Barn og Unge

Barnevernet plikter å hjelpe selv om det ikke er penger igjen på budsjettet

Barnevernet plikter å hjelpe selv om det ikke er penger igjen på budsjettet

"Jeg nektet å følge pålegg fra rådmannen om å tilbakeføre 15 fosterbarn til biologiske foreldre for å spare seks millioner. Jeg fikk avskjd, men det ble rådmannen selv som måtte gå," skriver Liv H. Wiborg.

"Økonomi er blitt mer og mer en del av barnevernet, men lovverket tilsier ikke det. En barnevernsarbeider er pliktig til å fatte vedtak eller som kommunerevisjonen i Oslo (13/2006:29) understreker: Som barnevernsadministrasjonens leder påligger det vedkommende å fatte nødvendige vedtak, enten det er penger igjen på budsjettet eller ikke.. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen er forpliktet å foreta. Lovhjemmelen er i Kommunelovens § 46, nr. 1.

Dessuten er jo barnevernsloven en særlov, og overordnet lov om budsjettering. Barnevernets leder skal ha sin lojalitet i den befolkningen kommunen skal betjene. Dessverre er det slik at når barnevernets leder blir for lojal til budsjettet, blir det markedsøkonomien som styrer, ikke bare organiseringen, men også selve fagutøvelsen,"  skriver Liv H. Wiborg.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

 

I Fontene 7/20 er tidligere barnevernleder i Skien Ola Fadnes intervjuet om sin bok «Se deg over skuldra». Det er skjedd mye i de 40 år Ola Fadnes har jobbet i barnevernet og det vises nå til at «budsjettdisiplin» kommer i veien for faget. Ola Fadnes og jeg begynte samtidig på sosionomutdanningen, og det var en tid da det ble stått på barrikadene for de svake. Så stilnet sosialarbeiderne. Som det står i intervjuet, barnevernsarbeideren får ikke hjulpet barna fordi budsjettdisiplinen kommer i veien for faget.

Ja økonomi er blitt mer og mer en del av barnevernet, men lovverket tilsier ikke det. En barnevernsarbeider er pliktig til å fatte vedtak eller som kommunerevisjonen i Oslo (13/2006:29) understreker: Som barnevernsadministrasjonens leder påligger det vedkommende å fatte nødvendige vedtak, enten det er penger igjen på budsjettet eller ikke.. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen er forpliktet å foreta. Lovhjemmelen er i Kommunelovens § 46, nr. 1.

Dessuten er jo barnevernsloven en særlov, og overordnet lov om budsjettering. Barnevernets leder skal ha sin lojalitet i den befolkningen kommunen skal betjene. Dessverre er det slik at når barnevernets leder blir for lojal til budsjettet, blir det markedsøkonomien som styrer, ikke bare organiseringen, men også selve fagutøvelsen (Fontene 2/2009:17).

Så er det også slik at på vegne av kommunestyret har rådmannen ansvar for at barnevernet har nok ressurser til å kunne gjøre sin jobb i samsvar med lovverket:  Den enkelte kommune skal sørge for de bevilgninger som er nødvendig for å yte de tjenester og tiltak som kommunen har ansvaret for etter denne loven (kommuneloven § 47).

Men for at rådmannen skal sikre sitt budsjett og ikke komme under budsjettstyring av fylkesmannen, blir det forsøkt å ansette økonomer eller kandidater med utdanning i administrasjon og ledelse, som barnevets administrative leder. Slik ble det forsøkt i Fredrikstad og om jeg husker rett, i Skien etter Fadnes. Men BLD utdyper kompetansen til barnevernlederen (Holmstedt 2000): Selv om loven ikke stiller konkrete krav til kvalifikasjoner synes et slikt ansvar derfor å forutsette at lederen har kompetanse på barnevernfeltet.

