Barn og Unge

Jan Bøhler sine politiske forslag vil gjøre Groruddalen til et farlig sted

Jan Bøhler sine politiske forslag vil gjøre Groruddalen til et farlig sted

Daglig leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO, Kenneth Arctander Johansen, skriver:  

"Bård Dyrdal, leder LEAP og politioverbetjent, og jeg kritiserer Senterpartiets forslag om å ransake alle ungdommer i Oslo øst som reiser kollektivt, og sentralisere politiressurser vekk fra distriktene for å drive "klappjakt" på strafferettslig vanskelig definerbare miljøer som driver med kriminalitet.  

Det som har slått meg er de veldig forskjellige beskrivelsene fra Bøhler og de ungdommene jeg har snakket med som har minoritetsbakgrunn.

Bøhler skriver i boka si 'Østkantfolk' at politiet er grepet av snillisme og oppfører seg som miljøarbeidere som bare smiler og gjør ingenting. De må altså bli hardere og sette seg mer i respekt.  

Ungdom på sin side beskriver en systematisk forskjellsbehandling, der de blir stoppet av politiet og undersøkt uten å ha gjort noe galt, samtidig med få fritids- og jobbmuligheter.  

Vi trenger et bedre samarbeid mellom politi og publikum og mellom politi og andre etater for å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet, og vi trenger gode sosiale tiltak som forhindrer utenforskap og arbeidsledighet.  

Vi trenger ikke at politikerne mister besinnelsen og setter i gang et race to the bottom der man overbyr hverandre med å være "hard mot de harde" og, tross gode intensjoner, ender opp med å forsterke de problemene vi har i dag."  

Les deres artikkel nedenfor under "les mer".

 

Jan Bøhler sine politiske forslag vil gjøre Groruddalen til et farlig sted.

Av Kenneth Arctander Johansen (daglig leder i RIO - en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet) og Bård Dyrdal (Leder LEAP og Politioverbetjent)

Samtidig med at Senterpartiets førstekandidat til neste stortingsvalg, Jan Bøhler får bred mediedekning som Groruddalens ombudsmann, ber han om en totalitær og brutal politipraksis som vil gjøre situasjonen farligere for folk som bor i Groruddalen. Han vil ha hyppige visitasjoner av all ungdom i bydelen (VG 1. desember) og klappjakt på alle som har kontakt med mennesker det er mulig å definere inn i en form for gjeng (Dokument 8:55 S (2020–2021)).

Gjengdefinisjonen vil ramme mange, for gjenger kan være så mangt. Strafferettslig er det vanskelig å definere skillet mellom kameratgjenger der enkeltmennesker begår lovbrudd, og kriminelle grupper. De eneste som er «dumme nok» til å skilte med hvem de er, er MC-gjengene. Med mindre det er MC-krigen Bøhler ønsker å gjenoppta, vil dette bli en innsats mot mer udefinerbare, usunne flerkulturelle ungdomsmiljøer i Groruddalen.

Noen av disse gjengene kontrollerer de lokale narkotikamarkedene. Hvor mange av dem som skal nedkjempes, og hvor mange nye som er villige til å ta over markedene når de er borte, vet ingen. Det vi vet er at det er snakk om mange, og at hver eneste ungdom som stemples som gjengkriminell skyves lenger ut på skråplanet. Arbeiderpartiets innstilling til rusreformen er en av grunnene for Bøhlers trivsel i SP som nå tar skrittet videre og revitaliserer en tapt narkotikakrig, der tiltakene i liten grad er bygget på analyser og kunnskap om årsakene til problemene. I en krig overlever kun de mest brutale. De som ingen tør å «tyste» på. Ingen politienhet i noe land, har klart å løse problemene slik.

I boka ‘Østkantfolk’, forklarer Bøhler noe av ungdomskriminaliteten med at politiet ikke setter seg nok i respekt overfor ungdom. Han sammenligner politiet med miljøarbeidere som bare smiler og gjør lite. Sannheten er at tre ganger så mange østkantungdommer blir straffet for cannabis, enda dobbelt så mange bruker i vest. Minoritetsungdommer forteller om systematisk forskjellsbehandling fra politiet.

Senterpartiets forslag innebærer en politikk som vil føre til mer sosial urettferdighet, og et økt spenningsnivå mellom politiet og Groruddalens ungdommer. Oslopolitiet vet at dette ikke er veien å gå, og jobber derfor med å dempe konfliktene. I Oslo er det et krav om at politiet skal jobbe kunnskapsbasert, og se den totale sammenhengen mellom tiltak og resultater. Det er slutt på den tiden da suksess kun ble målt i antall ilagte bøter og pådømte straffesaker.

For politiet og samfunnet er det viktig å bygge videre på de eksisterende samarbeidsordningene, med solid forebygging i miljøene sammen med aktører fra skole, sosialetaten og andre.

Det er ikke er mulig å løse sosiale problemer med maktbruk alene.

De varige endringene får man best til i samarbeid med dem det gjelder, ikke ved å skremme folk. For politiet kan ikke opptre på en slik måte at man fremstår som farligere enn motstanderne.

(artikkelen er publisert i Klassekampen)