Barn og Unge

Viktig å redusere frafall i videregående skole

Viktig å redusere frafall i videregående skole

Hvert skoleår begynner det mange elever på videregående skole i Oslo med mye fravær og lave grunnskolepoeng fra ungdomsskolen. Skoleåret 2017/2018 var det rundt 15 %, eller i overkant av 800 elever, som begynte i Vg1 med 30 eller færre grunnskolepoeng (gjennomsnittskarakterer på 3). Denne gruppen har statistisk sett under 50 % sannsynlighet for å gjennomføre videregående opplæring.

Byrådet har nå lagt fram en strategi for hvordan man kan få til økt gjennomføring i videregående opplæring. 

Følgende innsatsområder ligger til grunn for byrådets strategi:

1. Videreutvikle og utvide tilbudene med alternative og tilrettelagte opplæringsarenaer og læringsformer.

2. Ta tak i årsakene til fravær og legge bedre til rette for elevene.

3. Skolen og hjelpeapparatet skal arbeide traumeinformert.

4. Bedre opplæringstilbud og støtte til elever med kort botid i Norge, og styrke språkopplæringen for flerspråklige elever. 

En god sak kan sikkert gjøres ennå bedre. Har du innspill på saksområdet? Bystyret begynner behandling av saken nå.


Kommentarer   

0 #1 Ingrid Sønstebø 04-09-2019 08:11
En viktig årsak til psykisk helse, og frafall i skolen er mobbing. Bedre arbeid for et godt miljø fra barnehagealder av, ville hjelpe. Det fordrer systematisk, planmessig arbeid for å bygge god sosial kompetanse i barnehagene og kvalitet i arbeidet på skolene. I dag oppdages mobbing og utenforskap i for liten grad, og ofte sent i forløpet. Kan man oppdage flere og på et tidligere tidspunkt, er det så mye enklere å gjøre noe med. Dette er ikke så vanskelig å få til.
0 #2 Anders Kluge 04-09-2019 09:37
Tidlig innsats er viktig. Det meste av jobben må gjøres før VGS. Aktive læringsformer i ungdomsskolen, coaching av lærere.

Slutt med karakterbasert inntak i VGS.
0 #3 Steingrímur Njálsson, lærer 04-09-2019 14:01
Jeg jobber på en skole med ganske lavt frafall/høy grad av fullføring: Oslo by steinerskole. De som slutter på vår skole uten å bytte til en annen videregående skole, gjør det enten av helsemessige årsaker (de er for psykisk eller somatisk syke), eller av personlige/sosi ale grunner (har et problem eller en livsstil som er uforenelig med skole og som gir for stort fravær).

Hva er det som gjør at de aller fleste fullfører hos oss? Fagtilbud kan være en ting, og at folk havner på den studieretningen som best passer dem, er en ting. Hos oss har selv de teoretiske studieforberede nde retningene andre faglige innslag; også de som studerer humanistiske og samfunnsvitensk apelige fag har feks. kunst (og bevegelsesfaget eurytmi). Vi mener at variasjon og allsidighet gavner ethvert studieløp fordi det er stimulerende for alle elever. En helhetlig skolehverdag gir motivasjon og trivsel. At man har mer praktiske fag på slutten av dagen og de mer teoretiske tidligere på dagen, kan også dra i samme retning.

Noe som kanskje er vel så viktig er det som i dag kalles relasjonspedago gikk. Vi har alltid lagt vekt på gode, tette relasjoner til våre elever. En sterk relasjon kan både forplikte og ikke minst motivere. På begynnelsen av dagen håndhilser vi på elevene våre og ser dem inn i øynene - som om de var barneskoleeleve r (de har altså noen av de samme behovene). Det gjør at alle føler seg sett. Vi har også mye muntlig undervisning, som gir en direkte kontakt mellom lærer og elev; av og til kan ulike medier komme i mellom (medier betyr jo det som ligger mellom) lærer og elev og om ikke forstyrre, så i alle fall endre relasjonen. Dess flere medier og tekniske hjelpemidler, jo svakere risikerer man at de sosiale relasjonene blir. Vi bruker også bøker og pc-er, men i mindre utstrekning enn andre skoler. Dette styrker relasjonene, som igjen legger til rette for god læring og ikke minst individuell motivasjon.

