Barn og Unge

I Oslos bydeler får nye familier nå sitt første hjemmebesøk av helsesøster allerede før barnet er født

I Oslos bydeler får nye familier nå sitt første hjemmebesøk av helsesøster allerede før barnet er født

Torsdag vedtar byrådet å sende fram til bystyret sak om hjemmebesøksprogrammet Nye familier. En fast helsesykepleier skal følge opp førstegangsforeldre og alle Osloborgere som får barn for første gang i Norge, helt fra svangerskapet av og inntil barnet er to år, etter behov. Noen vil kanskje bare ha ett hjemmebesøk, mens andre vil trenge hjelp til veldig mye. Og da skal de få det, framfor at vi venter til problemene blir store. Få ting er så lurt - og fint - som å støtte familiene den aller første tida. For det vi gir barna da, det varer ofte livet ut, understreker byråd Inga Marte Thorkildsen.

"Nye familier" er implementert i helsestasjonstjenesten i 11 av Oslos bydeler og i løpet av 2019 skal alle bydeler ta programmet i bruk. Satsingen er rettet mot en styrking av helsestasjonens forebyggende og helsefremmende innsats de første årene av barns liv, med hjemmebesøk av helsesykepleier fra svangerskapets uke 28 og frem til barnet er to år for alle nye familier, førstegangsforeldre i Norge og flerbarnsfamilier med utvidet behov. Hjemmebesøk gir en mer likeverdig relasjon mellom familien og helsesykepleier og økt kunnskap og innsikt i familiens livssituasjon. Denne innsikten øker sannsynligheten for tidligere identifisering av behov for tiltak og innsats fra eksterne tjenester. Tidlig innsats øker muligheten for å skape langvarig og positiv effekt, og reduserer risiko for skjevutvikling for familien og risiko for å bli avhengig av langvarige og omfattende offentlige tjenester.

Saken skal nå behandles av bystyrets helse- og sosialkomite, og deretter vedtas i bystyret.


Kommentarer   

0 #1 Bjørn Bjøro 12-05-2019 15:16
Det er fint at helsesøster kan bli bedre kjent med den kommende moren og familien, at det kan skapes en god relasjon for hjelp og støtte.

Når dette er sagt er jeg ikke glad i språkbruken "behov for tiltak og innsats fra eksterne tjenester." Mange av de vi har med å gjøre forstår ikke det norske stammespråket med "tiltak". Det skaper avstand og kan skape en redsel. Og engstelige mødre blir ikke så godt fungerende mødre.

Det er viktig med en kultursensitiv tilnærming, og at det blir oppfattet at det er til hjelp og støtte. På den måten blir den hjelp som måtte være ønskelig best mulig mottatt, helst bør mødrene og resten av familien selv - gjerne med positiv hjelp - finne ut hva de i tilfelle måtte trenge.

Jeg hadde gjerne sett at helsesøstre som del av det å forstå og dermed arbeide samfunnsmessig effektivt, hadde økt sin kompetanse innenfor oppdragelse og kultur. De som vil ha en utdyping av hva jeg sikter til, kan gå til Familiekanalen. no sin video nylig og se den meget erfarne psykologspesial isten Judith van der Weeles forelesning for psykologer.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode