Barn og Unge

Barnevernet kan ikke være en isolert tjeneste

Barnevernet kan ikke være en isolert tjeneste

Byråd Inga Marte Thorkildsen: "Skal vi lykkes i å skape et barnevern som fungerer bedre, må vi tenke bredt. Oslo kommune gjør nå en gjennomgang av alle tjenester på barnevernområdet for å videreutvikle et trygt og nyttig barnevern.

Jeg er stolt av jobben som allerede gjøres i barnevernet i Oslo, og i andre tjenester til barn og unge. LIFE–prosjektet i bydel Frogner er etablert som en felles tjeneste hvor familier får hjelp ut fra hva de trenger, uavhengig av hvilken tjeneste de trenger hjelp fra. I bydel Alna har de rekruttert Brobyggere, hvor ungdom fra bydelen jobber med å veilede andre ungdommer i samarbeid med barneverntjenestens feltteam. Barnevernstjenesten i bydel Nordstrand ansetter voksne som barn allerede har en trygg relasjon til, i en midlertidig periode for å bygge tillit. Vi mener det er grunn til å lære av gode eksempler når vi skal utvikle nye arbeidsformer.

Mange barn og foreldre er fornøyde med den hjelpen de får fra barnevernet. Byrådet i Oslo er tilhengere av både kompetansehevingstiltak og andre tiltak som er med på å heve kvaliteten i barnevernet. Men uten å endre de grunnleggende strukturene for hvordan hjelpetjenestene til barn er bygget opp er jeg redd vi ikke klarer å endre barnevernet til det bedre. Jeg håper regjeringen og Stortinget er enig med oss i at det haster, og tar innover seg de store manglene som finnes i systemene. Det er ikke de ansatte som skal svare for denne kritikken, det er politikere og myndigheter."

Les hele teksten nedenfor.

 

Barnevernet kan ikke være en isolert tjeneste

Av byråd Inga Marte Thorkildsen

Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har kommet med flere dommer mot Norge. Helsetilsynet, Forandringsfabrikken, Landsforeningen for barnevernsbarn, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKTVS), Barneombudet og flere offentlige utredninger er har de siste årene vist frem eksempler på svikt i måten barnevernet fungerer på i Norge. Barn sier de opplever ikke å bli hørt, trodd og forstått, og ikke føler at barnevernet oppleves trygt for dem.

Konsekvensen er at 4 av 5 barn som er utsatt for vold og overgrep ikke har fortalt det til verken barnevernet eller andre hjelpeinstanser. Gang på gang kommer vi for seint inn, med de store konsekvensene det medfører for både barna, foreldrene og samfunnet. Det er alvorlig når barns rettigheter i henhold til Barnekonvensjonen ikke følges opp i praksis.

I Oslo kommune gjør vi nå en helhetlig gjennomgang av våre tjenester på barnevernområdet. Vi ser ikke på barnevern som en isolert tjeneste i kommunen. Det å utvikle hjelp som nytter innebærer å ta utgangspunkt i hva barna og familiene deres har behov for. Allerede i NOU 2009:22 «Det du gjør, gjør det helt» fikk vi helt klare anbefalinger om et mer samhandlende og koordinert hjelpeapparat.

Oslo bystyre har gitt oss et mandat til å bruke kunnskapen vi har fra barn og unge, tjenester, fagmiljøer og forskning når vi skal videreutvikle et trygt og nyttig barnevern. Vi vil vi ha et barnevern som jobber sammen med barn, foreldre og andre tjenester, slik at hjelpen oppleves enhetlig.

Jeg tror vi må innse at barnevernet altfor ofte oppleves som fjernt, lukket og neddynget i saksbehandling. Barn og foreldre skal møte ansatte med kompetanse og handlingsrom som legger til rette for relasjonstrygghet. Dette er i tråd med Oslo kommunes tillitsreform. Vi må også sikre at de midlene vi bevilger til barnevern, faktisk kommer barna til gode. Derfor vil vi i Oslo fase ut bruken av kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet og heller styrke det kommunale tilbudet og samarbeide med ideelle.

