Barn og Unge
Har Oslo kommune lagt til rette for å redusere negative konsekvenser for barn og unge etter pandemien?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert mandag 13. september 2021 03:38
I Oslo kommunes kontrollutvalg har vi vedtatt å sette i gang et forvaltningsrevisjonsprosjekt på tilbud til barn og unge i etterkant av koronapandemien.
Det er erkjent at koronapandemien har hatt negative konsekvenser blant annet for mange barn og unge. Ifølge Koronakommisjonen kan hjemmeskole og digital undervisning føre til mindre motivasjon, dårligere vilkår for læring og frafall fra skole. Sårbare barn og unge har vært særlig utsatt under pandemien. I Oslo har det vært en økning i antall henvendelser til legevakt som omhandlet psykisk helse. Helsedirektoratet har meldt om flere henvisninger og økt omfang av mer alvorlige tilstander blant barn og unge som henvises til psykisk helsevern, og forverring av allerede eksisterende tilstander. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress oppga 15 prosent av barn og unge å ha opplevd minst én form for vold eller overgrep i perioden, og nesten en av tre blant unge med funksjonsnedsettelser.
Kommunen har ansvar for å sikre tjenester til innbyggerne, som nødvendige helse- og omsorgstjenester og tilpasset opplæring til den enkelte elev. Ettervirkningene av pandemien kan for eksempel medføre endrede kapasitets- og/eller kompetansebehov i tjenestene. Det kan også være behov for å styrke samarbeidet i kommunen og med andre aktører, som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Det er viktig at kommunen er forberedt på å møte pandemiens ettervirkninger. Dette krever god intern styring og kontroll.
Problemstilling
• Har Oslo kommune lagt til rette for å redusere negative konsekvenser for barn og unge etter pandemien?
Mer spesifikt er det aktuelt å undersøke kommunens arbeid for å identifisere og følge opp barn og unge
• som har behov for å få tatt igjen tapt læring
• som har falt ut av skolen under pandemien
• med psykiske helseutfordringer, for eksempel gjennom at helsestasjon, skolehelsetjeneste e.l. har et tilgjengelig og tilfredsstillende helsetilbud
• som har opplevd /opplever vold eller andre overgrep i hjemmet
Virksomheter (inkl. berørt byrådsavdeling)
Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester, Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, bydeler, Utdanningsetaten og ev. Helseetaten
Hvis du har innspill/synspunkter er dette svært velkomment.
Kommentarer
Basert på forskning, grunnleggende psykologiske teorier og erfaring med å undervise/trene 20 000 barn og unge i Oslo må vi treffe med: Vi må forstå 1) hvem og hva vi er til for, 2) vi må gi ungdommen tilhørighet i et godt miljø og styrke selvoppfatninge n deres, og 3) lage et innhold som er langt bedre enn dagens løsninger. Selvoppfatning er trolig den største hindringen og den påvirkes av mestringserfari ng, andres vurderinger og oppmuntring, sosial sammenligning, selvattribusjon og psykologisk sentralisering.
Idrettslagene, fritidsordninge r og skolen er de viktigste arenaene, men skolen skaper for mye nederlag. Imidlertid trengs det kompetanse. Jeg har forsøkt å få kommunen med på dette. Det koster mikroskopiske summer sammenlignet med kostnaden av frafall, arbeidsledighet , narkotika, kriminalitet og dårlig helse. Hvorfor ønsker dere ikke å å benytte dere av min kunnskap og erfaring om barn og unge? Ingen har flere timer i praksis med dem, ingen har flere års utdanning og jeg er en av få som benytter meg av teori/forskning eksplisitt når jeg jobber med dem. Jeg driver et av de lengst levende firmaene som jobber med barn og unge; Fotball for Kids.
Når det gjelder skolen må igjen selvoppfatninge n deres styrkes, og det må benyttes en bedre pedagogisk tilnærming. De som underviser disse barn og ungdommene var ikke de med dysleksi, angst, lærevansker og lav motivasjon. Det er mulig å få de svakeste til å ta igjen mesteparten av det tapte, og når man bruker riktig pedagogikk og lederskap får disse barn og unge en voldsom respekt for deg. Her må folk bevise en metodikk som fungerer, og jeg har summert noen gode tilnærminger i to artikler. Jeg håper virkelig at dere tar kontakt slik at vi kan skape bedre historier enn de som dessverre skapes alt for ofte nå.
Barn og unge med psykiske vansker, lese-, skrive- og generelle lærevansker er generelt dårlig ivaretatt, og under en krise, veit vi at dette negative trekket forsterkes. Men det er ikke pandemien som er hovedproblemet; problemet var der før pandemien, også.
Jeg håper undersøkelsene revisjonen skal gjennomføre, også vil baseres på samtaler med barn og unge, foreldre og lærere
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.