Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 19. mars 2008 12:43

Barne- og ungdomspsykiatriens  dyktige fagfolk gjør en formidabel jobb. Lenge har de  advart Oslos politiske ledelse, som har nektet å akseptere barne- og ungdomspsykiatriens beskrivelse av situasjonen, skriver Ivar Johansen.

Barne- og ungdomspsykiatrien forsømmes

Av Ivar Johansen, SV’s bystyregruppe i Oslo

Barne- og ungdomspsykiatriens  dyktige fagfolk gjør en formidabel jobb. Lenge har de  advart Oslos politiske ledelse, som har nektet å akseptere barne- og ungdomspsykiatriens beskrivelse av situasjonen. Som for eksempel da bystyret i 1997 behandlet «Plan for barne- og ungdomspsykiatrien i Oslo 1997- 2000».  Under skarpe protester fra fagetaten inviterte Høyrebyrådet bystyret til å fatte følgende vedtak: «Oslo kommune har en tilfredsstillende dekningsgrad for polikliniske tjenester og fullverdig tiltakskjede for institusjonstjenesten, med unntak av klinikkplasser for ungdom».

To år senere bekrefter lederen for Oslos barne- og ungdomspsykiatri at sterkt hjelpetrengende ikke får hjelp: «- Ventetiden for de fleste er lang, minst et halvt år. Mange familier føler seg oppgitte og maktesløse når de ikke får hjelp, og det beklager vi selvfølgelig. Vi skiller klart mellom de som har alarmerende tilstand, og de med depresjoner, tristhet og adferdsproblemer av mindre alvorlig grad» Ved årsskiftet sto 126 pasienter på venteliste.

Det et tankekors at bystyrets flertall nekter å lytte til fagfolk som med bred penn sier at sterkt hjelpetrengende barn- og unge ikke kan gis tilstrekkelig helsehjelp. Ved behandlingen av psykiatriplanen i 1997 slo bystyrets flertall bombastisk fast at de «forutsetter av dekningsgraden innenfor barne- og ungdomspsykiatrien er tilfredsstillende».  Dette turde de si samtidig som f.eks. psykiatrien kunne fortelle om at betydelig antall barn i Oslo-skolen fra krigsherjede områder, barn med store psykiske skader, og mye ubearbeidet sorg og fortvilelse inni seg; «De er et lett bytte for gjenger. Kriminalitet, skolevansker, narkotikaproblemer og depresjoner kan være konsekvenser av at barna ikke får den hjelpen de trenger», uttalte barnepsykologer.

De politikere som ikke tar konsekvenser av slike advarsler om  et utilstrekkelig hjelpeapparat får samtidig at sterkt medansvar for det som de siste uker er beskrevet som en tiltagende voldssituasjon blant innvandrerungdom i hovedstaden. «Vi skal gjøre det viktigste først», sier Høyrebyrådet. Det er da svært underlig at  sterkt hjelpetrengende barn og unge ikke gis tilstrekkelig helsehjelp.

(trykt Aftenpostens aftennumer 8. april 1999)