Barn og Unge

Oslobarnevernet 2018: Hva skjedde?

Oslobarnevernet 2018: Hva skjedde?

Barnevernsstatistikken for Oslo kommune foreligger for 2018. Her er det et vell av tall som kan gi grunn til ettertanke. Men først og fremst: Her legges det ned en formidabel innsats i en krevende jobb.  

- Oslobarnevernet mottok 6.795 bekymringsmeldinger, en liten nedgang fra året før. 9 bydeler hadde nedgang i mottatte meldinger. Størst økning hadde Stovner med 17 % økning.  

- 2.062 undersøkelser ble avsluttet med vedtak om tiltak. Det er store variasjoner mellom bydelene og byrådsavdelingen stiller spørsmål ved om dette utfordrer kravet om "likeverdige tjenester."  

- 95 % av undersøkelsene ble avsluttet innen 3-månderes-fristen.  

- Ved årsskiftet hadde bydelene 2.514 barn på tiltak i hjemmet, og 1.408 utenfor. Antallet har vært veldig stabilt over mange år selv om antall undersøkelser som avsluttes med tiltak er over 2.000. Byrådsavdelingen kobler dette til en relevant problemstilling: Stor "gjennomstrømming" i barnevernet.  

- 218 barn fikk hastevedtak i fjor. Det er jevn nedgang de siste 4 år.  

- 924 barn var i fosterhjem i fjor, et tall som har vært jevnt over flere år. Bruk av familiehjem økte med 4.205 døgn, beredskapshjem økte med 1.559, og bruk av institusjonsplasser gikk ned med 11.186 døgn.  

Og så er jo utfordringen nå, som alltid: Hva med alt som ikke kan telles, og settes inn i Excel-ark? Hva mener de ansatte? Hva mener brukerne og deres nærmeste?  

Les mer fakta på linken nedenfor.  


Kommentarer   

0 #1 Lasse Riolen 04-06-2019 07:53
Hei !
Er det tall som viser hvor mange meldinger som ble henlagt uten undersøkelse ?
+1 #2 Bjørn Bjøro 04-06-2019 09:07
Det mest gledelige er at antall akuttvedtak - som her kalles det penere ord hastevedtak -er gått kraftig ned. Det er på tide. Mange akuttvedtak tyder på at det arbeides feil i barnevern, med hjelpetiltak som ikke er til virkelig hjelp for familiene, og med lite involvering av nær familie, slekt og nettverk.

Kongsberg barnevern endret sin arbeidsmåte fullstendig, bruker familie og nettverk og reduserte antall akuttvedtak med 90 %.

Nå kan det altså se ut som Oslo, om ikke kommer etter, så i alle fall viser en viss bevegelse.

Vi må huske at fjerning av barn fra familie, og spesielt såkalt akutt - ofte planlagt akutt over lengre tid og således i strid med lovgivningen om at akutt skal være nødrettslig - ofte gir betydelige skader på barn. Dette er skader som kan prege dem også når de blir voksne og skal forsøke å fungere i voksensamfunnet.

Det er også interessant at antall saker for Fylkesnemnda og for tingretten har sunket drastisk. Det peker i samme retning, da akuttsaker ofte behandles i Fylkesnemnda.

Et trekk i sammenheng er at utgiftene til barnevern i Oslo har sunket litt, og det er utgifter til plassering av barn som har sunket. Det kan tyde på at bedring i barnevern har gitt lavere utgifter på kort sikt. Samfunnskostnad ene på lang sikt er etter min oppfatning vel så viktig.

Og kanskje de tendensene vi kan se konturene av, kan gi færre saker fra Norge i Menneskerettsdo mstolen. At vi har 10 saker der er mer enn nok.
0 #3 Marianne Haslev Skånland 04-06-2019 20:41
Det ser ut til å være på side 20 at 'familiehjem' er nevnt.

Det høres tilforlatelig ut; jeg vet at mange forestiller seg at 'familiehjem' betyr at et barn / en ungdom bor utenfor sine foreldres hjem men hos øvrig biologisk familie.

Jeg kan ikke finne noe sted hvor det er gitt noen definisjon. Men under nevnes i kontrast "beredskapshjem " og "institusjon". Det virker da som at 'familiehjem' betyr 'fosterhjem', altså i en privat familie, men ikke nødvendigvis hos barnets egen slekt.

Vet Ivar Johansen om det defineres slik som i vårt naboland Sverige?

Det betyr der 'fosterhjem'. Det har i alle år slått meg å være en tilsnikelse å kalle det det, et forsøk på å antyde at et barn trenger et hjem i en familie, men at det er likegyldig hvilke personer som bor i denne 'familien'. Slik er det ikke; det er i de 'barnefaglige' yrkene ideologien har revet ned forståelsen av at det er av sentral betydning for et barns liv og oppvekst å vite at det er hos sin egen biologiske slekt, aller helst hos foreldre eller besterforeldre.

Den svenske undersøkelsen jeg først og fremst tenker på i forbindelse med 'familjehem', er "Sammanbrott i familjehem" fra 1995. Studien er gjort av Håkan Jönson, forsker i sosialt arbeid, og utgitt av selveste Socialstyrelsen (≈ Helsetilsynet), men likevel gir den et mørkt bilde av hvordan det går for fosterbarn i disse 'familiene' og i slike 'hjem'. Sammenbruddene er vanlige. "I studien konstateras att 44 procent av placeringarna bryter samman." Den årsaken som angis som den vanligste for sammenbrudd utgjør 35% og er: "Barnet rymmer, vägrar återvända eller flyttar hem".
0 #4 Marianne Haslev Skånland 04-06-2019 20:51
Forøvrig: Det er en meget nyttig rapport, fint at Ivar Johansen har gjort den lett tilgjengelig her.
+1 #5 Ivar J 04-06-2019 20:54
Marianne Haslev Skånland: Nei, familiehjem er ikke det samme som fosterhjem. Les mer her
www.bufdir.no/.../Familiehjem
0 #6 Marianne Haslev Skånland 04-06-2019 21:01
Takk for referansen. Jeg skjønner – et høres ut som en spesielt slags fosterhjem, en type forsterket fosterhjem med spesiell veiledning, som alternativ til institusjon.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode