Barn og Unge

Strategi for digital praksis og læringsteknologi i barnehager og skoler

Strategi for digital praksis og læringsteknologi i barnehager og skoler

Forskning og erfaring fra skoler og barnehager viser at læringsteknologi og digitale pedagogiske verktøy kan gi barn og unge økt lærelyst og motivasjon. Det åpner også nye muligheter for inkludering og tilpasset opplæring for barn med spesielle behov.

Bruk av læringsteknologi og digitale verktøy i barnehager og skoler er dessuten avgjørende for at barn og unge skal utvikle de digitale ferdighetene de trenger. De trenger å utvikle teknologiforståelse, kritisk tekning og god digital dømmekraft for å håndtere en stadig mer kompleks og digitalisert hverdag, men også for å mestre en aktiv deltakelse i fremtidens yrkesliv som vil være preget av digitalisering, automatisering og kunstig intelligens.

De siste årene har bruken av digitale verktøy og læringsteknologi i barnehager og skoler økt kraftig, og mange klasser har nå såkalt 1:1 dekning – det vil si at alle elever har en egen digital enhet. Utviklingen har synliggjort både muligheter og utfordringer. Denne strategien løfter frem satsingsområder og strategier som skal bidra til at mulighetene utnyttes og at utfordringene kan håndteres. I den sammenhengen mener byrådet at det er sentralt å legge til rette for at den digitale praksisen i barnehager og skoler utvikles for å fremme:

- Utjevning av sosiale forskjeller

- Inkludering og motivasjon

- Barn og unges digitale dømmekraft og digitale ferdigheter

Overstående er fra byrådets sammendrag av strategidokumentet som nå sendes fram til bystyret.

Denne strategien er overordnet og uten konkrete tiltak. Utdanningsetaten og bydeler vil få i oppdrag å utarbeide handlingsplaner med tiltak for å følge opp vedtatt strategi for digital praksis og læringsteknologi for barnehager og skoler. Tiltakene skal utarbeides i samarbeid med ansatte, foreldre, barn og unge.

Hva tenker du om strategiforslaget? Skriv kommentarer her, eller kontakt de folkevalgte i bystyrets fagutvalg.

Kommentarer   

+2 #1 Mona Nicolaysen 13-12-2020 09:44
I Skien har det nettopp blitt vedtatt at alle elever i grunnskolen skal ha egen skolepc eller skolenettbrett. Argumentet er blant annet sosial utjevning. Jeg tror dessverre ikke det er så enkelt. Jeg tror ikke god digital kompetanse kommer med en-til-en-dekni ng med maskiner heller. Det kommer an på lærerens kompetanse og hvordan hen legger opp til at maskinene skal brukes. Hvis digitale verktøy bare erstatter bok, penn og papir, så tror jeg vi risikerer å miste mer enn vi får.
#2 Kjerstin-Marie Stensby Fredlun 13-12-2020 12:42
Og hvis man er utenfor arbeid og utdanning så får man ingenting, verken PC, nettbrett eller opplæring og kvalifisering.
#3 Christine Barland 13-12-2020 12:51
God digital dømmekraft får man når man vet når skjermen må legges bort. Som f.eks. når barn skal lære noe. Kritisk sans utvikles i samspill med andre mennesker og teknologisk forståelse lærer man ikke på et lekeprogram på et brett, men av å lære komplekse systemer i språk og matematikk.
Ja til skjerm - når det fremmer læring, ikke hemmer!
#4 Eilev Groven Myhren 13-12-2020 13:31
Faktum er vel at det er så stor tilgang på "digitale verkty" for born at dei ikkje treng fleir. Barnehagane, og skulane, burde dermed kunne fungere som ALTERNATIV til desse reiskapa, ved å inspirere til meir sosial interaksjon utan digitale hjelpemiddel, meir uteleik og samver, og så la heile internettet skjøtte seg sjølv ei stund. Dette er noko ungane lærer meir eller mindre AV SEG SJØLVE likevel.
#5 Øistein Holen 14-12-2020 11:02
Norsk og internasjonal forskning viser at ungdommer fra familier med lav sosioøkonomisk status bruker mer tid foran skjermen. Det er ikke sosial utjevning å innføre skjerm allerede fra barnehagen.
dagsavisen.no/.../...
#6 Bjørn Høvik 14-12-2020 20:51
Det er godt mulig dette er viktig, men samtidig savner jeg fra venstresida en kritikk av digitaliseringe ns også UHELDIGE sider. I stor grad erstatter den jo mennesker man tidligere kunne snakke med og få hjelp av, men digitaliseringe n er billigere og for flertallet mer effektivt. Det jeg savner hos venstresida er at digitaliseringe ns klare kapitalistiske trekk også rammer noen og ofte de svakeste i samfunnet. Det gjelder en god del eldre. De kan gjerne ha greid digitaliseringa tidligere i livet, men med alderen følger ofte langsommere oppfatning, dårligere syn, dårligere fingerferdighet og koordineringsev ne. Mye av dette gjenfinnes også i en del funksjonshemmin ger. Jeg syns det er underlig og skuffende at SV og andre venstresidepart ier, som man skulle tro tok de svakes parti, virker uinteressert i dette. Den økende digitalisering i for eks. billettkjøp, de fleste former for bestillinger, undersøkelser av framgangsmåter i offentlige og andre tjenester blir mer og mer digitalisert og et hjelpende/svare nde menneske blir sjeldnere og sjeldnere og tar mye lengre tid å nå fram til enn tidligere.

You have no rights to post comments