Jeg er stolt av jobben som allerede gjøres i barnevernet i Oslo, og i andre tjenester til barn og unge. LIFE–prosjektet i bydel Frogner er etablert som en felles tjeneste hvor familier får hjelp ut fra hva de trenger, uavhengig av hvilken tjeneste de trenger hjelp fra. I bydel Alna har de rekruttert Brobyggere, hvor ungdom fra bydelen jobber med å veilede andre ungdommer i samarbeid med barneverntjenestens feltteam. Barnevernstjenesten i bydel Nordstrand ansetter voksne som barn allerede har en trygg relasjon til, i en midlertidig periode for å bygge tillit. Vi mener det er grunn til å lære av gode eksempler når vi skal utvikle nye arbeidsformer.

Mange barn og foreldre er fornøyde med den hjelpen de får fra barnevernet. Byrådet i Oslo er tilhengere av både kompetansehevingstiltak og andre tiltak som er med på å heve kvaliteten i barnevernet. Men uten å endre de grunnleggende strukturene for hvordan hjelpetjenestene til barn er bygget opp er jeg redd vi ikke klarer å endre barnevernet til det bedre. Jeg håper regjeringen og Stortinget er enig med oss i at det haster, og tar innover seg de store manglene som finnes i systemene. Det er ikke de ansatte som skal svare for denne kritikken, det er politikere og myndigheter.

Kommentarer   

0 #1 Therese Mauseth 18-01-2021 12:51
Har alltid ment at større tverrfaglighet vil bidra til bedre løsninger, mindre ventetid, og større trygghet for de faglige og brukere så flott å se at dette blir mer aktuelt og i bruk.
0 #2 Grete Haraldseid 18-01-2021 18:43
Få barnevernpedago ger inn i skole. Godt forbyggende tiltak, og mange skoler (utenfor Oslo) har god erfaring med det.
0 #3 Kari Grina 18-01-2021 18:48
"Familiens Hus" kalte vi det første gang for 25 år siden, og er fremdeles i beddeblokka i vår kommune. Eget håp om at det blir realisert svinner sakte hen dessverre. Innholder det vesentligste av det Inga M tar opp her. Lykke til.
+3 #4 Bjørn Bjøro 19-01-2021 06:57
Mange av de som kommer under barnevernet sliter på flere områder. Dette krever selvsagt tverrfaglighet.

Samtidig er det langt igjen for å nå målsetting om redelighet i saksbehandling, og ta inn over seg signalene fra dommene i Menneskerettsdo mstolen (EMD). Det er dessverre en god del skjønnmaling.

Jeg kjenner til en bydel der det heter at barnevernsleder , når det gås for omsorgsovertake lse, gir beskjed om at kun negative ting skal skrives ned. Da blir vitneprov skjeve. Dette beskyttes ved at det ikke er lydopptak i fylkesnemnd og tingrett, og det blir vanskelig å bevise falsk forklaring og politianmelde. I en annen bydel skal en meget erfaren saksbehandler fått instruks som vedkommende oppfattet å forklare seg usant i fylkesnemnda (se Dagbladet), da barnevernet ikke var fornøyd. Jeg kjenner tilfeldigvis saksbehandleren som en meget dyktig kollega i barnevernsetate n for 15 år siden.

Mitt poeng er at i tillegg til skryt må det en etisk opprydding til. Vitneprov for fylkesnemnd og domstoler må sikres ved lydopptak, og uriktige forklaringer politianmeldes og straffeforfølges.

Dessuten er skreve "referater" et problem, det er i virkeligheten vinklede notater. Det må avsettes mye mer tid i fylkesnemnd og i rettsvesenet til å gå i dybden og avsløre i detalj skjevhetene. Det vil virke oppdragende.

Legg til kommentar