Ola Fadnes sa opp sin jobb fordi han mente at gode tiltak måtte avslås av økonomiske grunner. Andre er oppsagt for nekte å følge rådmannen/bydelsdirektørens pålegg i økonomiske spørsmål i konflikt med barnets beste. En barnevernleder nektet å flytte en ungdom til et billigere og dårligere tiltak, hun ble oppsagt. Selv om både tingretten og lagmannsretten ga henne full støtte, ble hun utsatt for en svært sterk belastning, jeg er usikker på om hun klarte å reise seg igjen. To andre barnevernsarbeider forklarte sin rådmann at hans vedtak om innkjøp av dataprogram og organisering av arkiv sammen med sosialtjenesten, stred mot barnevernets lovverk. Disse to ble oppsagt, men nådde også frem i rettsapparatet, dog ikke uten store ubehag og et svært dårlig etterspill.

Selv nektet jeg etter pålegg fra rådmannen å tilbakeføre 16 fosterbarn til biologiske foreldre, i den hensikt å spare 6 millioner på budsjettet. Det førte til flere oppsigelser av meg og i tillegg til avskjed – altså at jeg skulle ha gjort et grovt pliktbrudd eller misligholdt arbeidsavtalen. Nå viste det seg at Rådmannen selv måtte gå på dagen, det var han som hadde gjort et grovt pliktbrudd. Rådmannen hadde nemlig pålagt meg som ansatt enhetsleder i barnevern, å utføre en ulovlig handling.

Da jeg skrev boken «Mellom barn og budsjett, hvordan forstå barnevernsledelse» (Kommuneforlaget 2010) sjekket jeg utdanningen til Rådmenn/bydelsdirektører. Jeg fant at majoriteten av dem var utdannet ved Bedriftsøkonomisk institutt eller Handelshøyskolen i Bergen. Institusjonene opplyste at de ikke hadde barnevernsloven på pensum og som en følge, rådmenn/bydelsdirektører har minimal kompetanse om barnevernets arbeid og lovverk. Mange rådmenn vet derfor ikke at barnevernets administrative leder er kommunens høyeste ansvarlig i barnevernssaker. De vet heller ikke at rådmenn/bydelsdirektører/byråd ikke har innsyn i barnevernets saksmapper uten partenes samtykke. Dessverre sees av presseoppslag, at heller ikke barnevernets ledere vet det.

Men det synes også som statens barnevern setter økonomi over barnevernsfaglig kompetanse. Når det er snakk om plasseringsalternativer for ungdom med atferdsvansker, har jeg og andre som fagkyndige i fylkesnemndene, tenkt - er dette et tiltak tilpasset denne ungdommen? Eller er tiltaket gitt fordi denne behandlingsplassen er ledig? Mange som meg har tenkt, at dette er en vanskelige avgjørelse, skal vi vedta å plassere denne ungdommen i et tiltak som ikke synes å være til ungdommens beste, eller er det bedre at ungdommen er i «fri flyt» til det kommer et bedre tilbud?

I skrivende stund har Kunnskapsdepartementet ute til høring innholdet i masterutdanningen i barnevern. Det kan sees som det er ønskelig at barnevernet skal bli mer akademisk. Selv tenker jeg at barnevernet trenger å lære å vite hva gjør jeg nå, eller praktisk hvordan går jeg frem. Den informasjonen må de få fra barnevernsarbeidere som selv er i feltet eller som har vært der lenge. Slik det er i dag, er litteraturen i pensum i liten grad skrevet av praktikere. Litteraturen er i hovedsak skrevet av ansatte på Høyskoler og universitet. Det er bra at pensum bøkene omfatter forskning på eks seksuelle overgrep, men dessverre omfatter litteraturen sjelden, hva gjør jeg som barnevernsarbeider?  Så er det også slik at forlag tenker økonomi, og de vet at når de gir ut bøker skrevet av en ansatt på universitetet, er det større sjanse for at boken kommer på pensum. Derved blir boken solgt og om det er til barnevernets beste, er jo ikke forlagenes ansvar. Følgen er at praktisk barnevern i liten grad er i pensum.

Men at barnevernsarbeideren lærer mer om jus – nettopp om det hva barnevernslederen har rett og lov til, samt pliktig å gjøre, er viktig. Og for å øke tilliten til barnevernet, lære studentene hvordan pressen takles, og til unngå å si «ingen kommentar» og derved gjemme seg bak taushetsplikten.

Hvis barnevernet nå skal bli mer akademisk, kunne det føre til at barnevernsarbeidere blir ledere av Bufetat, av NOU om barnevern og av barnevernsutdanningen? I dag er stort sett disse funksjonene i varetatt av pedagoger, barneleger, psykologer og til om med av en fysioterapeut. Da jeg spurte Barne- og familiedepartementet om hvor mange ansatte de hadde med barnevernsfaglig kompetanse, fikk jeg ikke svar. Jeg vet ikke om det er riktig, men det jeg er fortalt, er at de ansatte i BLD i majoritet er unge jurister. Og da Fylkesnemndene kom med i lovverket, skulle de fagkyndige i hovedsak være besatt av dem med sosialfaglig kompetanse. I dag er majoriteten av de fagkyndige i barnevernssaker psykologer, slik de også er i rettsapparatet forøvrig.

Ikke vet jeg når sosialarbeideren sluttet å stå på barrikadene og sto på for dem som de er ansatt for å «tjene». Men etter at jeg har intervjuet flere barnevernsarbeidere som har stått opp for saken, vil jeg si at jeg skjønner dem som ikke orker. Da «min» rådmann måtte gå, klappet de for meg på barnevernskongressen, men det var ikke noe barnevern som tilbød meg jobb et annet sted. Ellers er det synd at Ola Fadnes ikke har vært med i «Farmen» eller «Skal vi danse», da kunne det blitt god oppmerksomhet om boken hans.  Det kunne ha tjent barnevernets barn og barnevernet som sådan.

(publisert i tidsskriftet Fontene)


Kommentarer   

0 #1 Elisabeth Gording Stang 22-10-2020 10:44
Dette er en klart ulovlig håndtering fra rådmannens side. En tidligere bufetat-sjef måtte gå av tilsvarende grunn for noen år tilbake da h*n sendte ut et brev til alle bv tjenester i regionen med pålegg om å utsette tiltak mv for å spare penger.
-1 #2 Bjørn Bjøro 22-10-2020 18:40
En siden av saken er at rådmannen handlet klart ulovlig.

En annen side er at det er mye sløsing av ressurser i barnevern i dag. Undersøkelsen av 10 saker i Bergen viser det. I en av sakene var det ordentlig referat og god saksbehandling. I de 9 andre var det vinklede notater, rot og surr, barn ville ikke lenger snakket med barnevernet osv. Dårlig struktur og dårlig ledelse. Dette er det dessverre mye av.

Det er også for mye konfliktoriente rt barnevern, slik at effekten blir svak, og det går med mye til fylkesnemnd og rettssaker.

Dommene fra Menneskerettsdo mstolen viser at vi har mye å rette på, og nå kommer en serie med nye dommer, trolig i samme spor.

Gording Stang har selv påvist lettvintheter, ved at det som standard ble lagt til grunn at omsorgsovertake lser blir langvarige og fastsatt minimum samvær som standard ble satt lavt, uten å se til barnas beste i den enkelte sak.

Annen forskning har påvist systematiske lovbrudd fra fylkesnemnder.

Kostnadene for den enkelte og for samfunnet har vært og er store. Men barnevernet har i liten grad evnet å endre tilstrekkelig på sitt arbeid. Når jeg som tidligere ansatt i barnevern har gått dypt inn i saker, har jeg sett systematiske lovbrudd, skadepåføring på barn fra barnevernets side og sløsing med millionbeløp i den enkelte sak.

En stor utfordring for barnevernet er om det klarer den påkrevde endringen. Jeg tviler på det. Det mangler kompetanse og kapasitet innen endringsarbeid, og familieterapeut er presses enten til å arbeide feil eller presses ut. Det virker på meg som barnevernspedag oger presser vekk andre faggrupper på en måte som gjør at vi blir sittende med et lite effektivt og dessverre for lite samfunnsnyttig barnevern.

Legg til kommentar