Barn og Unge
BUP: Dagens systemer er i utakt med barn og unges behov
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert onsdag 14. oktober 2020 03:30
Det er byråd Inga Marte Thorkildsen som sier dette:
"Det er egentlig helt merkelig at det psykiske helsehjelpsystemet for barn og unge er laget som de er (tenker da først og fremst på BUP-ene i spesialisthelsetjenesten):
- De er utilgjengelige for barn og unge i det daglige
- Ventetida er ofte lang, og mange må reise langt for å komme dit
- Barna og ungdommene må dra i skoletida og mister verdifull undervisning
- Det stilles krav om utredninger med skjemaer (som barn ofte hater), og diagnoser (som kan virke sykeliggjørende) før barna kan få hjelp
- Barna møter voksne de i utgangspunktet ikke har et forhold til, til samtaler på et kontor
- Ofte tilbys barna maks en time (eller tre kvarter) i uka
- Foreldre har i utgangspunktet innsyn i det barna snakker med behandler om "
Les hele hennes tekst nedenfor.
Dette skriver byråden:
Det er egentlig helt merkelig at det psykiske helsehjelpsystemet for barn og unge er laget som de er (tenker da først og fremst på BUPene i spesialisthelsetjenesten):
- De er utilgjengelige for barn og unge i det daglige
- Ventetida er ofte lang, og mange må reise langt for å komme dit
- Barna og ungdommene må dra i skoletida og mister verdifull undervisning
- Det stilles krav om utredninger med skjemaer (som barn ofte hater), og diagnoser (som kan virke sykeliggjørende) før barna kan få hjelp
- Barna møter voksne de i utgangspunktet ikke har et forhold til, til samtaler på et kontor
- Ofte tilbys barna maks en time (eller tre kvarter) i uka
- Foreldre har i utgangspunktet innsyn i det barna snakker med behandler om
Jeg vet ikke hvilken forskning eller kunnskap som skulle tilsi at alt dette er lurt? Men jeg vet om mange frustrerte barn, familier og behandlere som kjenner på hvor vanskelig det er å få og gi god hjelp. Og verre er det faktisk blitt, med pakkeforløp og innsatsstyrt finansiering. Så hvorfor ikke snart slippe de ansatte fri til å gjøre jobben godt? Bort med de mange skjemaene, pakkeforløpene og standardiseringene som gjør at god hjelp blir så vanskelig å gi. Jeg ønsker meg en forsterka kommunal helsetjeneste, i tverrfaglige team med god tid og ressurser, og som utvikler seg med utgangspunkt i de behovene barn og unge faktisk har:
- Til stede der barn og unge befinner seg, for eksempel på skolene, i tverrfaglige miljøer som blir kjent med barna, og som også jobber systemisk med skolene for å fremme helse og utvikling, og bekjempe problemer som mobbing.
- Gode på å bygge relasjoner og samarbeide med barn og unge, fordi tillit er alt i en behandlingsrelasjon
- Gode på traumer og på avskamming og avdekking av vanskelige ting som vold og seksuelle overgrep. Forhold som barn og unge sier de syns det er vanskelig å tørre å snakke om, men som kan ødelegge en barndom og ungdomstid hvis de ikke kommer fram i lyset slik at skammen kan bli mindre og årsakene blir gjort noe med.
Dagens systemer er kort sagt helt i utakt med barn og unges behov. Jeg er derfor helt enig med Barneombudet. På tide å tenke nytt!
Kommentarer
Om det skal gå bra med de unge som sliter, må spesialisthelse tjenesten jobbe annerledes.
Det er stor grunn til bekymring på hvordan BUP skal levere, på konsultasjoner uten at man skal ta de individuelle hensyn.
Hvordan kost nytte prinsipper kan hindre langvarig og riktig hjelp, når man måler nyttegjøringen av behandlingen oppmot motivasjon.
Stiller også noen spørsmål om hvordan kompetanse er ulike steder?
Hvordan man kvalitetssikrer den hjelpen de gir, utfra hva pasienten trenger.
Hvor høye avslagprosenten e er ved henvisning.
Hvordan de velger å stenge ned ulike BUP i sommerperioder.
Hvorfor skal vente tiden være så høy?
Trenger unge hjelp, bør de få det når de trenger det.
Hvorfor man ikke velger å følge bedre opp sårbare foreldre, med barn.
Med god støtte og veiledning over tid.
Det er så mye man vet, som man velger å se bortifra
Vi må bygge trygge barn, også da vil man slippe å repare så mange voksne.
Da skal det ikke måles i kr.
Jeg personlig er bekymret for hvordan hjelp som gis, samt de hjelp noen ikke får
Det er her jeg ikke helt forstår byråden. Bup er jo en del av spesialisthelse tjenesten/sykeh ussystemet i landet vårt, ekvivalent med dps for voksne. Ungene blir pasienter med alt det det innebærer på godt og vondt, og som en del av hele konseptet helseforetaksmo dellen så må det være satt en diagnose for at behandling skal settes i gang. De færreste barn og unge skal til bup, nettopp fordi det er spesialisthelse tjenesten/sykeh us. Før var det kanskje sånn at en del barn gikk til bup for å ha "noen å snakke med". Det er ikke sånn nå. Nå er man i bup fordi man tenker at barnet har en moderat til alvorlig psykisk lidelse som trenger behandling i spesialisthelse tjenesten.
Det som derimot hadde vært utrolig bra for alle barn, unge og voksne i Norge hadde jo vært at den kommunen man bor i har gode psykisk helsetjenester som var enkle å nå og hvor det ikke var nødvendig med henvisning eller mye strev for å komme til. Dette finnes jo i mange kommuner i Norge, men fremdeles er det altfor stor ujevnhet ift tilbud og tjenester for alle.
Det er svært viktig å merke seg at det har potensielt store konsekvenser for en del barn og unge som får en diagnose fra bup. Det kan vanskeliggjøre en del utdanningsvalg o.l.
Det er viktig for at enkeltpersoner ikke skal utsettes for urettmessig inngripen i privatliv. Det er også viktig for at den offentlig sektor i det hele tatt skal kunne styres av de folkevalgte.
Derfor undrer det meg at bl.a SV ivrer for å fjerne saksbehandling med formål å «infiltrere» alle grupper. Og dette etter hva de selv mener er til det «beste» for denne gruppa. Det legger, etter min mening, til rette for maktmisbruk.
Tror et lavterskeltilbu d med f.eks. skole / psykolog nærmere den enkelte familie ville kunne fungere bedre - og ikke minst raskere.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.