Barn og Unge
Oslo-barnevernet: Krevende ungdommer
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert mandag 20. september 2021 03:58

I siste møte i Oslo kommunes kontrollutvalg tok jeg opp Oslo-barnevernet.
Utgangspunktet var Aftenpostens oppslag 19. juli under overskriften "Statsforvalteren: Det ser ikke ut til at barnevernet har lykkes i sitt arbeid med de to brødrene." Og i ingressen til en av sine artikler skrev avisa: " Han ble kjørt rundt av ansatte fra barnevernsinstitusjonen. Med seg hadde 16-åringen machete og øks."
Kontrollutvalget var enig med meg i at det var grunn til å sjekke ut nærmere hvordan Oslo-barnevernet stiller opp overfor ungdom som dette. Eller som det står i Kontrollutvalgets protokoll:
"Kontrollutvalget besluttet å innhente notat fra byrådet om driftsrammer (herunder grensesetting), dimensjonering, ansvar m.v. hva gjelder Oslo-barnevernets arbeid med sterkt hjelpetrengende barn og unge med til dels kriminell adferd."
Jeg ønsker å gå nærmere inn i denne problemstillingen. Kommentarer og innspill er derfor velkomne.
Kommentarer
Desse barna har et tydelig behov for behandling av sine adferdsvansker, og først og fremst behov for trygghet og stabilitet.
Min påstand er at barnevernet trenger ikke mer penger. Derimot trengs mer reell hjelp på brukernes premisser. Så lenge kontroll, påføring av redsel og hjelp blandes skal det mye til oppnå gode resultater. I tillegg skyves familieterapeut er med god kompetanse i endringsarbeid vekk. Jeg har sett stygge eksempler på det.
I sum er det en motstand i store deler av barnevern mot fornuftige endringer.
Et barnehagebarn kan slå, men når man er ferdig med barnehagen, så vet man at det ikke er lov å slå. Når de vet at det er galt, så er det logisk at det bør få en konsekvens. Kanskje ikke akkurat fengsel, sa hun, men noe tilsvarende for ungdom.
Min kommentar er at disse ungdommene trenger noen som kan bygge dem opp fra grunnen av. Man må skjønne at det er et langsiktig arbeid. Det er ikke bare å sette på et plaster, så er problemet løst. Mange av disse ungdommene har kanskje manglet gode rollemodeller, mange har relasjonstraume r eller har opplevd omsorgssvikt i en eller annen form. De må tas bort fra det ungdomsmiljøet de er i, og starte forfra med traumebasert omsorg og klare rammer.
Lovlydig ungdom har krav på trygge arenaer hvor de kan møte andre ungdom uten å frykte å bli utsatt for vold. Ungdomsklubbene i byen er i liten grad tilpasset aldersgruppen 16-18 år. Denne alderen er en overgangsfase i livet som er veldig sårbar. De som har glemt hvordan det er å være ungdom kan for eksempel se NRK serien Rådebank. Jeg håper Oslo kommune styrker tilbudene til de eldste barna (16-18 år), og lager trygge arenaer hvor ungdom kan møtes under trygge rammer og uten frykt for å bli utsatt for vold.
Nå er jeg leder for Natteravnene Norge Oslo sentrum gruppa. Jeg har vært på mange Roundtable møter i Søndre Nordstrand og mye bra er gjort for ungdommen og mange penger er brukt på å skape møteplasser.
Dette har helt klart hjulpet slik at færre har kommet gale veier i livet. Når det gjelder de som faller utenfor og havner i gale miljøer hjelper det ikke med mer penger. Vi kan ikke kjøpe moral ei heller sjelefred.