Forklaringen på hvorfor folk fullfører eller ikke, er selvsagt mer sammensatt. Jeg tror likevel disse momentene er en del av forklaringen.
+1 #4 Lars Ole Goffeng 04-09-2019 15:36
En kommentar litt i samme gate som foregående: Èn linje på videregående har nesten ikke frafall, uansett hvor i landet du befinner deg, nemlig Musikk/dans/dra ma. Noe av forklaringen ligger sikkert i seleksjonen inn til disse studieretningen e, men i tillegg tror jeg selve undervisningsfo rmen der bidrar til at de aller fleste gjennomfører: Undervisningen har både sterkt fokus på den enkelte og på individuell ferdighetslærin g, til dels i enetimer faktisk, man samtidig - og dette tror jeg er like viktig - et sterkt fokus på at hver enkelt er viktig for fellesskapet: Akkurat DU trengs i en forestilling der flere er med, akkurat DU er et helt nødvendig element i en konsert, og uteblir du er det ikke bare en privatsak mellom deg og læreren, det er noe som har betydning for hele klassefellesska pet. Kort sagt, undervisningen forteller at akkurat DU er viktig for at alle skal få til noe sammen. Blir du borte påvirker det hele klassen, gruppen, eller ensemblet. Du erfarer også at du selv trenger at andre er til stede for at du skal få maksimalt utbytte av undervisningen. Slikt utvikler mennesker som både tar ansvar selv, og bidrar, og som erfarer at det er viktig at andre også gjør det. Greier man å utvikle undervisning som på tilsvarende måte kombinerer både individualisme og fellesskap, egen prestasjon og ansvar for hverandre, kan det være pedagogiske grep som begrenser frafallet i videregående skole. En slik tilnærming passer like gjerne i yrkesfag som i kulturrettede fag, og dykes ikke slike grep bevisst allerede, kan det kanskje tas i bruk for å øke tilknytningen til skole og undervisning...
0 #5 Thor Holen 04-09-2019 16:28
I dag går ca. 98 % av alle årskull ungdom på videregående, mao. den er obligatorisk. En viss prosent ungdom (10-15-20 prosent?) har fått nok formell skolegang når de når 14-15-årsalder. De fleste av dem har ikke forutsetninger fra grunnskolen for å klare seg, og mangler altså motivasjon. Det eneste logiske er å la dem slippe. Uansett hva slags liksom-skole man da forsøker å tilby dem, er det fånyttes. En gjennomsnittlig skoleplass i vg. skole koster i dag rundt kr 120 000. Hvis vi dobler det, og tilbyr arbeidsgivere det dobbelte i en form for subsidierte praksis-plasser , vil det være interessant for arbeidslivet. Dessuten sier mange arbeidslivsfors kere at det fins flere enkle jobber som kunne passe for disse ungdommene enn mange tror. Ordningen kunne godt administreres av kommunene, av skoledirektøren e eller -sjefene. Så måtte loven forandres, så ungdommen godt kunne komme tilbake til vg. skole seinere, når de hadde en plan for formell yrkesutdannelse og var mer modne. - SV appellerer dessverre i dag kun til den høyutdanna middelklassen, noe skolepol. vår gjenspeiler. "Utdanning, utdanning, utdanning", som vår utdanningsmin., Kristin Halvorsen, sa for rundt 10 år sia.
+2 #6 Kari Mogstad 05-09-2019 09:57
Jeg er tidligere lærer, lektor med lærerskole i bunn, har arbeidet 40 år i grunnskolen i Oslo. Jeg har vært pensjonist i 8 år. I de årene har jeg vært leksehjelper på Grorud senter i regi av Røde Kors. Dit kommer unge fra 13 til 25 år.
Vi møter ofte ungdom som har så store faglige hull, særlig i matte, at de ikke på noen måte kan følge klassens oppgaver. De kan for eksempel ikke regne med brøk, prosent, enkle ligninger, de kan ikke divisjon og multiplikasjon, de har ikke forståelse for tiersystemet, eller mangler forståelse av desimaltall i forhold til hele tall.
Noen av oss på leksehjelpen prøver å hjelpe til å tette disse faglige hullene, men de svakeste elevene kommer ikke inn på leksehjelpen en gang.
Min mening er at skolene MÅ gi kurs/individuel l trening når elever har slike hull, selv om det gjelder fagstoff fra barneskolen/ungdomsskolen.
Store faglige hull kan også være i norsk, naturfag og engelsk.
Jeg ville heller ikke fortsatt på en skole der jeg flere ganger daglig følte meg som en taper, evt ville jeg prøvd å bli en mester i det skolen ikke verdsetter, skulk, frekkhet, mobbing osv.
På leksehjelpen har jeg også ofte opplevd at elevene kommer og skal gjøre lekser eller lage presentasjoner om fagstoff de ikke har mulighet for å skjønne ved å lese på nett eller i skolebøkene, fordi de mangler den nødvendige forforståelsen til å oppfatte det de leser. Etter min mening er det dårlig undervisning!

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode