Barn og Unge

Inga Marte Thorkildsen: Om mestring, varme og høye ambisjoner. Rapport fra skolebesøk i Oslo

Inga Marte Thorkildsen: Om mestring, varme og høye ambisjoner. Rapport fra skolebesøk i Oslo

Byråd Inga Marte Thorkildsen har besøkt Kirkeveien videregående skole og Haugerud ungdomsskole:

"-Jeg trodde jeg hadde dyskalkuli, sa en ung kvinne. Jeg møtte henne på Kirkeveien vgs nylig, en skole for unge voksne med problemer innen rus og psykisk helse. I dag elsker hun matteleksene, sitter til og med på søndager. Følelsen av mestring er som et rusmiddel, nesten. Dessuten baller det på seg: mestring gir tro på at du kan lære, dermed tør du prøve nye ting.

I den andre enden finner vi nederlagene. De som tar vekk selvtillit og selvfølelse hos mennesker, og knekker læringsgleden. For barn kan en skole full av nederlag være ødeleggende. En skole som stresser for mye kan for eksempel gjøre barn syke og ta fra dem motivasjonen. Å være ambisiøs på skolens og elevenes vegne handler derfor ikke om hardest mulig konkurranse. Det handler om å tilpasse seg til barns ulikhet slik at vi utløser det potensialet som finnes i hvert eneste et av dem.

Elevene på Kirkeveien vgs har mye felles: Mange opplevelser av nederlag i løpet av skolegangen, manglende tro på egne evner til å lære, det sterke behovet for trygghet, etter mye utrygghet gjennom en hel barndoms- og ungdomstid. Noen av de vi møtte på Kirkeveien var allerede videre i høyere utdanning. En skulle bli grunnskolelærer, en lektor, en fysioterapeut. Mange skulle bli sosionomer. De hadde overrasket med 5ere og 6ere på eksamen. Hvem skulle trodd? Aller minst de selv.

Jeg skulle ønske vi kunne avlive begreper som «svake elever». Og så mener jeg vi må innse at jo mer vi kjører på med tester, konkurranse, sanksjoner og lekser som unger ikke mestrer, jo flere vil ende opp som de unge voksne jeg møtte på Kirkeveien; de som fikk knust troen på at de kan lære. Her har vi på toppen et kjempeansvar, og det må vi ta," skriver Inga Marte Thorkildsen blant annet.

Les resten av teksten nedenfor.

 

En ung kvinne fortalte at hun hadde blitt utredet som barn og fått beskjed om at hun hadde dysleksi. Egentlig skyldtes lærevanskene at hun hadde hatt det vondt hjemme.

Stress står i veien for mye, inkludert konsentrasjon. Flere av de unge mennene forklarte hvordan skolens mangel på tilpasset opplæring og krav om stillesitting ødela for dem. At pensum og progresjonen ikke passet for alle, men at alle måtte gjennom det samme. Den som ikke hang på, ble stående igjen. Andre fikk aldri løpt fort nok, men ble holdt tilbake.

På Kirkeveien hadde elevene fått tilbake troen på at de kunne noen ting. De hadde fått fylt på med mestringsopplevelser, og gode, trygge fellesskap, fritt for mobbing. Lærerne hadde tid. Tid er viktig, selvsagt er det det! Det er derfor vi fyller på med mange hundre flere lærere. I tillegg må vi se på hvilke verdier som vektlegges fra toppen.

Fredag var jeg på Haugerud ungdomsskole. «Vinne hjerter» er visjonen der. Hver morgen står de voksne og tar imot elevene sine med et smil, for hjertene skal vinnes med varme. - Lærerne vet hva vi heter. De hilser og sier «går det bra?» sa elevene. De fortalte hvor godt det kjennes at lærerne lærer seg navnene deres tidlig, og at de ikke bare forholder seg til sine egne klasser. En sa: - Før trodde jeg at når voksne kom for å ta meg ut av klasserommet, var det for å kjefte. I dag vet jeg at de bare vil prate.

Haugerud er en av de 14 skolene som skal gå foran for å utvikle «Trygge og varme ungdomsskoler» i Oslo. Det skal de gjøre i samarbeid med elevene selv. Ideen er at trygghet og varme gir ungdom i en sårbar fase av livet lyst til å komme på skolen. At trygghet og varme tar ned stresset og gir plass til konsentrasjon og kunnskap. Gjennom arbeidet skal vi også finne ut hva som gir god motivasjon for ungdomsskoleelever. Det skal vi spørre elevene om, selvsagt.

Elevene vet jo best hvordan det er å være elever, og de har utrolig mange gode forslag til hva vi kan gjøre mer og mindre av for at de skal lære mest mulig og ha det best mulig. De er allerede i full gang med å gi oss råd. Jeg blir så himla stolt over dem! De gjør meg rørt hver eneste gang jeg er ute på skolene. Det gjør også de voksnes varme og vilje til å tenke nytt og lytte til hva elevene faktisk har å si. Det skjer så mye bra!

På Haugerud er engasjementet og varmen til å ta og føle på, og det er nydelig å oppleve. Det de bruker av ekstra tid på det sosiale på 8. trinn får de igjen med renter når det gjelder læring på 10., sa de. Klokt.

Jeg mener vi må ta innover oss hvor viktig det er at alle barn som går i skolen møter noen som blir glad i dem. Jeg skulle ønske vi kunne avlive begreper som «svake elever». Og så mener jeg vi må innse at jo mer vi kjører på med tester, konkurranse, sanksjoner og lekser som unger ikke mestrer, jo flere vil ende opp som de unge voksne jeg møtte på Kirkeveien; de som fikk knust troen på at de kan lære. Her har vi på toppen et kjempeansvar, og det må vi ta. Jeg gleder meg til alt vi skal få til sammen i Osloskolen!"