Barn og Unge

Bekymringsfulle bydelskutt

Det er bekymringsfullt når bydelene stadig oftere forteller at de som en konsekvens av bystyreflertallets omlegging av betalingsordningene innenfor barnevern - og for så vidt også rus - ikke tar hensyn til hvilket tiltak som mer til barnets beste, men legger opp det nestbeste eller tredjer beste. I situasjoner hvor barnet egentlig burde få den spisskompetanse en plass på barnevernsinstitusjon med særskilt spisskompetanse og tett bemanning kunne gi, blir barnet - av kortsiktige budsjetthensyn - i stedet avspist med forsterkede - men ikke tilstrekkelige - forsterkingstiltak i hjemmet, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Bekymringsfulle bydelskutt

Av Ivar Johansen, bystyremedlem for SV


Når hele 17 av 25 bydeler varsler at de ikke klarer å holde budsjettet er det dramatisk.  Avvikende er betydelige, med en sprekk på hele 22 millioner på Søndre Nordstrand, 15 millioner på Sagene/Torshov og 11 millioner på Hellerud.

Flere bydelsdirektører varsler sine bydelsutvalg om at de ikke er i stand til å fremme justeringsforslag som bringer bydelene i balanse. Kostnadene er skåret inn til beinet.

Og hva skal en bydel da gjøre når den plutselig får 2 såkalte ferdigbehandlede personer med psykiske lidelser som er så tunge at de krever heldøgnsbemanning og et årsbudsjett på 7 millioner kroner, eller plutselig får et barnevernsvedtak om plassering av barna i en familie med 4 barn. En bydel har ikke sjans til å ha budsjettmessig beredskap for slike situasjoner. Dette er lovpålagte tiltak hvor bydelene ikke har noe valg. Takstameteret tikker, enten en vil eller ikke.

Det er bekymringsfullt når bydelene stadig oftere forteller at de som en konsekvens av bystyreflertallets omlegging av betalingsordningene innenfor barnevern - og for så vidt også rus - ikke tar hensyn til hvilket tiltak som mer til barnets beste, men legger opp det nestbeste eller tredjer beste. I situasjoner hvor barnet egentlig burde få den spisskompetanse en plass på barnevernsinstitusjon med særskilt spisskompetanse og tett bemanning kunne gi, blir barnet - av kortsiktige budsjetthensyn - i stedet avspist med forsterkede - men ikke tilstrekkelige - forsterkingstiltak i hjemmet.

På sikt vil dette bli svært kostbart for kommunen. Dette er kostnader som vil komme tilbake til kommunen i fullt monn om noen år ved barn og unge som er utsatt for offentlig omsorgssvikt.

Et av svarene på dette er, så langt SV kan se det, at vi går tilbake til at institusjonsplasser i så vel barnevern som rus gis en toppfinansiering i kommunebudsjettet sentralt, slik at bydelene i større grad kan legge vekt på hva som faglig sett er det beste tilbudet for vedkommende, og ikke - som i dag - i så avgjørende grad i stedet innta blåruss og kremmerrollen.

Det som jeg synes er ille opp i dette er at dette er bevisste valg fra bystyreflertallets side. De prioriterer skattelettelser framfor å sikre helt grunnleggende omsorgstiltak for barn og unge. Derfor er det grunn til å si; tilgi dem ikke for de vet hva de gjør.

(Aftenposten 9. juli 2003)

You have no rights to post comments