøtte gjennom enda tre år, med de de nok vil mene er meningsløs teori, er dårlig økonomi for den enkelte og for samfunnet. Det behøves alternativer som er betydelig mer praktisk orientert. Da man fjernet de 100 pluss yrkesrettede grunnkursene på 90 tallet så var ideen at alle skulle tvinge igjennom et system med økt vekt på "teori". Det var omdiskutert da, og noen vil nok hevde at resultatene nå blir bare tydligere i retning av at dette ikke var noen god ide. Nå behøves det å se utenfor boksen. Inkluder gjerne yrkesorganisasj oner inkl Norsk Industri mm/fagforeninge r i en slik diskusjon. Vi kan ikke fortsette som nå!
#7 Gro Huser 19-06-2018 10:03
Et meget velformulert og konstruktivt innlegg fra en kunnskapsrik rektor som ser hvor dype røtter problemene i videregående skole har.

You have no rights to post comments