En viktig årsak til psykisk helse, og frafall i skolen er mobbing. Bedre arbeid for et godt miljø fra barnehagealder av, ville hjelpe. Det fordrer systematisk, planmessig arbeid for å bygge god sosial kompetanse i barnehagene og kvalitet i arbeidet på skolene. I dag oppdages mobbing og utenforskap i for liten grad, og ofte sent i forløpet. Kan man oppdage flere og på et tidligere tidspunkt, er det så mye enklere å gjøre noe med. Dette er ikke så vanskelig å få til.

Jeg jobber på en skole med ganske lavt frafall/høy grad av fullføring: Oslo by steinerskole. De som slutter på vår skole uten å bytte til en annen videregående skole, gjør det enten av helsemessige årsaker (de er for psykisk eller somatisk syke), eller av personlige/sosi ale grunner (har et problem eller en livsstil som er uforenelig med skole og som gir for stort fravær).

Hva er det som gjør at de aller fleste fullfører hos oss? Fagtilbud kan være en ting, og at folk havner på den studieretningen som best passer dem, er en ting. Hos oss har selv de teoretiske studieforberede nde retningene andre faglige innslag; også de som studerer humanistiske og samfunnsvitensk apelige fag har feks. kunst (og bevegelsesfaget eurytmi). Vi mener at variasjon og allsidighet gavner ethvert studieløp fordi det er stimulerende for alle elever. En helhetlig skolehverdag gir motivasjon og trivsel. At man har mer praktiske fag på slutten av dagen og de mer teoretiske tidligere på dagen, kan også dra i samme retning.

Noe som kanskje er vel så viktig er det som i dag kalles relasjonspedago gikk. Vi har alltid lagt vekt på gode, tette relasjoner til våre elever. En sterk relasjon kan både forplikte og ikke minst motivere. På begynnelsen av dagen håndhilser vi på elevene våre og ser dem inn i øynene - som om de var barneskoleeleve r (de har altså noen av de samme behovene). Det gjør at alle føler seg sett. Vi har også mye muntlig undervisning, som gir en direkte kontakt mellom lærer og elev; av og til kan ulike medier komme i mellom (medier betyr jo det som ligger mellom) lærer og elev og om ikke forstyrre, så i alle fall endre relasjonen. Dess flere medier og tekniske hjelpemidler, jo svakere risikerer man at de sosiale relasjonene blir. Vi bruker også bøker og pc-er, men i mindre utstrekning enn andre skoler. Dette styrker relasjonene, som igjen legger til rette for god læring og ikke minst individuell motivasjon.

Forklaringen på hvorfor folk fullfører eller ikke, er selvsagt mer sammensatt. Jeg tror likevel disse momentene er en del av forklaringen.

I dag går ca. 98 % av alle årskull ungdom på videregående, mao. den er obligatorisk. En viss prosent ungdom (10-15-20 prosent?) har fått nok formell skolegang når de når 14-15-årsalder. De fleste av dem har ikke forutsetninger fra grunnskolen for å klare seg, og mangler altså motivasjon. Det eneste logiske er å la dem slippe. Uansett hva slags liksom-skole man da forsøker å tilby dem, er det fånyttes. En gjennomsnittlig skoleplass i vg. skole koster i dag rundt kr 120 000. Hvis vi dobler det, og tilbyr arbeidsgivere det dobbelte i en form for subsidierte praksis-plasser , vil det være interessant for arbeidslivet. Dessuten sier mange arbeidslivsfors kere at det fins flere enkle jobber som kunne passe for disse ungdommene enn mange tror. Ordningen kunne godt administreres av kommunene, av skoledirektøren e eller -sjefene. Så måtte loven forandres, så ungdommen godt kunne komme tilbake til vg. skole seinere, når de hadde en plan for formell yrkesutdannelse og var mer modne. - SV appellerer dessverre i dag kun til den høyutdanna middelklassen, noe skolepol. vår gjenspeiler. "Utdanning, utdanning, utdanning", som vår utdanningsmin., Kristin Halvorsen, sa for rundt 10 år sia.