Nå vet ikke jeg om mitt forslag passer inn i kontrollutvalge t, men jeg nevner det for deg like vel.

Jeg personlig hadde god erfaring med å gå på en skole hvor vi som elever hadde stor grad av innflytelse på vår egen hverdag. Det var slik jeg lærte hvordan et demokrati fungerer.

I stallen har jeg god erfaring med at "skoletrøtte" ungdommer blomstrer opp ved å få ansvar for en hest, ved å møkke, flise, leie ut og inn, stelle den, passe på at det store dyret har det bra. Det å mestre på en arena gjør at man mestrer på flere arenaer. Jeg vet at Alna, Ekeberg og Stovner har samme erfaringer.
Det burde finnes flere slik alternativer, og de alternativene som finnes burde kommunen støtte opp om. Tidlig på 90-tallet ble det utprøvd tiltak som at politiet tok ungdommer i risikosonen med på rafting, klatring osv. Aktiviteter som jeg tipper ikke finnes lengre.

I boken Paulo Freire "de fattiges pedagogikk" legger han stor vekt på dialog med elevene fra slummen i Brasil. Denne pedagogikken gjør at ungdommer kommer seg ut av fattigdom. Mosse Jørgensen trodde på det samme, dialog med elevene.

Jeg tror norsk skole har for lite av dialog - den er for preget av prestasjoner, eksamener og måloppnåelse. Alt for lite opptatt av den menneskelige utviklingen. Når ungdommene kommer på universitetet eller ut i arbeidslivet forventer vi at de tenker selv, viser ansvar, løser oppgaver og deltar i utviklingen av bedriften, bidrar til ny kunnskap på universitet og høyskoler, skaper sin egen arbeidsplass osv. Men når skal de lære det?

mvh
Margaret

Margaret Eide Hillestad
Oslo Senterkvinner

Jeg har vært opptatt av frafallet i mange år, og her kommer noen tanker om forebygging, notert ned litt fort:

1.Bygge ut alternativer til videregående skole, for eksempel 11. skoleår på Kuben. Jeg har vært med på å forberede dette i sin tid. Hensikten er at elevene kan arbeide med det som kanskje hindrer dem nå i å fullføre vgs, for eksempel å bedre sine grunnleggende ferdigheter, jobbe med eventuell psykiske utfordringer og drive med noe som gir mestringsfølels e for å bedre selvtilliten.

2. Skolene bør også ha beredskap for at elever kan gå Vg1 på to år, og / eller Vg2. Som i første punkt er mer tid en nøkkel. Ved vår skole har vi erfart at mer tid hjelper. Ofte ser vi det tidlig i et skoleår at det kan bli vanskelig å gjennomføre, og det er ikke sikkert at elevene vil ha et alternativt tilbud et annet sted. Da må skolen selv lage det tidlig.

3. Arbeide jevnt med studieteknikk, skriving, lesing. regning og IKt. Her bør det være en plan alle lærerne følger for å kunne terpe på det samme. Norskfaget bør delvis være et støttefag der elevene også får hjelp til å forstå andre fag. Men - en god plan må til, noe jeg fryktet mange skoler ikke har.

4. Bruke viktige deler av fagfornyelsen når det gjelder å bekjempe frafall, for eksempel færre kompetansemål og livsmestring. Det første gir jo mulighet for å få mer tid til å lære, og det andre kan hjelpe eleven med livsproblematik k hvis det er aktuelt. Å få arbeidserfaring fra ulike yrker kan også være viktig for å motivere elever til å fullføre skolen.

5. La skolehverdagen være enda mer variert med et enda sterkere sosialt fellesskap og enda flere undervisningsme toder der for eksempel praktisk arbeid, sang og musikk er sentralt. Trekk elevene inn i planleggingen slik at de får et sterkere eierskap til undervisningen.

6. Kan penger fra Groruddalssatsi ngen brukes enda mer effektivt for å bekjempe frafall ? Ordningen virker for byråkratisk der bare etaten fra skoleverket kan søke penger til prosjekter. Kunne også den enkelte skole lage prosjekter og søke penger til dem, begrenset oppad til en viss sum ?

7. La andre skoler lære av de skolene som har drevet med systematisk arbeid mot frafall:
Etterstad og Hellerud. Det er ikke alltid erfaringer fra en skole kommer andre til gode. Generelt bør skoler kunne lære mer av hverandre.

Jeg tar utgangspunkt i kommunerevisors andre punkt i forslag til vedtak:
"Kontrollutvalget merker seg samtidig at undersøkelsen tyder på at begge skolene hadde forbedringspote nsial på områder som kunne ha betydning for hvor godt elever med behov for tilrettelegging og oppfølging ble ivaretatt, enten av skolen selv eller i samarbeid med eksterne tjenester."

Ved gjennomlesing av rapporten har jeg merket meg at de fleste tiltakene som rapporten konsentrerer seg om, er forhold som ligger utenfor selve opplæringa. Jeg er ikke uenig i at tiltakene rundt opplæringa er viktig for at elevene skal lykkes med å gjennomføre videregående, men slike forhold er tross alt underordnet det som skjer i selve opplæringa. Det er i opplæringssitua sjonen i klasserom og verksted at elevene blir motivert/demoti vert til å arbeide og lære fra begynnelsen til slutten av opplæringsprogrammet.

Både ved Etterstad og Hellerud videregående skole går det mange elever som har andre morsmål enn norsk. Dette er på ingen måte en ensartet gruppe - for flere av dem har gått hele livet på skole i Norge, mens andre har svært kort botid her i landet. Fra Etterstad videregående skole informeres det om at de har mange nyankomne elever med svake norskkunnskaper . Tiltaket skolen svarer med er å styrke norskopplæringa og heve kompetansen hos lærerne til å undervise i norsk som andrespråk - og det er vel og bra. Men det kan likevel hende at elevene ikke rekker å lære seg nok norsk til å tilegne seg lærestoffet på norsk. Derfor bør ett av
tiltakene ved begge disse skolene være å finne fram til lærestoff i fagene på disse elvenes morsmål. Det er mange muligheter her, og blant annet kan Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) være behjelpelig, slik at utdanningsetate n sentralt kan skaffe faglitteratur og digitalt støttemateriell på flere språk. NAFO har også et flerspråklig nettsted, Tema morsmål, hvor tospråklig støttemateriell er åpent og vedrelagsfritt tilgjengelig.

Det viser seg at dersom elevene forstår hva faget dreier seg om, er det lettere for dem å tilegne seg de norske ordene og begrepene , slik at de kan få dokumentert sine kunnskaper på norsk. Tospråklig tilrettelegging har stort motiveringspote nsiale. Dessuten er det ikke nevnt, verken av skolene eller kommunerevisjon en at elevene faktisk har rett til tospråklig opplæring etter opplæringsloven s § 3-12, dersom de ikke har tilstrekkelig med norskkunnskaper til å tilegne seg lærestoffet på norsk.
Det er åpnbart at tospråklig tilrettelegging for elever med kort botid vil kunne bedre mulighetene for dem til å fullføre videregående opplæring, og bidra til å øke gjennomføringsg raden ved disse to skolene, og i Oslo-skolen generelt.