Jeg har tidligere jobbet 10 år i barnevern, og senere med å hjelpe til i en del saker.

For det første er det alt for mange akuttvedtak og omsorgsovertake lser. Undersøkelsen til Helsetilsynet av 106 utvalgte saker viser at barnevernet altfor ofte unnlater bruker hjelpetiltak de bør vite ikke fungerer, i vurdering av akuttvedtak og omsorgsovertake lser ikke har vurdert alternative tiltak, dette selv om tilsynet og departementet valgte å avgrense i mandat og gjennomføring, slik at sterkere kritikk ble unngått. Helsetilsynet sviktet barna ved at korrekt grunnlag for kritikk og endringer ikke ble gitt. Kongsberg barnevern har lagt helt om, bruker fornuft og nettverk og har kuttet akuttvedtak med 90 %.

Mange barnevernskonto r saboterer i praksis god oppfølging av biologiske foreldre og deres forhold til barna, og de skaper for ofte foreldrefiendtl ighet. Altfor ofte skades barn nettopp av barnevernskonto r, og de som skal opptre til barns beste skader dermed barns helse og sunn utvikling.

Adopterte føler som voksne ofte et savn etter biologisk familie, bare gå til nettsteder som omtaler voksne som har vært adoptert. Så langt har jeg bare sett påstander om at det i et langt perspektiv går bedre med barnevernsbarn som blir adoptert enn de som ikke blir det, jeg har ikke sett forskning som dokumenterer.

Derimot har jeg sett barnevernsansat t som har vært uredelig overfor barnet ved ikke å fortelle konsekvensene og bidra til å dra barnet inn i noe det ikke har mulighet til å forstå konsekvensene av. Deretter brukes barnets uttalelse.

Inga Marte Torkildsen burde arbeide for å endre barnevernet i Oslo til slik de gjør det i Kongsberg. Da ville flere leve med sine biologiske foreldre, og ved plassering ville annen familie i all hovedsak bli brukt. Det ville gitt langt færre og mindre skader på barn, og deres evne til å klare voksenlivet ville bedres.

Enda mer trykk på tvangsadopsjon vil med stor sannsynlighet påføre barn skader, svekke deres langsiktige helse, og ikke minst vil det føre til enda flere saker i Menneskerettsdo mstolen. Der har Norge for tiden 10 saker mot seg.

Oslo kommune bør tenke seg om, og ikke bite på byrådens propaganda og utvalgte saker i Aftenposten.

Hva med de biologiske foreldrene? Jeg blir bare kvalm ave å lese hvor synd det er på fosterforeldren e som det offentlige har vert behjelpelig og støttet med å anskaffe barn. Det er helst fra foreldre under andres styringsrett som barna blir fjernet fra.

Jeg tror at denne dama ikke vet hva som skjer i norsk barnvern. Tiden er inne for å endre fokus og la barna få mer samvær med den biologiske familen sin. I dag er det vanlig at førstegangsføde nde ikke for muligheter til å prøve seg som foreldre fordeles i dem blir forhåndsdømte pga tidligere generasjoner. Det er på tide at se en dama setter seg inn i hva som egentlig skjer og at hun prater med foreldre som har mistet barna sine , men nettverket deres og deres fastleger/ psykologer og hvis hun forstår dem sier så vil hun få skjokk.

Kommentarene tar opp svært mange temaer, og jeg vil her bare ta noen få punkter:

Kritikken i Helsetilsynets rapport var mye sterkere enn mange hadde ventet, selv med rapportens svakheter. Det ene funnet var at hjelpetiltak svært ofte bommer, fordi barnevernet ikke har lyttet til de de skal hjelpe og dermed ikke gir hjelp som hjelper. Det er vel kjent at hjelpetiltak kan oppleves mest som stressing og da ha negativ virkning. Det er også kjent at barnevern i slike situasjoner har lett for å skylde på foreldrene, og si at de ikke har evne nok til endring, og så bruker dette som argument for å fjerne barna. Og få medhold av Fylkesnemnda.

Helsetilsynets funn om barn tas akutt og omsorgsovertake lser uten at alternativer er tilstrekkelig vurdert nevnte jeg i min første kommentar.

Helsetilsynets kraftige kritikk bar bidratt til foreløpig en beskjeden endring i barnevern til det mindre verre. Det er nasjonale føringer allerede om mer bruk av familie og nettverk, og det kan se ut som antall akuttvedtak og omsorgsovertake lser, i alle fall foreløpig, er på vei ned. Men i praksis er det langt igjen.

Svakheten ved Helsetilsynets undersøkelse er at den bare har tatt for seg saksdokumenter og bare til og med Fylkesnemndas behandling i de rettskraftige sakene. Det er korrekt påpekt blant annet fra psykologspesial ist Einar Salvesen at behandlingen for tingretten og lagmannsretten bringer inn mye mer av nyanser og de private parters perspektiv og økt faglighet. Om dette hadde vært gjort, ville kritikken blitt langt mer presis og skarpere. Den andre svakheten er at undersøkelsen bare er dokumentbasert. Min erfaring er at samtaler med foreldre og andre gir utdypinger og er helt nødvendig for å forstå hva som har skjedd. Om dette hadde blitt gjort, ville kritikken blitt bare enda sterkere. En sterk og nyansert kritikk, som blant annet hadde gått dypere inn på hvordan Fylkesnemnda faktisk fungerer, ville gitt gode opplysninger å bygge positive endringer i barnevern på. Jeg er av de som mener at departementet og Helsetilsynet har valgt begrensninger for å unngå at nok av virkeligheten skulle komme fram. Helsetilsynet har på denne måten - etter min oppfatning - sviktet barnevernet ved at det i mindre grad har utdypende grunnlag for endringer i progressiv retning. Samtidig forstår jeg Helsetilsynet, de er jo øverste tilsynsorgan for barnevernet. Det er åpenbart at de har sviktet i å føre kvalitativt tilsyn, og en rapport basert på hva de har utelatt ville medført kritikk av dem selv, og i og for seg også for departementet. Her er det en del bukken og havresekken.

Har fosterbarnas biologiske foreldre noe rettigheter? Biologiske foreldre som har god forsørgerevne og har kjempet hardt på flere år for å få barne sine tilbake, men barnevern har nektet det uten noe særlig grunn. Hvorfor i a all verden noe et barn kan bo med sin biologiske foreldre plsseres på fosterhjem mens de kan være hjememt med litt støtte fra barnevernet? Biologiske foreldre stigmatiseres av barenverent, og får ikke se barna sine og barna etterhvert blir manipulkert av barnevernet og fostereforeldre og ønske ikke å se biologiske foreldrene sine. Har noen ganger politikkere som bestander tenker på barna tenkt på dette?