Skal nevne noe av det de unge sier til meg. En grunn er trangboddhet. De orker ikke å være hjemme med mindre søsken som bråker og leker når de skal gjøre lekser eller vil ha litt alenetid som er viktig for ettertanke. De trekker ut og blir et lett bytte for eldre ungdommer som er ute og rekrutterer. Da noen ikke har egne forbilder hjemme blir disse ungdommene et nytt forbilde. Tøffe gutter som gjør som de vil. Noen tjener 1500 kroner for diverse tjenester i uka som er mye mer enn de lommepengene de får hjemme. Når jeg spør hva de vil bli når de blir stor sier de; NAVE. Kanskje på fleip. Håper det??
siste jeg hørte fra en ungdom da jeg spurte hvorfor 12 til 15 åringer fikk være ute på natta var at de truet foreldrene med å ringe barnevernet å si at de blir slått hjemme. Selv om foreldrene ikke kan lese Norsk vet de hva barnevernet er og blir redde.
Hva skal man gjøre?
1. Jeg tror vi må forebygge mer i 6 og 7 trinn om konsekvenser og valg så de kan lære hva det vil si å ta ansvar.
2. Foreldre må på kurs og lære Norsk.
3. Sinnemestringsk urs. Mange av barna har sinneproblemer og lærerne er oppgitt. De hører stadig, Ikke ta på meg. Ikke snakk til meg. Lærerne blir slått og sparket til stadighet. Dette må slutte.
4. Vi må slutte og skjule hvor stort problemet er.
5. Vi må slutte å gjøre det samme år etter år og tro at vi får et annet sluttresultat. Vi har ingen flere unge å miste til rus og kriminalitet.
6. Foreldrene er de beste forebyggerne i sitt nærmiljø. De kjenner de unge og de unge kjenner dem. Enten møter de mammaen til Kari eller pappaen til Ali. De har relasjoner til hverandre. Derfor har Natteravnene i sentrum jobbet mye med å starte Dagravngrupper i og etter skoletid. På Grünerløkka har vi nå startet 8 grupper sammen med Saltokoordinato r, skolene, utekontakter og Politi.
Med de nye og sterke narkotiske stoffene kommer vi til å få mange "løse kanoner" i fremtiden som går rundt som levende trykkokere der sikkerhetsventi len ikke virker. Jeg har satt meg godt inn i utviklingen på rusfeltet og jeg tror ikke det bare er eldrebølgen som kommer i slutten av 2020 tallet. Rusbølgen kommer også hvis vi ikke gjør noe nå.
Håper mine synspunkter og erfaringer kan hjelpe. Bare ta kontakt.
Med vennlig hilsen
Egil Paulsen
Leder
Natteravnene i Oslo sentrum
Nylig sa en 12-åring under barnevernets omsorg dette etter å ha tent på boligen: «Ingen høre meg når eg rope eller seie ka som e viktig for meg, men de ser ihvertfall ka eg gjør. Det skrive de ned!» Det er ganske dramatisk å måtte ty til ildspåsettelse for å bli hørt. Mye handler om hvordan ungdommen blir møtt.
Det er grusomt å se barn og ungdom bli lagt i belter, tvangsmedisiner t, bli lagt brutalt i bakken av politi og påført håndjern.
Nylig ble en 12-åring fraktet fra Stavanger til Toten av politi og barnevern i et slags bur i en politibil uten sikkerhetssele på! Han hadde håndjern på da han dro. Han skulle flytte for 8. gang på to år! Jeg hadde ikke trodd det om jeg ikke hadde fått dokumentasjon, og jeg har nå hørt fra folk som jobber i systemet at dette heller ikke er uvanlig å gjøre mot ungdom. Hva er det vi driver med??? Stavanger til Toten er veldig mange timer. Om foreldre kjører vanlig bil uten å sikre barna, kalles det omsorgssvikt. Og det om det så kun er snakk om fem minutter. Hva man ville kalt det om man puttet barnet i hundebur, vet jeg sannelig ikke. Tortur? Jeg fatter ikke hvordan man får seg til det. Det er ikke rart at ungdom utagerer når de blir møtt slik. Selv en hund blir behandlet bedre, sa guttungen. Etter kun få timer rømte han fra institusjonen og hjem til mora og søsknene.
Jeg leste innleggene på bloggen din, Ivar Johansen, og jeg synes du har fått mange gode innspill der. Spør gjerne ungdommen om innspill også.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.