Barn og Unge
Ny barnevernlov er en styrking, med forbedringspotensial
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert torsdag 20. mai 2021 03:39
Bare som en påminning. Fagkomiteen på Stortinget er i innspurten på sin innstilling på forslaget til ny barnevernlov. Derfor: Om du vil påvirke må du raskt ta kontakt med "dine" folkevalgte på Stortinget. Komiteen skal avgi sin innstilling 27. mai, og planlagt behandling i Stortinget i plenum 9. juni. Da lovforslaget kom for en måneds tid siden var hovedbudskapet fra FO: FO mener forslaget til ny barnevernlov er en styrking, men er skuffet over kompetansekravets utydelighet.
– Særlig mener vi kompetansekravet de innfører ikke er tydelig. Loven åpner opp for «annen relevant utdanning». Det er uklart for meg hva dette betyr, og jeg er redd det også vil være uklart for arbeidsgiver. Det er vi skuffet over, sa Ole Henrik Kråkenes, profesjonsrådsleder for barnevernspedagogene i FO.
En tverrfaglig barneverntjeneste er viktig. De oppgavene kompetansekravet er knyttet til, krever barnevernfaglig spisskompetanse. Det handler om kompetanse i barnevernsjuss, kombinert med kompetanse i de kompliserte skjønnsmessige vurderingene som må gjøres under saksbehandling i barnevernet.
– Argumentasjon for å styrke saksbehandlingskompetansen i barnevernet mister sin tyngde når kompetansekravet samtidig åpner for “andre relevante utdanninger”, uten at det spesifiserer nærmere hva dette er. Jeg skulle ønske loven var tydeligere på hva slags kompetanse som kreves, ikke bare nivået på den, sier Kråkenes.
FO har levert høringsinnspill på at det bør konkretiseres hvilken kompetanse som er relevant for å kunne jobbe i barnevernet. – Vi registrerer at Bufdir skal utarbeide en veileder om hva relevant kompetanse innebærer, men er usikker på om det vil være forpliktende nok. Dette blir viktig for oss å se nærmere på i det videre, sier Ole Henrik Kråkenes fra FOs ledelse. FO er fornøyd med at barn og unge er sikret ettervern i det nye lovforslaget.
– Aller mest fornøyd er vi med at dagens lov styrker ettervernet. Aldersgrensen er allerede hevet til 25 år, men retten til hjelp har ikke vært tydelig. Det blir den nå. Nå er mange års kamp fra hele barnevernfeltet endelig tatt på alvor, sier Kråkenes. Ettervern ble først et tema i arbeidet med nytt lovforslag etter FO og Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) iverksatte kampanjen «takk mamma, takk pappa». Denne satte fokus på temaet, og samlet 18 000 underskrifter for å sikre ettervern.
Kommentarer
En rekke spesialister har skrevet felles brev til Stortinget at granskingen skal være gjennomført før ny lov behandles, nettopp fordi rettsikkerheten e ikke er god nok i forslaget.
Som kjent er Norge dømt en god del ganger i Menneskerettsdo mstolen, og Norge har unnlatt å reparere bruddene. En rekke saker venter på behandling.
I tillegg oppdager jeg at for mange ansatte i barnevern har et lettvint forhold til faktum, og at noen forklarer seg uriktig i retten. I sak jeg kjenner godt ble det forklart uriktig i lagmannsretten om at tolk ble ofte brukt ved samvær. Lagmannsretten avslørte i dette tilfelle den uriktige forklaringen gjennom krysseksamineri ng av barnevernets saksbehandler gjennom mange år og skrev i dommen at tolk ikke var benyttet. Men mangel på lydopptak gjør at det er vanskelig med systematisk korrigering av adferd gjennom politianmeldels er og straffesaker.
Subjektive notater tas som sannhet i fylkesnemnd og rettsapparat. Slike er dessverre i flertall, jamfør undersøkelsesra pport fra Bergen.
Det må strammes opp, selv om mange av mine tidligere kolleger fra barnevern ikke liker det. Dette må inn i loven, ellers blir det for det meste papirendringer.
Jeg mener at kompetansekrav må bli bredere, og at det må ryddes plass for for eksempel familieterapeut er, som må jobbe på egne premisser i endringsarbeid. Dette til forskjell fra byråkratroller. I dag skyves dyktige familieterapeut er vekk. Eller de gir opp og slutter.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.