Barn og Unge

Idrett står sterkt i Oslo – men hvorfor er ikke alle med?

Idrett står sterkt i Oslo – men hvorfor er ikke alle med?

Ti prosent av barn og unge i Oslo har ikke vært medlem av et idrettslag. Samtidig øker kostnadene for deltakelse i idrettslagene til tross for økte offentlige tilskudd. En artikkel i OsloSpeilet ser nærmere på hvilke barrierer som bidrar til at ikke alle barn driver med idrett i Oslo og spesielt på økonomi som barriere.

Byrådet drøfter dette i en sak til bystyret i fjor, og skrev:

Barnefattigdom er mer utbredt i Oslo enn i resten av landet og det er store forskjeller innad i byen. Fattigdomsproblematikken er kompleks og handler om bl.a. familiestruktur, tilknytning til arbeidsmarkedet, utdanning, helse, diskriminering og sosial kapital. I tillegg er Oslo en dyr by å bo i.

De er et problem for foreldre at økonomien setter grenser for barnas aktivitetsønsker, og de strekker seg langt for at det ikke skal gå utover barna. Foreldrene føler skyld og er bekymret og frustrerte fordi de ikke er i stand til å gi egne barn de samme mulighetene. Det er også sammenheng mellom skam og det å ikke ha råd. Frykten for skammen påvirker deres handlinger og fører ofte til at de unngår situasjoner som kan fremkalle skamfølelse.

Barn og ungdom skjønner at det ikke er plass til flere regninger i regningsbunken i familien. Mange idrettstilbud har lave avgifter for å delta, men det hjelper ikke om det er «rimelig» om du ikke har de pengene. I tillegg kommer kostnader til treningstøy og sko. Kanskje har man flere barn man skal dekke utgiftene til.

Noen idretter krever også dyrt utstyr, lang reisevei og høyere avgifter enn andre idretter. Mange familier erfarer at kostnadene kan være for høye selv om man ikke lever under fattigdomsgrensa. I innspillsmøtene kom det frem at det er en utfordring å nå frem til de som trenger det. En del velger bort aktiviteter som koster penger før idrettslaget kommer i kontakt med dem. For å få med de aktuelle barna må de først identifiseres og rekrutteres. Deretter må familiene fortelle at de ikke har råd før de deretter får det de ikke har råd til. Idrettslagene og bydelene synes også det er krevende å skulle vurdere hvem som skal få dekket sine utgifter og ikke.

Noen foreldre opplever det også som problematisk at idrettslag stiller krav om å kjøpe inn produkter som man må betale for før man selger dem videre. Mens det tidligere var vanlig å stille opp med dugnadstid, kreves det i nå i større grad at man skal selge doruller og andre produkter.

Et viktig tema!


Kommentarer   

0 #1 Per Morten Jørgensen 09-04-2020 09:55
Dette er interessant og uheldig om det er systematisk at barn fra lavinnteksfamil ier ikke deltar i samme grad i idrett. Jeg er enig med deg i at det økonomiske presset og kostnadene med organisert idrett øker, særlig til dyre og lange reiser og treningsleire. Er vi imidlertid sikre på at det er svak økonomi som er den egentlige årsaken til lav deltakelse? Jeg spør for mange klubber har ordninger som fritar folk med lav inntekt for avgifter og egenandeler. Eller er svak økonomi sammenfallende med andre forhold som er en sterkere årsak til manglende deltakelse? Ville det ikke da være logisk at barn fra lavinntektsfami lier var høyt representert i aktiviteter som krever mindre økonomisk egenandel? Jeg tenker da på f.eks, korps som ikke koster mye (men krever en del dugnad), speiderbevegels en eller mer moderne aktiviteter som "fantastiske fritidsinteress er" (rollespill, hærkamp, rumpeldunk mm) organisert av Hyperion. Jeg er ikke sikker på at deltakelse i idrett og annen organisert idrett fra de som er i familier med foreldre som har vedvarende lav inntekt (fattige) ville bli markant større om tilbudet var tilnærmet gratis.
0 #2 Rune Eriksen 09-04-2020 10:36
Mange klubber taper mye på Coronakrisen. Cupinntekter som ble brukt til å holde treningsavgifte n nede forsvinner. Mange tilbud kan forsvinne helt. Det offentlige vil fort ha andre utfordringer en støtte til idrettslag. Treningsavgifte n vil nok dessverre måtte øke for det tilbudet som står igjen.
0 #3 Nina Torgersen 09-04-2020 12:23
I tillegg til pris er det mange barn som ikke ønsker ikke å være med fordi det er lite lek og mye konkurransepreg . Det trengs mer tilbud for de som vil leke og ha det moro, uten konkurranse, også for litt større barn, ikke bare de minste.
+1 #4 Marita Kotai Synnestvedt 09-04-2020 13:06
Ikke alle unger er interessert i organisert idrett. Slik var det da jeg var barn på 1960-tallet. Slik var det da mine barn vokste opp på 1980-tallet og slik er det faktisk nå også, jf mitt eget barnebarn. Det betyr dermed ikke at vi er interesseløse og venneløse. Det finnes et liv også uten å bli pushet av foreldre og trenere for å bli best mulig.
0 #5 Anne Cecilie Flakstad 09-04-2020 16:59
Hadde fotballgutt. Ikke nok med at det kostet mye i kontingent. Men fire par sko to ggr per år var mye! Str 48 før ungdomsskolen var ferdig.

Legg til kommentar