Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 09. april 2020 03:29

Ti prosent av barn og unge i Oslo har ikke vært medlem av et idrettslag. Samtidig øker kostnadene for deltakelse i idrettslagene til tross for økte offentlige tilskudd. En artikkel i OsloSpeilet ser nærmere på hvilke barrierer som bidrar til at ikke alle barn driver med idrett i Oslo og spesielt på økonomi som barriere.

Byrådet drøfter dette i en sak til bystyret i fjor, og skrev:

Barnefattigdom er mer utbredt i Oslo enn i resten av landet og det er store forskjeller innad i byen. Fattigdomsproblematikken er kompleks og handler om bl.a. familiestruktur, tilknytning til arbeidsmarkedet, utdanning, helse, diskriminering og sosial kapital. I tillegg er Oslo en dyr by å bo i.

De er et problem for foreldre at økonomien setter grenser for barnas aktivitetsønsker, og de strekker seg langt for at det ikke skal gå utover barna. Foreldrene føler skyld og er bekymret og frustrerte fordi de ikke er i stand til å gi egne barn de samme mulighetene. Det er også sammenheng mellom skam og det å ikke ha råd. Frykten for skammen påvirker deres handlinger og fører ofte til at de unngår situasjoner som kan fremkalle skamfølelse.

Barn og ungdom skjønner at det ikke er plass til flere regninger i regningsbunken i familien. Mange idrettstilbud har lave avgifter for å delta, men det hjelper ikke om det er «rimelig» om du ikke har de pengene. I tillegg kommer kostnader til treningstøy og sko. Kanskje har man flere barn man skal dekke utgiftene til.

Noen idretter krever også dyrt utstyr, lang reisevei og høyere avgifter enn andre idretter. Mange familier erfarer at kostnadene kan være for høye selv om man ikke lever under fattigdomsgrensa. I innspillsmøtene kom det frem at det er en utfordring å nå frem til de som trenger det. En del velger bort aktiviteter som koster penger før idrettslaget kommer i kontakt med dem. For å få med de aktuelle barna må de først identifiseres og rekrutteres. Deretter må familiene fortelle at de ikke har råd før de deretter får det de ikke har råd til. Idrettslagene og bydelene synes også det er krevende å skulle vurdere hvem som skal få dekket sine utgifter og ikke.

Noen foreldre opplever det også som problematisk at idrettslag stiller krav om å kjøpe inn produkter som man må betale for før man selger dem videre. Mens det tidligere var vanlig å stille opp med dugnadstid, kreves det i nå i større grad at man skal selge doruller og andre produkter.

Et viktig tema!