Barn og Unge

Kvalitetsreform i Oslo-barnevernet?

Kvalitetsreform i Oslo-barnevernet?

Høyre har i Oslo bystyre fremmet et forslag om kvalitetsreform i barnevernet. Et prisverdig initiativ. De foreslår at bystyret vedtar:

"Bystyret ber byrådet gjennomføre en kvalitetsreform av barnevernet i Oslo.

Reformen skal inneholde følgende tiltak:

1.Omorganisering av barnevernet der Barne-og familieetaten styrkes og får et større ansvarog flere oppgaver overføres fra bydelene.

2.Sikre sterkere fagmiljøer i bydelsbarnevernet ved å slå sammen dagens barnevernsmiljøer.

3.Forbedre kartleggingen av det enkelte barns utfordringer og behov før tiltak iverksettes.

4.Etablere et fungerende utredningstilbud for barn ogungdom.

5.Satsing på og implementering av kunnskapsbaserte tiltak som er tilpasset det enkelte barns behov.

6.Et bedre tilpasset og styrket institusjonstilbud.

7.Økt satsing på ettervern.

8.Kompetansekrav til ansatte i barnevernet og økt satsing på videreutdanning.

9.Tilpasse turnusordninger etter barnas beste."

Byrådens notat ligger på link nedenfor.

Dette er et bra initiativ, men treffer det? Hva mener folk?

Kommentarer   

#1 Vigdis Lavik 21-09-2019 07:03
Tenker at barn i en sårbar situasjon trenger færrest mulig omsorgspersoner å forholde seg til... det blir fort for mange under barnevernet..
+1 #2 Håkon Rian Ueland 21-09-2019 10:29
Jeg tror disse forslagene, som nok kan ha noe for seg, samtidig bommer fullstendig.
Det som mangler i barnevernet er personlig ansvar. Jeg har nå, i to saker, sett hvordan BVT gjennom sine saksbehandlere valser over mødre lik tanks på slagmarken.
Vi (barnevernpedag oger) må behandle mennesker med respekt, kjærlighet og verdighet. Og tydelighet og forutsigbarhet.
Det er det primære.
Og de som ikke kan det, må enten kurses, omskoleres eller sparkes.
For mer tanker, ta gjerne en titt på nettsiden min. ue dot land.

Hilsen Håkon
-1 #3 Bodil G Negard 23-09-2019 19:08
Når Oslo ligger med 17,2 barn pr ansatt på undersøkelse, lurer jeg på hvordan man skal få økt kvalitet uten økte ressurser i form av antall ansatte? Det er urimelig overfor barna og ansatte å tro at man kan øke kvalitet og grundighet med et slikt antall.
#4 Bjørn Bjøro 24-09-2019 07:31
Det må jobbes med en strategi å omdisponere ressurser fra konflikt til reelt samarbeid. Som Håkon riktig påpekte må det jobbes med måten å kommunisere på, når det lukter makt blir mennesker redde og positiv effekt blir borte, eller i alle fall mindre. Videre må det utvikles en ryddighets- og ærlighetskultur.

Konflikt koster mye, saker for fylkesnemnd, tingrett og lagmannsrett. Oslo har fått et lavere antall saker her, og det er bra, men trolig kan det gjøres mer. Tenk på at sak for alle tre instanser lett koster 1 million.

De langsiktige samfunnskostnad ene må tas med, også skadevirkninger på foreldre og barn.

Og tenk: Blir det færre barn under tungt arbeid i barnevern, blir det færre per saksbehandler også.

Oslo klarte i 2018 å senke kostnadene på barnevern, mer på personale, men mindre på plasseringer, retningen er riktig.

Samtidig må Aline og Frydenberg skjerpe seg. Der har hele driften vært basert på stykkpris fra barnevernskonto rene. Dette kan ha medvirket til lite heldige holdninger, muligens "næringsvett" til å holde på jobbene, til skade/ulempe for foreldre og barn. Dagbladet har avslørt lite heldig sak, etter at barnevernbyråde n i 2016 nektet å rette opp hva som ble påpekt i spørsmål fra bystyremedlem. Som ledd i bedre kvalitet bør disse to institusjonene under Barne- og familieetaten granskes for hver enkelt sak de siste 5 til 10 år og skadevirkninger kartlegges. Selvsagt ubehagelig for mine tidligere kolleger i etaten, men nødvendig.
#5 Lasse Rolen 13-10-2019 06:09
Det er veldig bra at det sittende Byrådet setter fokus på barnevernet.
Politikerne mistet mye av kontakten med virksomheten ved omlegging til fylkesnemnd fra de gamle barnevernsnemnd ene.Noe har blitt bedre, men den innsikten som politikere ved gamle systemet fikk er borte. Interessen for dette feltet er heller ikke så høyt prioritert. Hverken blant kommune politikere eller blant rikspolitikere. (Jeg tror det bare er Ivar Johansen som har dette feltet som en hjertesak, og har hatt det i mange år.) Helt siden Ole B Meyer ( sokneprest og medlem av barnevernsnemnd i Oslo) gjorde sin undersøkelse «Hvordan gikk det barna», har det vært gjort ulike tiltak for å utvikle og kvalitetssikre arbeidet i barnevernet. Et stort løft ble gjort i dette på slutten 80 tallet ved Oslo barnevernskonto r ledet av J.P Heyerdahl. Så kom omorganiseringe n av helse og sosialsektoren i Oslo og desentraliserin gen av barnevernet. På 90 tallet ble det igangsatt et stort og omfattende arbeider ledet av Pär Nygren. Modellutvikling og kvalitetssikrin g av undersøkelses arbeidet i barnevernet. Furuset bydel var bydel for prøveprosjekt. Parallelt ble det igangsatt et stort utviklings- kvalitetssikrin gsarbeid opp mot institusjonene med opplæring og kvalitetsikring av det metodiske miljøarbeidet og fosterhjemsarbe idet, fra rekruttering til plassering. Dette ble dokumentert i det såkalte FEB prosjektet (Fag og utvikling i barnevenet. I forhold til ungdomsinstitus jonene ble det også igangsatt et omfattende arbeid ledet av John Agnar Johansen.Dette er også dokumentert i en større rapport. Barne- og familieetaten, den gang Barnevernssekre tariatet opprettet en forsknings- og utviklings avdeling som skulle sikre og videreføre dette arbeidet. Den ble senere nedlagt.

Det har skjedd en god del innenfor barnevernsektor en de senere år, både gjennom forskning og utviklingsarbei d også knyttet opp mot nasjonale forskningsentra , NOVA i Oslo og NTNU i Trondheim mfl.

Imidlertid er kanskje den viktigste faktoren i arbeidet den menneskelig resurs. Her lider barnevernet over hele landet. Manglende kompetanse og stor grad av «turn over» gir arbeidet lav karakter. Et av barns største traumer er relasjonsbrudd. Barnevernet er kanskje den institusjonen som påfører barna flest relasjonsbrudd ved stadig skifte av saksbehandlere og omsrogspersoner.
Dette er et tankekors.

En styrking og et utviklngarbeid innenfor feltet er høyst påkrevet. Dette må ikke bare bli et slag i luften, et prosjekt, men en kontunerlig prosess som sikrer arbeidet i årene fremover til Barnas beste.

You have no rights to post comments