Barn og Unge

Kommunale tiltak for unge lovbrytere i Oslo

Kommunale tiltak for unge lovbrytere i Oslo

Under ovennevnte overskrift har Barneombudet stilt følgende spørsmål til Oslo kommune:

- Hvilke tiltak Oslo kommune har tilgjengelig for ungdom med alvorlige utfordringer knyttet til rus, skadelig seksuell atferd, vold og kriminalitet, både i og utenfor institusjon.

- Hvilke krav til faglig kvalitet, systematikk og evaluering av hjelpetiltak kommunen har til bydelene.

- En tilbakemelding på om kommunen vil ta i bruk standardiserte forløp med sikte på å møte unge lovbryteres behov bedre i fremtiden.

- En tilbakemelding på hvordan kommunen vil følge opp arbeidet med Barne-og familieetatens mangelfulle utredningstilbud for ungdom, jf. Etatens årsberetning.

Byrådsavdelingen gir et omfattende svar, og oppsummerer slik:"Saltos rapport om Barne-og ungdomskriminalitet i Oslo (basert på data fra 2018), viser at ungdomskriminaliteten i Oslo er lav men at enkelte barn og unge ser ut til å ha en rask negativ utvikling. Dette er bekymringsfullt og det er viktig at vi undersøker hva som kan være bakenforliggende årsaker til dette. Barneverntjenesten forsøker å kartlegge belastningsfaktorer ved barnets liv her og nå og utifra dette bruke sin faglige kyndighet til å finne endringstiltak som også kan virke forebyggende for fremtidige risikofaktorer.

Dette kan imidlertid ikke barnevernstjenesten lykkes med alene, det er derfor avgjørende at kommunen bygger ned siloer og samarbeider med familiene, ikke minst med barn og unge selv, om å finne effektive og trygge løsninger. Det er først når de føler seg trygge og ivaretatt, at barn og unge tør å åpne seg og fortelle om hva de strever med.

I forlengelse av at Barne-og familieetaten utvikler seg som etat vil det være naturlig å se på hvordan de skal utvikle tiltak og tilnærmingsmåter ytterligere."

Les hele svaret nedenfor. Hvordan vurderer andre dette?


Kommentarer   

+1 #1 Bjørn Bjøro 21-11-2019 16:41
Svakheten i Barne- og familieetaten angående utredning er dessverre resultatet av en villet politikk.

Da jeg begynte i etaten 1. januar 2000 var det på Biermannsgate akutt- og utredningsinsti tusjon et velfungerende utredningstilbu d. Så kom endringen fra 1. juli 2002 om at bydelene skulle betale full pris pr. døgn. På forhånd satt jeg med lokal ledelse og vurderte at utredningene ville bli svekket og bli færre. Akkurat dette skjedde først ved at bydelene som bestillere og betale ville ha kortere utredninger og ikke så grundige. Deretter ble det færre. Internt ble det arbeidet med modell om at utredning kunne skje mens ungdommene bodde hjemme, men også dette falt i grus på stykkprisens alter.

Det var høyre-siden som ønsket stykkpris nesten uten nyansering, og i tillegg var det daværende etatsdirektør som var mest opptatt av å bygge ned, og som i tillegg ikke leverte relevante konsekvensvurde ringer til kommunaldirektø r og dermed holdt politikerne uvitende.

Til historien hører at Biermannsgate ble nedlagt. Det er dessuten mye tyngre å bygge opp enn å legge ned.

I min pensjonisttilvæ relse med altfor god hukommelse om hva som skjedde og var villet ovenfra, registrerer jeg at barnevernet har færre positive ting å spille på i de tunge sakene. Jeg ser også at høyresiden og tidligere etatsdirektør gjør det vanskelig for nytt byråd og ny etatsdirektør å gi barn som har det vanskelig god nok hjelp.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode