Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 23. april 2019 03:59

Er Oslo-skolen et konkurransefyrtårn? spør Wenche Gran Ørstavik, tidligere bydelsdirektør i Oslo kommune, som gjesteblogger.

"Osloskolen har de siste tjue årene vært organisert som konsern, med en toppledelse som besitter alle pengene og all myndighet. Oslos skoler blir som små Remabutikker, med minimal innflytelse på opplegg og varebeholdning. Kontroll med ressursbruk, læretimer og elevoppfølging er detaljstyrt fra oven. Konsernet Osloskolen er strømlinjeformet ut i fra en verditenkning tilpasset en butikk hvor varen er elevene. Og elevene scores på mål og resultater, flere ganger per år.

Det haster med å lage Osloskoler med forankring i nærmiljøet, en skole som har miljøet og fellesskapet mellom elever og voksne som det bærekraftige målet for all virksomhet. Sannsynligvis er Oslos konsernledelse en struktur som fremmer holdninger som passer sammen med lydighet og underdanighet.

Oslo har alle muligheter til å lage andre rammer om skolevirksomheten. Endre mastodonten Osloskolen, og la hver enkelt skole bli en miljødiamant med nærhet til lokalsamfunnet hvor mennesker bor og lever. En skole for framtiden, som satser på håp og engasjement, uten økende uro og stress. Osloskoler med stolte, modige og samfunnsengasjerte mennesker," skriver hun blant annet. Et nyttig innspill til det arbeid det rødgrønne byråd, med byråd Inga Marte Thorkildsen i spissen, har i gangsatt for Oslo-skolen.

Les hele hennes artikkel nedenfor. Skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet.

En bærekraftig Osloskole

Av Wenche Gran Ørstavik, tidl. bydelsdirektør i Oslo kommune

Osloskolen, et konkurransefyrtårn?

Har Oslo bygget skoletroll de siste tjue årene, mon tro? Et troll som er opptatt av overvåkning og kontroll av læring, en skole som oppmuntrer til konkurranse på alle nivåer? En skole som er prestasjonsorientert og har økonomisk bunnlinje som ledestjerne?

De fleste av rektorene på byens skoler har en master og papir på at deres skole blir drevet etter disse prinsippene. Og hva er resultatet etter tjue år? Ungdata sier noe om at stress, press og psykiske helseplager har økt blant ungdom. Forskningen hos NOVA er forsiktig med å peke på skolen.

Noen av oss tenker allikevel at Osloskolen knapt har redusert stresset for den enkelte. Målet har vært å være best i Norge. Bare i norsk finnes 91 kompetansemål i læreplanen. Etter mye klaging skal dette reduseres til 61 når ny læreplan innføres. Det svimler for flere av oss ved tanken på hvor mye rapportering og press som må til for å krysse av for at målet, i et eneste fag som norsk, er oppnådd.

Og Osloskolen har lagt hele sin sjel i NPM (New Public Management), med sin intensive oppfølging og oppdragelse i konkurransetenkning. Det er enkelt å se at muligheten til å gjøre barn stresset ligger snublende nær. Det er heller ingen hemmelighet at opplevelse av stress gir ubehag hos den enkelte. Det dreper kreativitet og dreper kanskje kjærlighet til læring i seg selv. I et mikrokosmos som skolen er, blir frykten for å mislykkes stor.

Osloskolen har de siste tjue årene vært organisert som konsern, med en toppledelse som besitter alle pengene og all myndighet. Oslos skoler blir som små Remabutikker, med minimal innflytelse på opplegg og varebeholdning. Kontroll med ressursbruk, læretimer og elevoppfølging er detaljstyrt fra oven. Konsernet Osloskolen er strømlinjeformet ut i fra en verditenkning tilpasset en butikk hvor varen er elevene. Og elevene scores på mål og resultater, flere ganger per år.

Det er da vi tenker at dette er foreldet. Hele konseptet hører hjemme i en tid hvor ingen hadde hørt Greta Thunberg kjempe klimakamp på vegne av klodens unge. Hun sier med all sin kraft at «Vi står ved en korsvei i historien. Vi feiler, men har ikke feilet. Vi kan klare dette.»

Vi trenger raskest mulig en Osloskole med en annen innramming, og som slutter å leke butikk.

Det holder ikke lenger at bunnlinjen er styringsmål. Vi har derfor lett etter skolens formålsparagraf påny. Skolen i Norge og skolene i Oslo har som mål «å fremme samfunnsengasjerte mennesker». Dette er fortsatt opplest og vedtatt for SKOLEN I NORGE. Og hvor kan unge mennesker finne nok trygghet til å utvikle kreativitet og fantasi, til å kjempe de kampene hver dag som er nødvendig for å ha en framtid? Hvordan skal skolen se ut?

Vi har lyttet til rektoren på Hovseter skole som håper at skolen kan bli en viktigere del av lokalsamfunnet, «En lysende diamant som er åpen til sen kveld, et hus som kan brukes av alle, av lag og foreninger, alle med nærhet til området».

Nærhet og trygghet er viktige verdier for å skape samfunnsengasjement.

Kan Osloskolen desentraliseres?

Det haster med å lage Osloskoler med forankring i nærmiljøet, en skole som har miljøet og fellesskapet mellom elever og voksne som det bærekraftige målet for all virksomhet.

Sannsynligvis er Oslos konsernledelse en struktur som fremmer holdninger som passer sammen med lydighet og underdanighet.

Oslo har alle muligheter til å lage andre rammer om skolevirksomheten.

Endre mastodonten Osloskolen, og la hver enkelt skole bli en miljødiamant med nærhet til lokalsamfunnet hvor mennesker bor og lever.

En skole for framtiden, som satser på håp og engasjement, uten økende uro og stress.

Osloskoler med stolte, modige og samfunnsengasjerte mennesker.